Oljefondet har økt investeringene i Israel

Fredag meldte israelske medier at oljefondet skal gjennomgå investeringer i ulovlige israelske bosetninger. Påstandene avvises av Norges bank – som derimot har økt investeringene.

Ifølge den israelske avisen Haaretz skal oljefondet gjennomgå alle sine investeringer i Israel for å sikre at de ikke finansierer virksomhet eller bosetninger i de okkuperte palestinske områdene.

Avisen var blant flere medier som siterte til offisielle, men anonyme, israelske kilder.

Statens pensjonsfond Utland – bedre kjent som oljefondet – forvaltes av Norges bank. Fungerende kommunikasjonsdirektør Marthe Skaar avviser påstandene:

– Dette kan jeg avkrefte. Det er ikke publisert noen ny informasjon fra vår side. Slike beslutninger skjer uansett som følge av tilrådninger fra Etikkrådet, sier hun til NTB.

Etikkrådet vurderer oljefondets investeringer og gir anbefalinger til styret i Norges bank. Rådet er oppnevnt av regjeringen.

Øker investeringene

Ifølge en gjennomgang fra NTB investerer oljefondet nå i 42 selskaper knyttet til bosetningene. Det er 15 flere enn i 2020 – da nyhetsbyrået gjorde en lignende gjennomgang.

FNs sikkerhetsråd har tidligere fastslått at de israelske bosetningene i okkuperte palestinske områder er ulovlige og i strid med folkeretten.

I 2018 utarbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter en «svarteliste» over selskap med virksomhet i eller tilknytning til bosetningene. 112 selskap – hvorav de fleste er basert i Israel – er ført opp på listen.

Det er denne listen NTB har tatt utgangspunkt i. Med 42 selskaper investerer oljefondet i hvert tredje selskap på FNs svarteliste.

Det finnes foreløpig ikke en oversikt over oljefondets investeringer ved utløpet av 2022.

I 2021 besluttet oljefondet å trekke seg ut av tre selskap som følge av virksomhet i Israels ulovlige bosetninger: Ashtrom Group, Mivne Real Estate og Shapir Engineering and Industry.

Ved inngangen til 2022 hadde fondet imidlertid fortsatt investeringer i Ashtrom og Shapir. Ifølge sin egen oversikt har ikke fondet trukket seg ut av flere slike selskap i inneværende år.

– Ikke grunnlag for utelukkelse

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit er blant medlemmene i Etikkrådet. I 2020 understreket hun at virksomhet i israelske bosetninger etter rådets syn i seg selv ikke gir grunn til utelukkelse – heller ikke om selskapene står på FNs svarteliste.

– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, sa hun til NTB den gang.

– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende.

LO: – Svært problematisk

LO og internasjonal fagbevegelse engasjerer seg sterkt i saken. I en nylig rapport ble det konstatert at oljefondet nok en gang topper lista over europeiske finansinstitusjoner som investerer i selskap med tilknytning til israelske bosetninger.

Oljefondet eier blant annet aksjer for 4,5 milliarder kroner i fem israelske banker som er med på å finansiere byggevirksomhet i bosetningene.

– Det er svært problematisk at oljefondet, som forvalter fellesskapets penger, fortsetter å investere i banker som finansierer bygging av bosetninger på okkupert palestinsk land, sa LOs nestleder Steinar Krogstad til Fri Fagbevegelse tidligere i måneden.