KIRKENS MANN: Presten Salib (54) i den koptisk-ortodokse kirken St. Marcorius i gamle Kairo forteller at flere kommer til gudstjeneste som følge av terrorangrepene.
KIRKENS MANN: Presten Salib (54) i den koptisk-ortodokse kirken St. Marcorius i gamle Kairo forteller at flere kommer til gudstjeneste som følge av terrorangrepene. Foto: Harald Henden/VG

Ett år siden påsketerroren: Slik er Egypts kristne blitt angrepet

UTENRIKS

KAIRO (VG) Kopterne går inn i høytiden med fjorårets blodige palmesøndag friskt i minne. Den kristne minoriteten er blitt forfulgt i årevis.

Publisert: Oppdatert: 08.04.18 14:50

St. Georg-kirken i byen Tanta nord for Kairo var fullsatt av egyptiske kristne som skulle feire en av årets mest hellige dager, palmesøndag, da bomben gikk av. Bare noen timer etterpå sprengte en ny bombe i en annen kirke, St. Markus-kirken i kystbyen Alexandria. Til sammen mistet 44 mennesker livet da høytiden for ett år siden endte i et blodbad.

– Vi er blitt angrepet siden romertiden. Likevel føler vi oss trygge. Vi frykter ingenting, sier den koptisk-ortodokse presten Salib (54) til VG da vi besøker ham i St. Marcorius-kirken i Kairo.

Kopterne, de innfødte kristne i Egypt, er en svært utsatt gruppe. De siste årene er det blitt gjennomført en lang rekke terrorangrep (se faktaboks) mot minoriteten som utgjør ti prosent (ti millioner) av den egyptiske befolkningen.

Klare for høytid

St. Marcorius-kirken er en av de eldste kirkene i Kairo. Røkelsen ligger tykt i luften. På veggene henger hele 250 ikoner – landets mest omfattende samling.

– Påsken er den alle største festen av dem alle for oss. Den utgjør selve grunnlaget for kristendommen, forteller presten, som er i gang med forberedelsene til høytiden.

De ortodokse kopterne feirer påske en uke etter land som Norge, fordi de følger den julianske og ikke den gregorianske kalenderen.

Presten Salib har ingen planer om å gjøre fjorårets terrorangrep til tema for sin palmesøndag-preken. «Folk husker godt nok som det er», mener han. Oppmøtet i kirken er blitt bedre som følge av angrepene mot kopterne, ifølge presten.

En av dem som tenner lys i kirken denne dagen, er kopteren Mariam Michael (53). Hun sier til VG at hun ikke er redd.

Visse grupper er ute etter oss. Noe kan skje når som helst. Men jeg nekter å sitte hjemme. Da oppnår de målene sine, sier Michael.

IS tar på seg skylden

Den egyptiske forgreningen av terrorgruppen Den islamske staten (IS) har påtatt seg skylden for flere av de siste årenes angrep mot Egypts kristne. IS hevdet blant annet å stå bak kirkeangrepet i påsken for ett år siden.

Terrorgruppen har en viss tilstedeværelse på den nordlige delen av Sinaihalvøya, og gikk i november for første gang til angrep mot muslimenes helligdom i et moskéangrep som drepte 305 mennesker – det dødeligste angrepet i Egypts moderne historie.

Angrepene er tolket som et forsøk på å undergrave støtten til Egypts president Sisi og hans regime. Situasjonen for kopterne forverret seg i 2013, da den koptisk-ortodokse paven Tawadros II støttet den gamle hærsjefen Sisi i hans militærkupp mot den demokratisk valgte presidenten Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskap. Flere mener det har skapt økt splid mellom kristne og muslimer i Egypt.

Ledelsen av den koptiske kirken ga på ny sin støtte til Sisi under presidentvalget i mars. Sisis valgkamp besto blant annet om løfter om å bekjempe islamsk ekstremisme.

– Vi kan føle oss trygge fordi regimet passer på oss, sier presten Salib i St. Marcorius-kirken.

Her kan du lese mer om