DØMT:   Beate Zschäpe er dømt til livstid i fengsel. Her ankommer hun retten i München før domsavsigelsen.
DØMT:  Beate Zschäpe er dømt til livstid i fengsel. Her ankommer hun retten i München før domsavsigelsen. Foto: Peter Kneffel / AP

Beate Zschäpe dømt til livstid for ti drap i massiv nynazist-rettssak

UTENRIKS

Etter en fem år lang svært omfattende rettssak, har tyske Beate Zschäpe blitt dømt til livstid i fengsel for flere rasistisk motiverte drap.

Publisert: Oppdatert: 11.07.18 11:02

Beate Zschäpe (38) er den siste overlevende av de tre som skal ha vært ledere i det hemmelige tyske nazinettverket NSU(Nasjonalsosialistisk undergrunn), som ifølge tiltalen står bak bak ti rasistisk motiverte drap, to bombeangrep og 14 bankran i Tyskland mellom 2000 og 2007.

VG dekket den første rettsrunden i 2013, og etter fem år har dommen i saken falt.

Zschäpe er hovedtiltalt, og er dømt til livstid i fengsel, som innebærer at hun vil sitte i fengsel i 15 år med mulighet for forlengelse om hun anses som en trussel for samfunnet, ifølge NTB.

NTB melder også at én av fire andre som er tiltalt for medvirkning, Ralf Wohlleben, er dømt til ti års fengsel for medvirkning etter å ha skaffet våpen til drapene. To andre medtiltalte fikk henholdsvis to og tre og et halvt års fengsel for å ha vært medlem av en nynazistisk organisasjon. Den fjerde medtiltalte, som var mindreårig da drapene ble begått, fikk tre års ungdomsstraff.

Hevdet uskyld

Det finnes ingen beviser som knytter Zschäpe til åstedene. Men ifølge påtalemyndigheten var hun et aktiv NSU-medlem som hjalp de to mannlige medlemmene av cellen med å planlegge drapene, samt to bombeangrep, og hun håndterte cellens finanser, skriver NTB.

De to mannlige medlemmene av gruppen tok sine liv i 2011. Zschäpe hevder selv at hun er uskyldig. Hun har beskrevet seg som svak, og erklært at hun ikke maktet å forlate vennene sine for å kontakte politiet.

Den forklaringen festet altså ikke påtalemyndigheten lit til.

Saken har rystet Tyskland. Utenfor rettssaken, holdt demonstranter opp skilt med bilder av ofrene for drapene, sammen med anti-terrorismeslagord. Barn og slektninger av flere av ofrene møtte opp til domsavsigelsen etter den dramatiske rettssaken.

I 2012 ble det kjent at den norsk terroristen Anders Behring Breivik har skrevet brev til Beate Zschäpe.

1 av 5PROTEST: Demonstranter holdt opp skilt av ofrene utenfor rettssaken. GUNTER SCHIFFMANN / AFP

Avslørt ved en tilfeldighet

Zschäpe skal ha grunnlagt nazinettverket NSU på 90-tallet, sammen med sine to ekskjærester Uwe Mundlos og Uwe Boenhardt. Mellom 2000 og 2007 skal de tre ha stått bak drapene på åtte tyrkere, en greker og en politimann i ulike byer i Tyskland.

Saken ble en massiv skandale i Tyskland, da politiet ikke klarte å knytte drapene til nazinettverket og jobbet etter teorier som aldri kom nært rasisme som motiv.

I en politirapport fra 2007 skriver politiet i staten Baden-Wuerttemburg at de ikke trodde drapsmannen kunne være fra Vest-Europa.

– I vår kultur blir drap på mennesker ansett som et tabu, skriver politiet i rapporten som Associated Press har fått tilgang til.

I tysk presse ble drapene døpt «Döner-drapene» da mange av ofrene drev gatekjøkken. Politiet mente lenge det dreide seg om oppgjør i tyrkisk mafia.

Gruppen ble først avslørt i 2011, men det skjedde da ved en tilfeldighet: De to mennene i gruppen gjennomførte et bankran, og ble skygget og til slutt omringet av politiet. De to tok sine egne liv etter en skuddveksning med politiet, og Zschäpe satte samme dag fyr på leiligheten hun delte med dem.

Etter at hun fire dager etter bankranet overga seg til politiet, fant politiet en DVD i ruinene av den nedbrente leiligheten som viser de døde kroppene i de uavklarte drapssakene.

Beate Zschäpe ble første gang siktet for hatefulle ytringer på slutten av 90-tallet. Også Böhnhardt hadde vært siktet for hatefulle ytringer og vold. Likevel levde de under sikkerhetstjenestens radar i mange år.

Her kan du lese mer om