Dette må du vite om brexit nå
Kranglingen i Storbritannia om hvordan landet skal forlate EU kan forvirre de fleste. Må britene ha en avtale med EU? Eller skal de kanskje bli værende i unionen, likevel? Her er svarene på alt du vil vite om brexit, men ikke turte å spørre om.
NB! Denne saken ble først publisert 16. desember 2018, men er oppdatert etter brexit-avstemningen 15. januar i år og igjen etter mistillitsavstemningen mot Theresa May 16. januar.
Hva er egentlig brexit?
La oss begynne med det helt grunnleggende (og heller bli litt mer avanserte etter hvert). Brexit er kort fortalt det fengende kallenavnet på Storbritannias utmelding av EU. Noe det ved hjelp av en folkeavstemning sommeren 2016 ble besluttet at landet skulle gjøre.
Er dette noe de fleste innbyggerne vil?
Nei. Det vil være en overdrivelse å påstå. Bare et knapt flertall (51,9 prosent) stemte for utmelding den gang. I dag har dette tallet snudd, og en meningsmåling presentert i The Independent 8. desember viste at 52 prosent nå mener man bør bli i den europeiske unionen, mens bare 40 prosent vil ut. Seks prosent var usikre. Resten ønsket ikke å svare.
Når skal utmeldingen skje?
Klokken 23.00 (britisk tid) fredag 29. mars 2019, som er på dagen to år etter at Storbritannia ga EU formell beskjed om at de ønsker å trekke seg ut. Datoen kan bli utsatt dersom Storbritannia ber om det, og alle de andre EU-landene sier det er greit.
Kan Storbritannia ombestemme seg?
I utgangspunktet har de laget en lov som sier at de SKAL trekke seg ut, uavhengig om de har klart å bli enige med EU om en skilsmisseavtale, eller ikke. Men, det er jo ofte et men ..., en lovendring kan selvsagt endre dette. 10. desember i fjor avgjorde dessuten EU-domstolen at britene kan trekke tilbake varselet om utmelding uten at dette må bli godkjent av de andre EU-medlemmene.
Hva skjer i så fall dersom de gjør det?
Egentlig ikke så mye. De blir værende som medlemmer med samme vilkår som i dag. Men domstolen sa at dette må skje gjennom en demokratisk prosess.
Trengs det egentlig en avtale mellom Storbritannia og EU?
Det er det delte meninger om, men den britiske regjeringen ønsker dette. EU er en union om politisk og økonomisk samarbeid mellom de 28 medlemslandene. De har et felles marked, som betyr fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Statsminister Theresa May vil helst unngå å forlate EU uten noen form for blant annet en handelsavtale. Etter at hun og regjeringen tapte avstemningen (med solid margin) i Underhuset 15. januar er sjansene nå i aller høyeste grad til stede for at britene forlater EU uten en avtale.
Er det en slik handelsavtale britene stemte over i parlamentet 15. januar?
Nei. Det var en «skilsmisseavtale», som handler om ulike vilkår for Storbritannias utmelding. Blant annet hvor mye penger de skylder EU, hva som skal skje med briter som bor i andre EU-land og EU-borgere i Storbritannia og hvordan man skal håndtere grensen mellom Irland, som jo fortsatt kommer til å være EU-medlem og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Men skilsmisseavtalen legger også føringer for forholdet mellom EU og Storbritannia når det kommer til ting som handel og sikkerhet.
Når skal disse tingene diskuteres, da?
Etter at utmeldingen trer i kraft 29. mars (eventuelt senere dersom det blir utsettelse). Fra da av og i 21 måneder frem til utgangen av 2020 skal det være en overgangsperiode der det aller meste i praksis fortsetter som før, men uten at britene er med i beslutningsprosessene i EU. Det er i denne perioden man skal forhandle om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU faktisk skal være. Perioden kan bli utvidet i enten et eller to år dersom begge parter er enige om det. I denne perioden kan Storbritannia også forhandle avtaler med land utenfor EU.
Hvorfor stemte så mange mot denne avtalen da?
Det er det flere ulike grunner til, men en ting som virkelig har skapt trøbbel - og som mange mener er den utløsende årsken til at May ikke klarte å få flertall - er det skilsmisseavtalen sier om grensen mellom Irland og Nord-Irland. De fleste er enige om at det er viktig for fredsavtalen i Nord-Irland (inngått i 1998) at grensen her forblir åpen. I avtalen legges det opp til at dette skal løses gjennom en frihandelsavtale man kommer til enighet om i løpet av overgangsperioden. Men kommer ingen slik avtale på plass, vil en kontroversiell reserveløsning slå inn i stedet, for å sørge for å holde grensen åpen. I prinsippet kan dermed EU tvinge Storbritannia inn i en slik løsning dersom de nekter å godta noen av avtaleforslagene som vil bli diskutert. Dette er en risiko mange britiske politikere ikke er villige til å ta, selv om både EU og Mays regjering insisterer på at dette ikke er i noens interesse.
Og hva går denne reserveløsningen ut på?
Kjernen i reserveløsningen er at Storbritannia skal gå inn i en tollunion med EU. Den vil gjøre det umulig for britene å forhandle fram andre frihandelsavtaler med andre tollsatser enn de EU har. Samtidig vil britene bli underlagt store bunker med EU-regler for å sikre like konkurransevilkår. Dette fremstår for mange som en dårligere avtale enn å forbli EU-medlem.
Hva skjer nå som de har stemt ned skilsmisseavtalen?
Det er et meget godt spørsmål, som det ikke finnes noe klart svar på. Dersom ikke noe mer skjer blir det en såkalt «hard Brexit», et rent brudd uten noen avtale fra 29. mars. Mange frykter det vil skape det totale kaos. Men husk at det er mulig for Storbritannia å be om å flytte denne datoen frem, dersom de ønsker å kjøpe seg mer tid.
Finnes det andre muligheter enn «hard brexit»?
Ja, for som du husker kan de ombestemme seg helt frem til 29. mars (eller en senere dato dersom de får utsettelse). Skal det skje, må det trolig vedtas en ny folkeavstemning. Det ønsker i utgangspunktet ikke Theresa May og mange med henne. Andre gjør det, og mange tror at enkelte politikere stemte mot skilsmisseavtalen i et håp om å fremprovosere en ny folkeavstemning. Andre ønsker nyvalg, slik at Labour kan overta makten fra De konservative, og forsøke fremforhandle sin egen brexitavtale med EU. May har argumentert med at det ikke finnes noe muligheter for en bedre avtale enn den som lå på bordet nå.
Hvordan kunne Theresa May overleve mistillitsforslaget etter at avtalen ble stemt ned med knusende overvekt?
Det er definitivt et paradoks. Kort fortalt valgte de av hennes egne partifeller hos Det konservative parti som stemte mot brexit-avtalen å likevel si at de har tillit til henne som statsminister. Hun fikk også støtte av det nordirske partiet DUP. For mange handlet det nok om at de ikke ønsker seg Labour-leder Jeremy Corbyn som statsminister.
Hva skjer nå?
Theresa May ønsker å gå i samtaler med de andre partilederne for å finne ut hva som må til for å sikre støtte i arbeidet videre med å forsøke å sikre en avtale. Flere partiledere stilte derimot krav til henne før de er villige til å gjøre det. Corbyn sier hun først må fjerne muligheten for en brexit uten avtale. Andre krever at hun holder mulighetene åpne for en utsettelse av utmeldingen eller en ny folkeavstemning. Mandag 21. januar skal May komme tilbake til Underhuset og fortelle hva regjeringen nå vil gjøre. Før det vil hun trolig også ha nye samtaler med EU.
Og hva er egentlig alternativene deres?
Dette er noen av scenariene for veien videre man kan se for seg nå som Mays avtale har fått tommelen ned, men hun har fått fornyet tillit:
- Nye forhandlinger med EU for å få nok endringer i avtalen til at det britiske parlamentet godtar den.
- En såkalt «Norge pluss»-modell der Storbritannia blir enige med EU om at de i likhet med oss blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.
- May ønsker det ikke, men stadig flere andre mener at en ny folkeavstemning er veien å gå. Skal det skje må man trolig først utsette skilsmissen.
- Dersom de britiske politikerne ikke kan bli enige om en avtale og det heller ikke blir noen utsettelse kastes landet ut i «hard brexit» uten noen som helst avtale. Det kan bety fullt kaos.
- Selv om hun vant mistillitsavtalen er det ikke umulig at det hele kan ende i nyvalg dersom det ikke dukker opp en avtale Underhuset kan leve med, og de ønsker å unngå å gå ut uten avtale. Da kan man se for seg at utmeldingen blir utsatt slik at en ny regjering får sjanse til å forhandle med EU.
- Britene avlyser hele utmeldingen. Det kan skje enten ved en folkeavstemning, som tidligere nevnt, eller en beslutning i Underhuset om overse forrige folkeavstemning.
Bare tiden vil vise hva som blir Storbritannias endelige skjebne.
Kilder: BBC, NTB, The Independent, The Guardian og VG.
Forvirring etter Mays utsettelse: – Kan være hun er desperat
Corbyn beskylder May for forakt for Parlamentet
Britisk topp-politiker bekrefter: EØS er vår plan B
