Slik prøvde IS-moren å rømme fra Syria

Gjennom flere år forsøkte den norske IS-kvinnen å rømme fra Syria. I 2015 sto norske myndigheter klare til å hjelpe henne, dersom hun kom seg til grensen. Et nytt brev skal vise at kvinnen også forsøkte å forlate IS i 2013.

«Har du noen formening om når N.N. (den norske IS-kvinnens navn, journ.anm.) kan forventes på grensen»?

Spørsmålet stilles i en e-post sendt fra en ansatt ved den norske ambassaden i den tyrkiske hovedstaden Ankara. Grensen det vises til er mellom Syria og Tyrkia. E-posten er sendt 19. mai 2015, og er en oppfølging av et tidligere svar ambassaden sendte den 5. mai samme år:

«Ambassaden kan være behjelpelig med å få kvinnen over grensen inn til Tyrkia når hun befinner seg på selve grensen, men som tidligere forklart har vi ikke mulighet til å yte noen assistanse når hun befinner seg inne i Syria».

«Når det gjelder det uregistrerte barnet så er dette en mye lengre prosess.»

Fortsatt i Syria

Fire og et halvt år senere befinner den norske IS-kvinnen seg fortsatt i Syria, internert i leiren al-Hol, der hun holdes sammen med sønnen (4) som er alvorlig syk, og datteren (3).

E-postene fra den ambassadeansatte, som VG har fått tilgang til, ble sendt til IS-kvinnens daværende advokat, som forsøkte å hjelpe sin klient med å rømme fra terrorstaten IS.

Utfordringene den norske ambassaden viser til knytter seg til å komme seg trygt ut av IS-området og frem til grensen; og til det å skaffe DNA-bevis på slektskap for å sikre sønnen reisedokumenter.

Da UD i juni år hentet hjem fem foreldreløse barn fra Syria, ble det klart at det nå lar seg gjøre å hente norske borgere ut av Syria. Men statsminister Erna Solberg har slått fast at det ikke kan gjelde for voksne IS-medlemmer.

VG-EKSKLUSIVT: Slik hentet Forsvaret de norske barna ut fra Syria

IS-kvinnens forklaring

VG fikk nylig tak i IS-kvinnen i et omfattende telefonintervju. Da hadde hun følgende å fortelle om sin tidligere kontakt med UD:

– Flere ganger fikk jeg vite fra UD at jeg måtte komme meg ut av IS sitt område på egen hånd, men så kunne de hjelpe meg videre derfra. Nå som jeg endelig har kommet meg ut av IS sitt område, så vil de ikke hjelpe meg, sa kvinnen.

Hun har forklart at hun gjennom flere år ble hindret i å forlate terrorstaten IS.

– Jeg har prøvd å rømme helt fra starten av, mange ganger, har kvinnen hevdet til VG.

Les tilsvar fra UD nederst i saken, og hør hele forklaringen til IS-kvinnen i videoklippet under (saken fortsetter under video):

Det nye brevet

Nå er et nytt brev blitt sendt til UD, til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og til samtlige partier på Stortinget av IS-kvinnens advokat. I dette brevet blir advokaten kontaktet av en tipser, som forklarer at hun kjente hans klient.

Tipseren skriver at hun var i kontakt med den norske IS-kvinnen gjennom sosiale medier, og at hun forsøkte å hjelpe henne:

«Hun kontaktet meg i 2014 og sa hun var i Syria og at hun ville hjem. Hun sa hun
forsøkte å finne en løsning som ikke satte henne i trøbbel, at hun kunne fengsles eller henrettes. Hun var innestengt i områder hvor man måtte få tillatelse av lederne hvis man ville ut av Syria», skriver tipseren.

Hun skriver videre at IS-kvinnens daværende mann, den profilerte IS-krigeren Bastian Vasquez (antatt drept), nektet henne å forlate Syria, og at han sjekket hennes sosiale medier.

Redd og desperat

VG har kontaktet tipseren, som har sagt seg villig til å la seg avhøre av PST. Hun forklarer at hun kontaktet advokaten etter å ha kjent igjen IS-kvinnen gjennom medieoppslag.

– Jeg kjente igjen øynene, og visste at hun var havnet i en enda mer tragisk situasjon. Vi kjente hverandre gjennom en moské i Oslo og fra studier ved høgskolen. Jeg husker jeg ble sjokkert da jeg hørte at hun var i Syria, forteller tipseren til VG.

– Hun tok kontakt med meg første gang i 2013, og vi holdt kontakten inn i 2014. Hun var veldig redd og desperat. Hun slettet alt vi skrev, i frykt for at hennes kontrollerende mann skulle lese det.

Truet med frafall

Tipseren forteller at IS-kvinnen fortalte at hun var blitt truet med at hun ville bli stemplet som en vantro dersom hun forsøkte å rømme uten tillatelse. IS praktiserte dødsstraff for det som ble bedømt som frafall fra islam.

Fra Norge hjalp tipseren i Norge med å anskaffe en religiøs uttalelse som ble sendt til Syria, om at IS-kvinnen måtte få forlate området på grunn av sin syke mor. Men dette ble ikke godtatt.

– Hun håpet at jeg kunne hjelpe henne med å finne en religiøst basert forklaring som kunne overbevise om at hun skulle få forlate IS, men det gikk ikke. Jeg kontaktet også hjelpeorganisasjoner, som et siste håp. De sa hun måtte ut av IS-området før de kunne hjelpe, forklarer tipseren.

PST tok ut siktelse

Kvinnens advokat Nils Christian Nordhus sier til VG at han håper PST vil avhøre det nye vitnet.

– Tobarnsmoren har i årevis vært frihetsberøvet og et gissel i IS. Forklaringen til det nye vitnet styrker dette, sier Nordhus til VG.

PST vedtok mandag å sikte den norske IS-kvinnen for terrordeltagelse. Siktelsen er en formalitet, da kvinnen allerede var mistenkt for forholdet. Det er ikke aktuelt å begjære henne utlevert til Norge, har PST fastslått.

Les også: Norsk IS-kvinne siktet for deltagelse i terrororganisasjon

Svaret fra UD

VG har sendt Utenriksdepartementet skriftlige spørsmål om denne saken, og fått et skriftlig svar. Her er dette gjengitt i sin helhet:

Fra VG:

Vi skal gjengi informasjon om NN (IS-kvinnens navn) og hennes tidligere forsøk på å forlate Syria. Deriblant viser vi til kommunikasjon med ambassaden i Ankara våren 2015. Den gang ble hun tilbudt hjelp dersom hun kom seg til den tyrkiske grensen, og det ble vist til at hun selv måtte bidra til å avklare sønnens identitet. Dette er ett av flere punkter vi vil vise til. I den sammenheng har vi et spm vi ønsker besvart:

** I 2015 fikk kvinnen beskjed om at hun kunne få konsulær bistand dersom hun kom seg ut av IS-området og til grensen. Nå er hun i et område der konsulær bistand kan gis (det viser jo saken med de fem foreldreløse). Hva har endret seg, siden hun ikke får konsulær bistand nå?

** I 2015 ble det vist til utfordringer med reisepapirer for sønnen, blant annet DNA. Hvordan har dette endret seg nå? (igjen vil vi vise til de fem foreldreløse barna, der man gjennomførte DNA-tester og skaffet reisedokumenter mens de var i Syria/Irak).

Fra UD (statssekretær Audun Halvorsen):

Det stemmer ikke at utenrikstjenesten ikke har tilbudt konsulær bistand i denne saken. Etter anmodning fra mor, har utenrikstjenesten over tid arbeidet for å tilrettelegge for medisinsk oppfølging for barnet i Al-Hol, hvor mor er internert. Det er nedlagt et betydelig arbeid fra utenrikstjenestens side for at lokale helsetilbydere legger til rette for helsebistand. Mor har avslått de tilbudene om helsehjelp for sønnen som vi har formidlet henne og har valgt å forholde seg til feltsykehuset i leiren.

Norske borgere som befinner seg i Tyrkia og ber om konsulær bistand der, vil bli tilbudt bistand av ambassaden i Ankara. Dette uavhengig av hvordan de har reist inn i landet, hvilken situasjon de måtte være i, og hvor de har oppholdt seg før de kom til Tyrkia. 

Utenriksdepartementet har siden 2013 frarådet alle reiser til eller opphold i Syria. Norske borgere som reiser inn i et land i strid med UDs reiseråd, kan ikke regne med bistand på samme måte som ved reiser til land hvor det ikke er utstedt reiseråd. Den konsulære bistanden som kan ytes avhenger av både utenrikstjenestens tilstedeværelse og sikkerhetssituasjonen i det aktuelle området.

De fem foreldreløse barna som ble hentet hjem 3. juni 2019 var spesielt sårbare barn fordi de var alene, og derfor har vi prioritert dem. Statsborgerskapet for disse barna ble etablert i tråd med gjeldende regelverk, gjennom DNA-testing gjort av norske myndigheter og analysene er gjennomført ved Oslo universitetssykehus.

De samme kravene for etablering av statsborgerskap og identitet gjelder for alle barn som er født i Syria, uavhengig av hvor det fremmes en søknad om fødselsnummer og pass.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder