MERKER ENDRING:  Drey Samuelson mener å merke at folk, både politikere og andre, er sintere enn før.
MERKER ENDRING: Drey Samuelson mener å merke at folk, både politikere og andre, er sintere enn før. Foto: Jostein Matre, VG

Eksperter: USA har aldri vært så politisk splittet som nå

UTENRIKS

WASHINGTON, D.C. (VG) De har ulike forklaringer på hvorfor, men to eksperter VG har snakket med er enige om at samarbeidsklimaet i amerikansk politikk er på et historisk bunnivå.

Publisert:

– Akkurat nå er ting helt forferdelig, og det har bare blitt verre og verre for hvert år siden midten av 90-tallet. Det har aldri vært verre. I hvert fall ikke i min levetid, sier Drey Samuelson.

– Ja, jeg tror det er den dypeste splittelsen vi har sett. Vi hadde selvsagt borgerkrigen, men det har i alle fall ikke vært verre siden den gangen, sier John Fortier.

Sistnevnte, selv republikaner, tar imot VG på kontorene til Bipartisan Policy Center i den amerikanske hovedstaden. Tenketanken jobber for å kombinere de beste ideen fra begge de to politiske partiene.

Førstnevnte møter VG utenfor Kongress-bygningen, hvor han i 28 år var stabssjef for den demokratiske senatoren Tim Johnson, hvis mor kommer fra Ølve i Hardangerfjorden.

Nå har han vært med på å starte organisasjonen TakeItBack.Org, som blant annet har som mål å endre det amerikanske valgsystemet for å sørge for å velge politikere som er mer moderate og mer villige til å samarbeide med sine politiske motstandere.

– Inntil vi får gjort noe med valgene våre tror jeg ting bare kommer til å bli verre, sier Samuelson.

Sintere enn før

Mer om hvordan han ønsker å gjøre det siden. Først litt fakta om tingenes tilstand.

Forskning gjort av partiuavhengige Pew Research Center over en periode fra 1994 til 2017 viser at splittelsen mellom republikanerne og demokratene på en lang rekke saksområder nådde rekordnivåer under Barack Obamas presidentskap.

«I løpet av Donald Trumps første år som president har disse gapene blitt enda større», heter det i en rapport som ble offentliggjort i oktober i fjor.

Drey Samuelson mener å merke at folk, både politikere og andre, er sintere enn før. Han beskriver hvordan folk fra de to partiene var venner da han først kom til Kongressen i 1987. Slik er det ikke lenger.

– Nå er det ille, og konsekvensen er at Kongressen ikke fungerer godt. Folk er forbannet og misfornøyde med politikerne. Og når folket føler at de som skal styre landet ikke får det til, så gidder de ikke å stemme. I 2014 hadde vi den laveste valgdeltagelsen siden andre verdenskrig. Det er farlig for demokratiet, for da er det de rike som til slutt styrer, mens resten av befolkningen blir forlatt på perrongen, mener Samuelson.

Også han er sint. I fjor forsøkte Republikanerne seg på to store lovgivninger; helse og skatt. Bare en av dem lyktes de med, men begge ble sendt til avstemning i rekordfart, knapt uten debatt og uten høringer.

– Det gjør meg rasende at de holder på slik. Og de gjør det fordi de kun har lojalitet til partiet. Dette er det naturlige utfallet av et valgsystem som er dømt til å mislykkes, mener den tidligere stabssjefen.

Fortier er enig i at ting har gått for fort, men mener Demokratene ikke nødvendigvis er noe bedre.

Naturlig utvikling?

Samuelson skylder mye av utviklingen på internett, nyhetskanalene på kabel-TV og tilsvarende på radio. Han forklarer det med at liberale og konservative når går hver til sine steder, der de får servert nyheter med et tydelig politisk ståsted.

– Da jeg vokste opp så man på nyheter og leste aviser som var basert på objektive fakta. Slik er det ikke lenger. Nå holde man seg til hver sin ideologiske boble, og hører kun negative ting om motparten, sier han.

John Fortier er enig i at disse tingene er med på å skape splittelse, men mener likevel de har fått for mye av «æren» for hvor ille ting har blitt. Slik han ser det har det skjedd en naturlig utvikling gjennom flere tiår.

– Det vi hadde tilbake i tid var et veldig rart system. Man kunne ha flertall, men likevel ikke få til noe. Frem til for 10–12 år siden hadde for eksempel Demokratene en konservativ fløy som sto lenger til høyre enn enkelte republikanere. Slik er det ikke lenger, sier han, og forklarer at det har endret måten Kongressen opererer på.

Fortier forklarer at når hvem som har flertallet der nå endrer seg, blir dermed forskjellene mye større enn hva de ble da partiene i langt større grad overlappet hverandre.

– Nå vet jo faktisk velgerne hva de stemmer på. Det gir mening at man har partier som er litt ulike, påpeker han.

Polariserende

Selv om han mener det både er naturlig og sunt med en større polarisering enn hva som var er han klar på at pendelen har svingt for langt i motsatt retning.

– Før var avstanden slik, sier han og holder hendene nær hverandre.

– Det var for lite, men nå er den slik, fortsetter han og flytter de nesten så langt fra hverandre han får til.

– Det er for mye.

Fortier mener en nøkkel til å nærme seg hverandre igjen er å sørge for økt valgdeltagelse. Særlig i primærvalgene. Ettersom de tiltrekker seg mer motiverte velgere – altså folk som har tatt et tydelig standpunkt til høyre, eller venstre – forklarer han at det fører med seg mer polariserte kandidater.

– Det er en stor utfordring å løse dette. Dessverre tror jeg ikke de finnes ett «aha-svar» som vil sørge for at den dype splittelsen forsvinner, sier han.

Vil endre valgsystemet

Drey Samuelson mener derimot at det kanskje finnes. Ifølge ham er løsningen å endre valgsystemet, som han mener er helt «ødelagt» i dag. Samuelson viser til sin egen hjemstat, Nebraska, der man velger politikere til delstatskongressen som ikke er tilknyttet et av de to partiene. Dette fører ifølge ham til man får mer moderate kandidater, fordi skal man nå opp i primærvalget må man tekkes begge sider.

De to kandidatene som gjør det best i primærvalget vil til slutt utgjøre hovedvalget. I statene Washington og California har man lignende systemer. Riktig nok stiller politikerne der som representanter for et av partiene, men også er det såkalt «åpent primærvalg», noe som gjør at en plass til slutt kan stå mellom to fra samme parti.

– Da er det naturligvis den mest moderate som har størst sjanse til å vinne, uansett hvilke parti kandidaten kommer fra, fordi man må appellere til alle. I vanlige primærvalg trenger man bare støtte fra folk i eget parti, forklarer Samuelson.

I Nebraska mener han det også fører til at politikerne ikke følger partilinjer slavisk når de skal stemme over saker. All den tid de hverken representerer Demokratene, eller Republikanerne.

– De er der for å løse problemer, ikke følge en fastlåst partilinje, sier han.

Dersom flere stater og det nasjonale valget følger disse statens eksempel tror Samuelson den dype splittelsen igjen kan reduseres.

– Mange amerikanere kjenner ikke til disse systemene. Jeg tror at dersom flere ser at dette fungerer så vil de kreve det også i sine stater. Da kan det spre seg fort. Jeg er fra prærien i Nebraska, og der sier vi at præriebranner sprer seg fort. Jeg tror dette kan bli det samme.

Her kan du lese mer om