VALGKAMP:  President Recep Tayyip Erdogan stiller til presidentvalg 24. juni.
VALGKAMP: President Recep Tayyip Erdogan stiller til presidentvalg 24. juni. Foto: ADEM ALTAN / AFP

Krise i tyrkisk økonomi: – Vi må svelge bitter pille

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Den tyrkiske sentralbanken motsetter seg president Recep Tayyip Erdogan, i et forsøk på å redde valutaen.

  • Nilas Johnsen
Publisert:

Fem tyrkiske lira for å kjøpe én amerikansk dollar. Det er et mareritt for tyrkiske økonomer, og det var i ferd med å blir virkelighet denne uken. Én dollar tilsvarte 4,8 tyrkiske lira, og kursen så ut til å forverre seg enda mer, da den tyrkiske sentralbanken grep inn.

Ved å sette styringsrenten opp fra 13,5 prosent til 16,5 prosent har man klart å bedre vekslingskursen noe. Nå er én dollar verdt rundt 4,7 tyrkiske lira.

– Den nåværende økningen i inflasjonen og fremtidig forventning til inflasjon er en risiko, heter det i en uttalelse fra sentralbanken.

Bryter alle råd

Prisstigningen i Tyrkia er nå på over ti prosent, og i en økonomi der svært mange varer importeres, er det alvorlig. Tyrkias valuta har svekket seg med over tyve prosent mot dollarkursen så langt i år.

Nedgangen startet etter at tilliten til tyrkisk økonomi begynte å synke etter kuppforsøket i 2016. Før kuppet var en tyrkisk lira verdt over tre norske kroner, mens den i dag er verdt langt under to kroner.

Men stikk i strid med rådende økonomisk teori så mener president Recep Tayyip Erdogan at det er høy rente som er skyld i den svake lirakursen.

– Flyktighet i valutaen samsvarer ikke med realitetene i tyrkisk økonomi, sier Erdogan.

Visestatsminister Bekir Bozdag går ett hakk lenger. Han hevder at valutaen svekkes som ledd i et utenlandsk komplott, der formålet er å hindre Erdogan i å vinne presidentvalget i juni.

Fare for kollaps

Erdogan har lenge nektet sentralbanksjefen å sette opp renten. Under et besøk i Storbritannia nylig tok han til orde for å ta direkte kontroll over den tyrkiske sentralbanken, noe som bare svekket økonomien ytterligere.

Økonom Sadi Uzunoglu fra Trakya-universitet, nær grensen til Hellas, sier til VG at han tror det hadde fått alvorlig følger for økonomien dersom sentralbanken ikke trosset Erdogan.

– Hvis ikke styringsrenten hadde blitt satt opp, så ville vi sett at én dollar kostet over fem lira, og det kunne ført til en kollaps. AKP og Erdogan ønsker nok heller ikke det før valget, sier Uzunoglu.

– Vi tyrkere har et stort forbruk av importerte varer og en økonomi basert på høye lån. Når luften lekker ut av ballongen, blir vi nødt til å svelge en bitter pille.

«Falsk økonomi»

Erdogan viser til at det fortsatt er kraftig vekst i tyrkisk økonomi, på over syv prosent. Men denne veksten har helt siden Erdogans parti AKP kom til makten i 2002 vært drevet frem av utenlandsk investering. De siste årene er særlig amerikanske investorer blitt skremt vekk fra det tyrkiske markedet.

– Det har vært en «falsk økonomi» i Tyrkia. Dessverre har vi ikke brukt investeringene til å bygge fabrikker, eller til å satse på forskning og teknologi. Vi har ikke skapt nye verdier, forklarer økonom Uzunoglu.

Erdogans fremste trumfkort er at Tyrkia har gjennomført en rekke imponerende utbygginger under hans tid ved makten. Men Uzunoglu påpeker at dette ikke har gitt noen langvarig effekt.

– Disse byggeprosjektene gir kun midlertidige arbeidsplasser. Derfor må man ha stadig nye prosjekter for å holde hjulene i gang, sier Uzunoglu.

Her kan du lese mer om