Rekordmange henrettelser i Iran

Menneskerettighetsforkjemper: – Norge og Vesten bruker menneskerettigheter som politiske våpen

Mens verden jubler for atomavtalen, har Iran så langt i 2015 henrettet det høyeste antall av fanger på mange år.

Så langt i 2015 har 694 mennesker blitt henrettet i Iran, noe som er omtrent like mange som i hele fjor. Det antas at flere tusen sitter på dødsceller.

Dette kommer frem i en ny rapport utarbeidet av Amnesty International.

– Hvis de iranske myndighetene fortsetter i denne hastigheten, kommer vi til å se over 1000 henrettede i løpet av året, sier Said Boumedouha, leder av Amnesty Internationals program for Midtøsten og Nord-Afrika.

Skjer det, vil det være det høyeste antallet siden 1989.

Henretter forholdsvis flest i verden

På verdensbasis er det bare Kina som henretter flere enn Iran. Likevel er det regimet i Teheran som henretter flest mennesker i forhold til befolkningstallet.

Amnesty International vektlegger i rapporten at dødsstraffer i Iran er spesielt foruroligende gitt rettsystemets «komplette mangel på uavhengighet og upartiskhet».

Grunnen til årets drastiske økning i bruken av dødsstraff er uklar, men flertallet av de henrettede ble dømt på grunn av narkotikaforbrytelser.

Irans antinarkotika-lover gir dødsstraff for smugling av mer enn 30 gram heroin, morfin eller kokain.

Les også: Iran henrettet Saman (22) tross internasjonale protester

Blant de henrettede i Iran er også medlemmer av etniske og religiøse minoriteter, dømt for «fiendskap mot Gud» og «korrupsjon på jorden». Blant disse er også kurdiske politiske fanger og sunnimuslimer.

Mahmood Amiry-Moghaddam er professor ved Universitetet i Oslo og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights i Norge.

Han forteller om en voldsom eskalering i antall utførte henrettelser den siste tiden, spesielt i ukene før fastemåneden Ramadan.

– I den første halvdelen av juni ble det i snitt henrettet en person annenhver time, sier Amiry-Moghaddam til VG.

– Vesten sitter stille

Alt dette skjer mens Vesten, med USA i spissen, over lengre tid har forhandlet frem en atomavtale med Teheran-regimet. Bruken av dødsstraff i Iran har steget i flere år, men særdeles mye siden den moderate presidenten Hassan Rouhani ble valgt i juni 2013.

– Det er et stort paradoks at man samtidig med atomavtalen ser de verste henrettelsesstatistikkene på to tiår, sier Mahmood Amiry-Moghaddam.

Les også: Dette må du vite om atomstriden med Iran

Han hevder Vesten har vist unnfallenhet i sine reaksjoner overfor prestestyret, helt siden dialogen om atomavtalen ble innledet.

– Presset på iranske myndigheter har vært fraværende. Dette sender helt feil signaler til myndigheter som har vist seg å bøye etter internasjonalt press, sier Amiry-Moghaddam.

Den norsk-iranske menneskerettighetsforkjemperen mener de internasjonale protestene mot dødsstraff var langt flere og tydeligere mot den kontroversielle forrige presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som var svært fiendtlig innstilt til Vesten.

– Når forholdet mellom Vesten og Iran har vært dårlig, har man protestert høylytt på menneskerettighetsbruddene i landet. Når forholdet nå er bedre enn på lenge, er det derimot stillere. Men realiteten er at det henrettes langt flere mennesker i dag enn under Ahmadinejad, sier han.

Han mener også Norge viser en dobbeltmoral i relasjonen med Iran.

– Det blir sagt at Norge ikke inngår kompromisser i møte med menneskerettigheter. Men i Iran gjelder tydeligvis ikke dette. Også vi bruker menneskerettigheter som et politisk våpen når det passer oss, sier Amiry-Moghaddam.

Flere norske selskaper har i lys av atomavtalen og de mulige sanksjonslettelsene, snust på det iranske markedet.

Amiry-Moghaddam mener det må stilles betingelser for å drive økonomisk virksomhet i landet.

– Vi må sette noen betingelser på menneskerettigheter. Særlig når det handler om dødsstraff, sier han.

– Svært bekymrende

Utenriksminister Børge Brende (H) mener kritikken fra Amiry-Moghaddam er uberettiget.

– Regjeringen, i likhet med FN og en rekke andre land, er svært bekymret over den generelle menneskerettighetssituasjonen i Iran. Senest i FNs menneskerettighetsråd denne måneden tok Norge opp dødsstraff i Iran, og spesielt henrettelser av mindreårige. Jeg er veldig bekymret over at bruken av dødsstraff er økende, sier Børge Brende til VG.

– Vil det bli mer krevende for Norge å stille krav til Iran hva gjelder bruken av dødsstraff, nå som en atomavtale er inngått og norske selskaper planlegger retur til landet?

– Nei, atomavtalen vil ikke endre Norges menneskerettighetsengasjement overfor Iran. Norge har også sluttet opp om EUs restriktive tiltak relatert til menneskerettighetssituasjonen i Iran, som ikke er tilknyttet atomavtalen, sier Brende.

VG har forsøkt å få en kommentar fra Irans ambassade i Norge til denne saken uten å lykkes.