PÅ TALEFOT: Presidentene Barack Obama og Vladimir Putin pratet sammen før G20-møtet i Tyrkia 16. november. Noe samarbeid i kampen mot IS har de likevel ikke blitt enige om. Foto: Kayhan Ozer , Afp

Derfor samarbeider ikke Vesten og Russland om krigen mot IS

Russland og Vesten har begge trappet opp sin innsats i krigen mot IS, men et samarbeid ligger milevis unna.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Krigen mot Islamsk stat (IS) har pågått i halvannet år, og ser ikke ut til å gi seg på lang tid ennå. IS kontrollerer i øyeblikket mellom 23 og 25 provinser (ulike kilder opererer med ulike tall) hovedsakelig i Syria og Irak, men også i Nigeria, Libya og Jordan.

Ulike motiver for IS-krig

De to viktigste aktørene utenfor krigsområdene er Russland og Vesten. Begge parter ønsker å bekjempe IS, men motivene deres er ulike.

NATO-sjef Stoltenberg: – Russisk bombing styrker IS

Russland-ekspert Geir Flikke og USA-ekspert Jan Arild Snoen er enige om at Putin forsøker å gjenskape Russland som en stormakt. For å få til det, er det viktig å beholde de gode båndene til Syria og det sittende Assad-regimet. USA, på sin side, ønsker å fjerne Assad-regimet, og støtter derfor flere opposisjonsgrupper.

– Russlands fremste mål er ikke å ødelegge IS, men å beskytte Assad-regimet. Russland slår derfor i stor grad ned på andre militære grupper enn IS; grupper som ofte er støttet av USA, forklarer Snoen.

– En mulig byttehandel

Til tross for de ulike motivene skulle en tro det kunne være mulig for Russland og Vesten å samkjøre sine angrep mot IS som en felles fiende. Hinderet for et slikt samarbeid er russisk realpolitikk, mener Snoen.

– Alle konflikter må ses som en slags pakke, der både Russlands innblanding i Ukraina og atomprogrammet i Iran inngår, sier han.

Også på dette punktet får Snoen støtte fra Russland-ekspert Flikke.

– Russland har gått militært til verks mot et naboland, og ser på den innsatsen som en mulig byttehandel mot at andre aktører for eksempel kan godta deres dominans i Ukraina, sier Flikke.

Oversikt: Slik er krigen verden må løse

Ingen av de to ekspertene tror at USA eller andre vestlige land vil gå med på en slik måte å forhandle på, og ser det derfor som svært lite sannsynlig at et samarbeid vil komme i havn.

RUSSLAND-EKSPERT: Geir Flikke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, mener russisk realpolitikk er mye av grunnen til at det ikke har blitt noe samarbeid med Vesten. Foto: Univeritetet i Oslo ,

Flere motstridende interesser

Som Syrias naboland og Nato-medlem, har også Tyrkia involvert seg i kampen mot IS. Det gjør de blant annet ved å stille flybasen Incirlik til disposisjon for amerikanske flystyrker.

Samtidig kjemper Tyrkia mot opprettelsen av en kurdisk stat på tyrkisk territorium. Det strider imot Vestens interesser, ettersom kurderne er Vestens mest effektive allierte i kampen mot IS.

Les også: IS tjener på tyrkisk krig mot PKK

Tyrkia er likevel å regne som et vestlig alliert land, og forholdet mellom Vesten og Russland ble derfor ytterligere forverret da et russisk kampfly ble skutt ned av tyrkiske myndigheter.

Utviklingen videre

I dag er det kun USA og Frankrike av de vestlige landene som bomber i Syria. I Storbritannia vil de snart avgjøre om også de skal utvide kampen mot terror til også å gjelde i syriske områder.

Å gå inn med styrker på bakkenivå virker på nåværende tidspunkt ikke aktuelt. USAs president Barack Obama har sagt klart nei til å bli værende i landet over tid, men ved noen anledninger har amerikanske spesialstyrker likevel gått inn med små grupper i målrettede operasjoner.

Denne holdningen kan forandre seg etter presidentvalget i 2016, uansett hvem som vinner.

– Hvis Hillary Clinton blir president, forventer de fleste at hun vil plassere USA mer i lederrollen igjen enn det Obama har gjort. Hun vil nok ikke være like kategorisk imot å gå inn med bakkestyrker, sier Snoen.

Hvis republikanerne vinner valget, for eksempel ved Marco Rubio eller Jeb Bush, blir endringene mye større, skal vi tro USA-eksperten.

– Rubio vil i større grad være villig til å risikere penger og amerikanske soldaters liv i kampen mot IS.

USA-EKSPERT: Jan Arild Snoen ser ingen snarlig løsning på krigen i Syria og Irak. Foto: Minerva ,

Tre mulige utfall

Ifølge Jan Arild Snoen vil det ta år, kanskje tiår, før det kan bli fred i Syria og Irak. Dersom IS bekjempes, ser han flere mulige scenarioer.

– Drømmescenarioet for Vesten er at IS bekjempes og Assad-regimet forsvinner. Da vil man forsøke å få til en ordentlig maktdeling og et slags demokrati, sier han.

Et annen mulig utfall er at IS forsvinner, men Assad-regimet forblir.

– Da vil USA ha enda bedre grunner til å fortsette kampen mot Assad. I et slikt tilfelle har det vært snakk om å dele Syria. Det virker for meg som en urealistisk løsning, fordi det ikke er mulig å trekke noen logisk grense mellom de etniske og religiøse gruppene i landet, sier han.

Omringet av fiender: Folkegruppen Tyrkia og Russland krangler om

Det tredje Snoen foreslår som en mulighet, er at Russland lykkes med å fjerne alle IS sine rivaler i kampen mot Assad. Det vil være et godt scenario for Russland, mener Snoen.

– Da får vi en kamp mellom IS og Assad-regimet, og de vestlige landene har ikke lenger noen å kjempe på lag med, forklarer han.

Kina: – Lover å straffe IS

For en drøy uke siden gikk IS ut med opplysninger om at de har henrettet både et norsk og et kinesisk gissel. I kjølvannet av de grusomme handlingene, lovet Kinas president Xi Jinping at IS ikke ville slippe ustraffet unna. Noen direkte kamphandlinger fra den asiatiske stormakten har vi så langt ikke sett.

– Kina er veldig restriktive med å blande seg inn i konflikter utenfor egne landegrenser. De har dessuten ingen baser i området, og dermed svært begrensede muligheter til å bidra med noe annet enn indirekte støtte, forklarer Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Kina-forsker i NUPI.

Det er likevel nylig besluttet at Kina vil bidra til FN-styrkene, forteller forskeren.

– Under et FN-banner er det lettere å forestille seg bidrag fra kinesisk personell.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder