ANGREPET: Redningsarbeidere bærer bort en offer fra et saudiarabisk angrep mot en begravelse i Sanaa, Jemen i oktober 2016. 155 mennesker døde. Sami Abadan mistet et ben i angrepet.
ANGREPET: Redningsarbeidere bærer bort en offer fra et saudiarabisk angrep mot en begravelse i Sanaa, Jemen i oktober 2016. 155 mennesker døde. Sami Abadan mistet et ben i angrepet. Foto: AFP/Privat

En overlevende forteller: «Jeg er et av ofrene for bombene Raytheon lager»

UTENRIKS

OSLO/SANAA (VG) Kort tid etter at Oljefondet satte milliarder i selskapet Raytheon, ble en av deres bomber brukt i drapet på 155 mennesker. VG har snakket med en overlevende om angrepet som forandret liv for alltid.

Publisert: Oppdatert: 07.09.18 11:06

– Plutselig ble hele hallen dekket med tykk røyk, nesten samtidig som et skremmende smell kunne høres flere ganger, som i et ekko. Folk startet å løpe. Noen døde kropper lå på bakken, noen manglet ben eller armer, og jeg så hud og kjøtt ligge strødd rundt meg.

Det tobarnsfaren Sami Abadan (38) beskriver, er effekten av et såkalt konvensjonelt våpen. En 225 kilo tung laserstyrt Paveway MK 82-bombe, produsert i USA.

Oljefondet har de siste to årene investert milliarder i selskapet Raytheon, som er ett av to amerikanske selskap som lager disse bombene. Bombene selges videre til Saudi-Arabia, som bruker bombene i Jemen.

Etikkrådet tillot Norges investering i Raytheon fra 22. august 2016.

Oljefondet, Etikkrådet og finansminister Siv Jensen forsvarer investeringene med å vise til retningslinjene: Fordi selskapet ikke lager uakseptable våpen som klasevåpen, eller kjernevåpen, men heller mer konvensjonelle bomber, kan Norge ifølge dem investere.

For Sami Abadan spilte det ingen rolle hvilken type bombe som traff han. Livet hans var uansett forandret for alltid.

Mistet benet

– Jeg innså ikke med en gang at jeg selv var alvorlig skadet i benet. Jeg dro meg bort til et vindu og hoppet fra andre etasje ned på gaten. Jeg ble tatt til sykehuset, og der mistet jeg bevisstheten. Da jeg våknet spurte en lege om tillatelse til å amputere. Smertene var så voldsomme at jeg måtte si ja, sier han til VG.

Det var 8. oktober 2016, en lørdag ettermiddag i Jemens hovedstad Sanaa. Tobarnsfaren var en av om lag 2000 mennesker som samlet seg i en stor selskapshall midt i byen.

Abadan ønsket som så mange andre sivile, å vise støtte til Al-Rowaishan-familien. Ali bin Ali Rowaishan, faren til innenriksministeren i landet, skulle begraves.

Jemen var over ett år inn i den dødelige krigen mellom en koalisjon ledet av Saudi-Arabia og de jemenittiske Houti-opprørerne, som hadde tatt kontroll over Sanaa.

Minst 155 mennesker ble drept i angrepet som ble utført av Saudi-Arabia og mer en 500 ble skadet. Det er det verste enkeltangrepet i Jemen-krigens svært blodige historie. En FN-rapport skrev at det ikke var tatt noen forholdsregler for å unngå drap av sivile, slik den internasjonale folkeretten krever.

Rester av den amerikanskproduserte bomben ble funnet i ruinene av angrepet.

Identifiserte produsenten

Den rekke amerikanske medier har bekreftet at bomben var produsert av Raytheon, blant andre CNN (Se video som følger denne artikkelen), The New Yorker, Huffington Post, Intercept og Bellingcat.

Fordi slike bomber er merket med serienummer og kontraktnummer kan produsenten identifiseres. Under kan du se ett eksempel på hvordan Bellingcat, som gjør undersøkelser av billedmateriale fra krigssoner, identifiserte en Raytheon-bombe brukt i et angrep som skal ha drept 33 mennesker:

Det anerkjente magasinet The New Yorker skriver at mange av de døde i angrepet var mennesker som hadde jobbet med å finne en løsning på Jemen-krigen og som forhandlet fred mellom de krigende partene. En overlevende de har snakket med sier: «USA er hovedsponsoren til det som skjer med oss».

– Investerer i vårt blod

I arbeidet med denne artikkelen har VG samarbeidet med den jemenittiske journalisten Shuaib Almosawa, som vanligvis jobber for New York Times i landet. I forrige uke møtte han bombe-ofret Sami Abadan i Sanaa for VG.

Mange innbyggere i Sanaa mener at hvis det ikke var for USAs konstante støtte til Saudi-Arabia, så ville det ikke vært noen krig. En vanlig oppfatning er at USA kan stoppe krigen hvis de vil.

VG fortalte Abadan om Oljefondets investeringer i Raytheon. Han reagerte kraftig.

– Jeg ønsker å få muligheten til å snakke direkte til det norske folket, som er kjent som et fredselskende folk, og be dem stå sammen med jemenitter som rammes av denne volden, sier Abadan i intervjuet.

Han forstår ikke det norske oljefondet valg:

– Selskaper som Raytheon investerer det norske folks suverene økonomiske verdier for å drepe uskyldige mennesker og barn. Jeg er et av ofrene fra bombene Raytheon lager.

38-åringen har også fått med seg at Norge valgte å stoppe salg av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabias samarbeidspartner i Jemen-krigen, De forente arabiske emirater. Det gjør han derfor ekstra skuffet.

– Kanskje det bare var for dekke over andre investeringer. Ikke bare bør alt salg av våpen til Emiratene og Saudi-Arabia stoppes, norske myndigheter bør også gå til sak mot selskaper som er investert i krigen, inkludert Raytheon. Flere stater investerer i vårt blod, sier han.

Ikke bare mistet Abadan benet i angrepet, han mistet også en av sine nærmeste venner. Levningene av 45-åringen Rethwan al-Khazzan ble aldri funnet. Alt som var igjen etter Abadans venn var hans mobiltelefon.

Obama stoppet Raytheon-salg etter angrepet

I etterkant av begravelses-angrepet valgte president Barack Obama i desember 2016 å stoppe salget av laserstyrte bomber til Saudi-Arabia, like den som ble brukt i angrepet. Beslutningen stoppet salget av 16.000 Raytheon-bomber til en verdi av 350 millioner dollar. Obama-administrasjonen pekte på begravelses-angrepet og sa de var bekymret for sivile dødsfall.

Avgjørelsen ble strøket i mars 2017, etter at Donald Trump var blitt president. Denne avgjørelsen har gjort at markedsverdien til Raytheon har skutt i været etter en rekke nye kontrakter har blitt inngått mellom Saudi-Arabia og Raytheon.

På grunn av dette har Oljefondet investering i Raytheon økt i verdi.

Livet etter bomben

I arbeidet med denne artikkelen har VG også fått tilgang på rapporten om angrepet, skrevet av den jemenittisk organisasjonen Legal Center for Rights and Development, som har listet opp navnet på alle de døde og skadede.

Som flere andre overlevende sier i rapporten, sier Abadan at mange sliter psykisk etter hendelsen.

38-åringen jobber nå i en lokal TV-stasjon, men livet er vanskelig.

– Mange ofre sier de fortsatt sliter fysisk, men også mentalt. Noen familier mistet sine kjære, og kunne ikke engang finne dem igjen i asken, sier han.

– Hvordan føler du deg?

– Jeg føler så mye smerte, men også så mye urettferdighet. Jeg har ikke lenger den samme fysiske og mentale styrken jeg hadde før. Angrepet har gjort meg handikappet. Jeg pleide å være en skikkelig arbeidsnarkoman, men ikke lenger. Jeg vil aldri glemme denne tragedien så lenge jeg lenge jeg lever, avslutter han.