ER BREXIT VERDT DET? Det er et spørsmål mange stiller seg. Foto: TOLGA AKMEN / AFP

Dette må du vite om brexit nå

Kranglingen i Storbritannia om hvordan landet skal forlate EU kan forvirre de fleste. Og jo lenger «kaoset» pågår jo mer forvirrende kan det fremstå. Her er svarene på alt du vil vite om brexit, men ikke turte å spørre om.

NB! Denne saken ble først publisert 16. desember 2018, men er oppdatert flere ganger siden i forbindelse med ulike avstemninger i parlamentet i Storbritannia. Senest etter avstemningen 14. mars.

Hva er egentlig brexit?

La oss begynne med det helt grunnleggende (og heller bli litt mer avanserte etter hvert). Brexit er kort fortalt det fengende kallenavnet på Storbritannias utmelding av EU. Noe det ved hjelp av en folkeavstemning sommeren 2016 ble besluttet at landet skulle gjøre.

Er dette noe de fleste innbyggerne vil?

Nei. Det vil være en overdrivelse å påstå. Bare et knapt flertall (51,9 prosent) stemte for utmelding den gang. I en meningsmåling fra YouGov i midten av januar sa 56 prosent at Storbritannia bør bli i den europeiske unionen, mens bare 44 prosent ville ut.

Når skal utmeldingen skje?

Klokken 23.00 (britisk tid) fredag 29. mars 2019, som er på dagen to år etter at Storbritannia ga EU formell beskjed om at de ønsker å trekke seg ut. Men etter en avstemning i Underhuset 14. mars ligger alt nå an til at dette blir utsatt. I det minste til 30. juni. Muligens i flere år. Utsettelse er dog kun mulig hvis stats- og regjeringssjefene i EUs øvrige 27 medlemsland enstemmig går med på det. No som trolig blir avgjort 21. og 22. mars. Sannsynligheten for at de går med på en kort utsettelse er liten dersom ikke May før dette kan få et flertall i Underhuset for brexitavtalen. Det vil hun trolig prøve på 20. mars.

les også

Slik er avtalen mellom EU og Storbritannia

Kan Storbritannia ombestemme seg?

I utgangspunktet har de laget en lov som sier at de SKAL trekke seg ut, uavhengig om de har klart å bli enige med EU om en skilsmisseavtale, eller ikke. Men, det er jo ofte et men ..., en lovendring kan selvsagt endre dette. 10. desember i fjor avgjorde dessuten EU-domstolen at britene kan trekke tilbake varselet om utmelding uten at dette må bli godkjent av de andre EU-medlemmene.

les også

Sviktet av sine egne: Nytt brexit-nederlag for May

Hva skjer i så fall dersom de gjør det?

Egentlig ikke så mye. De blir værende som medlemmer med samme vilkår som i dag. Men domstolen sa at dette må skje gjennom en demokratisk prosess.

les også

«May-day» i britisk politikk: – Ikke opplevd lignende kaos siden andre verdenskrig

Trengs det egentlig en avtale mellom Storbritannia og EU?

Det er det delte meninger om, men den britiske regjeringen ønsker dette. EU er en union om politisk og økonomisk samarbeid mellom de 28 medlemslandene. De har et felles marked, som betyr fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Statsminister Theresa May vil helst unngå å forlate EU uten noen form for blant annet en handelsavtale. Etter at hun og regjeringen tapte avstemningen (med solid margin) i Underhuset 15. januar er sjansene nå i aller høyeste grad til stede for at britene forlater EU uten en avtale. De sjansene ble ikke mindre da hun tapte en ny avstemning 12. mars.

les også

May utsetter brexit-avstemningen

Er det en slik handelsavtale britene stemte over i parlamentet 15. januar og 12. mars?

Nei. Det var en «skilsmisseavtale», som handler om ulike vilkår for Storbritannias utmelding. Blant annet hvor mye penger de skylder EU, hva som skal skje med briter som bor i andre EU-land og EU-borgere i Storbritannia og hvordan man skal håndtere grensen mellom Irland, som jo fortsatt kommer til å være EU-medlem og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Men skilsmisseavtalen legger også føringer for forholdet mellom EU og Storbritannia når det kommer til ting som handel og sikkerhet.

Når skal disse tingene diskuteres, da?

Etter at utmeldingen trer i kraft 29. mars (eventuelt senere dersom det blir utsettelse, som det altså nå ligger an til å bli). Fra da av og i 21 måneder frem til utgangen av 2020 skal det være en overgangsperiode der det aller meste i praksis fortsetter som før, men uten at britene er med i beslutningsprosessene i EU. Det er i denne perioden man skal forhandle om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU faktisk skal være. Perioden kan bli utvidet i enten et eller to år dersom begge parter er enige om det. I denne perioden kan Storbritannia også forhandle avtaler med land utenfor EU.

les også

Mener Norge kan redde britene fra katastrofe-brexit

Hvorfor stemte så mange mot Mays avtale?

Det er det flere ulike grunner til, men en ting som virkelig har skapt trøbbel - og som mange mener er den utløsende årsken til at May ikke klarte å få flertall - er det skilsmisseavtalen sier om grensen mellom Irland og Nord-Irland. De fleste er enige om at det er viktig for fredsavtalen i Nord-Irland (inngått i 1998) at grensen her forblir åpen. I avtalen legges det opp til at dette skal løses gjennom en frihandelsavtale man kommer til enighet om i løpet av overgangsperioden. Men kommer ingen slik avtale på plass, vil en kontroversiell reserveløsning slå inn i stedet, for å sørge for å holde grensen åpen. I prinsippet kan dermed EU tvinge Storbritannia inn i en slik løsning dersom de nekter å godta noen av avtaleforslagene som vil bli diskutert. Dette er en risiko mange britiske politikere ikke er villige til å ta, selv om både EU og Mays regjering insisterer på at dette ikke er i noens interesse.

TILHENGERE: Britiske brexittilhengere utenfor parlamentet i London. Foto: HENRY NICHOLLS / REUTERS

Og hva går denne reserveløsningen ut på?

Kjernen i reserveløsningen er at Storbritannia skal gå inn i en tollunion med EU. Den vil gjøre det umulig for britene å forhandle fram andre frihandelsavtaler med andre tollsatser enn de EU har. Samtidig vil britene bli underlagt store bunker med EU-regler for å sikre like konkurransevilkår. Dette fremstår for mange som en dårligere avtale enn å forbli EU-medlem.

les også

EU har godkjent Brexit

Hva skjer nå som de har stemt ned skilsmisseavtalen to ganger?

Det er et meget godt spørsmål, som det foreløpig ikke finnes noe klart svar på. Men onsdag 13. mars ble det holdt nok en avstemning i Underhuset. Denne gang skulle politikerne der ta stilling til om man skal forlate EU med en såkalt «hard Brexit», et rent brudd uten noen avtale fra 29. mars, noe mange har fryktet vil skape det totale kaos.

Og hvordan gikk den avstemningen?

Med et knapt flertall stemte Underhuset mot å forlate EU uten avtale. Dette er riktig nok ikke et juridisk bindende vedtak, men er definitivt et signal om at de ikke ønsker å forlate EU uten avtale.

Så hva skjedde da?

Jo, det var den avstemningen om utsettelse (14. mars-avstemningen), som vi snakket om tidligere.

MOTSTANDERE: Britiske brexitmotstandere utenfor parlamentet i London. Foto: HENRY NICHOLLS / REUTERS

Kan det fremdeles bli ny folkeavstemning om Brexit?

Ja, for som du husker kan de ombestemme seg helt frem til 29. mars, eller en senere dato dersom de får utsettelse. Skal det skje, må det trolig vedtas en ny folkeavstemning. Det er det ikke tid til før 29. mars, men med en utsettelse kan det skje. Theresa May og mange med henne ønsker i utgangspunktet ikke en ny avstemning. Andre gjør det, og mange tror at enkelte politikere stemte mot skilsmisseavtalen i et håp om å fremprovosere en ny folkeavstemning. Sannsynligheten for dette sank likevel noe 14. mars. Da stemte de nemlig også over et forslag om en folkeavstemning der folket skulle ta stilling til ingen brexit eller Mays avtale. Ønsket om en slik folkeavstemning ble nedstemt i denne omgang.

Hva med nyvalg og nye forhandlinger med EU av en eventuell ny regjering?

Det finnes de som ønsker det, slik at Labour kan overta makten fra De konservative, og forsøke fremforhandle sin egen brexitavtale med EU. Men May har altså argumentert med at det ikke finnes noe muligheter for en bedre avtale enn den som lå på bordet nå. Uansett trengs det en utsettelse før dette kan skje. Og Labour-leder Jeremy Corbyn er ikke akkurat superpopulær, så det taler mot at presset på nyvalg blir stort nok.

Hvordan kunne forresten Theresa May overleve mistillitsforslaget som kom etter etter at avtalen for første gang ble stemt ned - med knusende overvekt - 15. januar?

Det er definitivt et paradoks. Kort fortalt valgte de av hennes egne partifeller hos Det konservative parti som stemte mot brexit-avtalen å likevel si at de har tillit til henne som statsminister. Hun fikk også støtte av det nordirske partiet DUP. For mange handlet det nok om at de ikke ønsker seg Labour-leder Jeremy Corbyn som statsminister.

Bare tiden vil vise hva som blir Storbritannias endelige skjebne.

Kilder: BBC, NTB, The Independent, The Guardian og VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder