TEHERAN: En motorsykkel i full fyr, i forbindelse med demonstrasjoner i Teheran den 10. oktober.

De topper drapsstatistikken i Iran: − Klassisk rasisme

Selv om de bare utgjør rundt to prosent av befolkningen, tilhører en stor del av de drepte i Iran den undertrykte minoriteten balutsjere (baluchere). Myndighetene utnytter muligens situasjonen, sier ekspert.

Publisert:

I september døde Mahsa Amini (22), etter å ha kollapset i politiets varetekt tre dager tidligere. Hun ble arrestert for «feil» bruk av hijab.

Familien og rettighetsaktivister hevder Amini fikk påført dødelige slag i hodet av politiet, noe tjenestemenn benekter.

Kort tid senere tok folk til gatene i Iran og verden over, for å demonstrere mot de totalitære styresmaktene.

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har dokumentert 160 drap i Iran i regi av styresmaktene fra 30. september til 10. november. 100 av de drepte var balutsjere.

– Vi har grunn til å tro at det reelle tallet er mye høyere, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord, til VG.

Den 22. november melder menneskerettsgruppen Iran Human Rights at 416 mennesker har blitt drept av sikkerhetsstyrker siden protestenes begynnelse, blant dem 51 barn og 27 kvinner.

Av de 416 drepte befant 126 seg i provinsen Sistan og Balutsjistan, hvor det balutsjiske folket utgjør majoriteten av befolkningen.

EU melder den 24. november at totalt 14.000 mennesker er pågrepet i iranske demonstrasjoner.

VG har også skrevet om at kurdere angripes i Iran og Tyrkia samtidig.

Ekstra brutale i balutsjiske områder

– Vi ser at andelen balutsjere som blir drept er uproporsjonalt i forhold til befolkningen. Dette ser vi alltid om det er snakk om demonstrasjoner eller dødsstraff, noe som også gjelder kurdere, sier Folkvord.

Han forteller at sikkerhetsstyrkene har blitt beordret til å slå nådeløst ned på demonstrasjonene.

– I balutsjiske områder har myndighetene vært ekstra brutale og raskt ute med å bruke dødelig makt, sier Folkvord.

MENNESKERETTIGHETER: Politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord, sier at de har grunn til å tro at antall drepte i Iran er mye større enn de har dokumentert.

Marianne Hafnor Bøe er professor ved Universitetet i Stavanger, og følger Iran tett. Hun tror myndighetene er hardest i de balutsjiske områdene fordi de frykter at demonstrasjonene skal spre seg og knyttes til en frigjøringskamp.

– Tror du iranske myndigheter kan benytte situasjonen til å «kvitte seg med» balutsjerne?

– Jeg tror dessverre det kan være rett. Dette er en anledning til å kneble denne delen av befolkningen, svarer Bøe.

DISKRIMINERING: Professor ved Universitetet i Stavanger, Marianne Hafnor Bøe, forteller at balutsjere har vært undertrykt gjennom hele den moderne historien.

Undertrykkelse

Bøe forklarer at balutsjere typisk kommer fra lavere sosiale klasser og fattige områder.

– Dette er områder i Iran vi hører lite fra, sier Bøe.

– Balutsjere har vært utsatt for undertrykkelse gjennom hele den moderne historien. Iranske styresmakter liker å presentere Iran som en persisk og shia-islamsk stat, men tilfellet er at nesten halvparten av befolkningen tilhører etniske eller religiøse minoriteter.

Videre sier Bøe at alle minoritetene i Iran opplever diskriminering i form av at deres språk, kultur og religion ikke anerkjennes.

– Et godt eksempel er at Amini, som var kurder, egentlig het Jina, men kurdiske eller balutsjiske navn får ikke stå i de offentlige papirene. Det er også diskriminering når det gjelder politisk representasjon, og i ansettelsesprosesser kan man prioritere bort de med etnisk minoritetsbakgrunn, sier Bøe.

– Det er mye klassisk rasisme – man ser på minoriteter som en fiende, sier Folkvord i Amnesty.

ROMA: Situasjonen i Iran har fått internasjonal oppmerksomhet. Her er demonstranter i Roma den 29. oktober.

Opplevelser i Norge

Stefan Friberg Silva Santana og Aida Mirlashari er aktivister, og sier at de hver helg demonstrerer utenfor Stortinget i Oslo. De ønsker et fritt Iran, likestilling for kvinner, ytringsfrihet, og å bli kvitt diskriminering av minoriteter.

– Ofte har jeg opplevd at når jeg blir spurt av iranere og pakistanere om hvor jeg kommer fra, blir deres syn endret umiddelbart. Dette har jeg ofte opplevd blant tidligere kollegaer i Norge, noe som er et resultat av segregeringen som foregår i Balutsjistan, både i den iranske og den pakistanske delen, sier Mirlashari til VG. Hun er balutsjer.

DEMONSTRERER: Stefan Friberg Silva Santana og Aida Mirlashari kjemper for kvinners rettigheter i Iran.

Santana sier at majoriteten av demonstrantene i Iran er unge mennesker.

– De er desperate og tenker at de ikke har noen fremtid. En av de store forskjellene i denne «revolusjonen» er at kvinner står i spissen. Alle som er med på protestene risikerer livene sine for å få endring, sier Santana.

– Folk er redde. Etterretningen forfølger dem, og det er få balutsjere i Iran og i andre deler av verden som tørr å ytre sine meninger, sier Mirlashari.

Den 13. november var det nok en gang demonstrasjoner utenfor Stortinget:

Kjemper sammen

Folkvord i Amnesty sier at flere grupper nå kjemper side om side. Han hevder at dette skremmer iranske myndigheter.

– Det er noen som tenker «vi hadde levd bedre liv om vi var våre egne herrer». Da kommer påstandene fra myndighetene om at det handler om å forsvare staten, sier Folkvord.

Professor Bøe sier at om minoritetene klarer å forene seg, vil det utgjøre en kjempetrussel for regimet.

– Protestene går inn i sin tredje måned, og har pågått overraskende lenge. Samtidig har vi sett styresmaktene stramme til, og de har begynt å avgi dødsstraff til fengslede demonstranter. De har også sagt at de som protesterer kan bli tiltalt som mohareb – en fiende av gud. Dette er alvorlige anklager, og jeg ser på utviklingen med uro, sier Bøe.

– Vi vil alle stå sammen, uansett hvilken bakgrunn vi har, sier aktivist Santana.

SE VIDEO – HER DEMONSTRERER TITUSENVIS I BERLIN:

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no