Kvinnedagen i Kabul: − Det føles grusomt
Afghanske kvinner stenges ute fra samfunnet, men et fåtall samles for å markere 8. mars. VG kan ikke skrive hvem de er. Det er for farlig.
– Det føles grusomt at jeg ikke kan bruke mitt eget navn, når jeg snakker med deg. At jeg ikke kan heve stemmen og si det jeg mener offentlig, forteller en kvinnelige leder til VG på telefon fra Kabul.
– Men kvinneaktivister er blitt drept i sine egne hjem midt på natten, utdyper hun.
Vi begynner intervjuet med en videosamtale. De fire kvinnelige lederne hilser, forteller hvem de og hva de jobber med. Når de skal sende VG et bilde, tar de ansiktsmaskene på.
VG vet hvem de er, men vi kan ikke skrive navnene.
Så utsatt er kvinner blitt i Taliban-styrte Afghanistan.
– Veldig smertefullt
Kvinnene er samlet ved hovedkvarteret til den norske organisasjonen Afghanistankomiteen, der de har lederverv innen administrasjon og ulike hjelpeprogrammer.
Men egentlig skal de ikke dra på jobb, krever Taliban.
– Bare ved å sitte hjemme hos oss selv og ikke si eller mene noen ting, er man trygg som kvinne i Afghanistan, sier den afghanske kvinnelige lederen.
En annen av kvinnene sier at hun tidligere deltok i offisielle markeringer av kvinnedagen med stolthet. Før islamistgruppen Taliban tok makten, kunne afghanske kvinner føle seg selvstendige og verdifulle, forteller hun.
– Det er veldig smertefullt at vi stenges ute fra samfunnet. Vi sitter hjemme og venter på neste beslutning som vi må lide under, forteller hun.
En annen kvinnelig leder forteller at kvinner i Afghanistan ikke en gang kan være sammen i offentlige parker.
– Vi kan ikke en gang gå en tur sammen ute, sier hun.
En av kvinnene forklarer at det knapt finnes noen samlingspunkter for afghanske kvinner.
– Det er veldig fint å samles og snakke sammen akkurat i dag, men det er egentlig ikke tillatt å dra på jobb. Det er mange kvinner som ikke kan samles utenfor egen familie i det hele tatt, forklarer hun.
– Vi nektes også å skrive hva vi mener på sosiale medier. Å delta i demonstrasjoner for kvinners rettigheter er veldig farlig.
Strammer inn
I slutten av desember kom Taliban med tidenes verste julegave til afghanske kvinner: En religiøs bestemmelse fra bevegelsens øverste leder førte til at afghanske kvinner ble nektet høyere utdanning.
Det kom på toppen av at jenter på ungdomsskolen er blitt nektet skolegang helt siden Taliban tok tilbake makten høsten 2021.
Taliban nekter kvinner å jobbe, også hvis de jobber for internasjonale organisasjoner.
Dette er status nå: Jenter opp til 6. klasse får fortsatt gå på skolen, og kvinner får fortsatt lov til å gå ut og handle mat. Nesten alle andre rettigheter er tatt fra dem.
Afghanistankomiteen har som prinsipp at de kan ikke drive prosjekter kun for gutter og menn. Jenter og kvinner må få delta.
Organisasjonen har klart å fortsette å utdanne kvinner. Det er mulig fordi Taliban har gitt et unntak for helsesektoren, der kvinner både for jobbe, og få og gi undervisning og opplæring.
I tillegg gis det lokale tillatelser og unntak.
– Lokale ledere ønsker å gi unntak for kvinner som jobber i humanitær sektor, forteller generalsekretær i Afghanistankomiteen, Liv Kjølseth.
Men temaet er så omstridt, at hun ikke kan fortelle i hvilke provinser det gjelder.
Åsne Seierstad om Afghanistan: – Det er hjerterått
Påtvunget hjemmekontor
I januar var det et håp om at splittelse innad i Taliban, mellom den svært konservative religiøse ledelsen i Kandahar og den noe mer moderate regjeringen i Kabul, skulle føre til at noen av påbudene som rammer kvinner skulle trekkes tilbake.
Det har ikke skjedd.
– Dessverre har vi sett en ytterligere innstramming i kvinners rettigheter. De mest konservative i Kandahar har styrket sin makt, forklarer Kjølseth.
Kjølseth viser til to konkrete eksempler: Nylig vedtok Taliban at skilsmisser som kvinner har fremmet anses som ugyldige og kan straffes.
Og i forrige uke ble all bruk av prevensjon forbudt.
Det er Talibans øverste leder, Haibatullah Akhundzada, som anses som den mest ytterliggående i tolkningen av islamsk lovgiving (sharia).
En av kvinnene i Kabul som VG snakker med, var aktiv i organisasjonsarbeid også da Taliban styrte på 1990-tallet.
– Den gang måtte man gå på jobb i burka, og man fryktet å bli avstraffet med vold. Nå er det i ferd med å bli minst like ille, vi får ikke gå på jobb en gang.
Afghanistankomiteen har lagt til rette for at kvinner i administrasjonen kan ha hjemmekontor.
– Men selv hvis de har internett så er det mange som bare har strøm deler av dagen, kanskje så lite som en halvtime, forklarer Elise Svarstad, internasjonal prosjektdirektør.
Mest undertrykt
Afghanistan er nå det landet i verden der kvinner er mest undertrykt, fastslår lederen for FNs virksomhet landet, melder NTB.
Roza Otunbajeva er FNs spesialutsending til Afghanistan og leder FN-oppdraget UNAMA. Hun mener at Taliban har gjort landet til verdens verste når det kommer til kvinners rettigheter.
– Det har vært smertefullt å være vitne til de metodiske, veloverveide og systematiske forsøkene på å presse afghanske kvinner og jenter ut av den offentlige sfæren, sier hun i en uttalelse i forbindelse med 8. mars.
