TYNN: Den norske gutten på et bilde fra leiren i Syria, etter en helsesjekk der han kun veide 11 kilo, ifølge hans journal. Det er omtrent det samme som en gjennomsnittlig norsk ettåring. Foto: Privat

Dette visste UD om Syria-guttens helsetilstand

Utenriksdepartementet baserte seg på journalene fra feltsykehuset i Syria og en gammel diagnose fra IS-området, formidlet av IS-kvinnens advokat, da beslutningen om å hente 5-åringen hjem ble fattet i slutten av september i fjor.

Regjeringen hadde ikke en selvstendig, medisinsk vurdering de kunne basere seg på, men måtte stole på rapportene som de fikk fra Syria, da den vanskelig beslutningen om å hente hjem en IS-kvinne (29) med to barn ble tatt. Det får VG bekreftet fra UD.

– Vår beslutning ble fattet fordi den kunnskapen vi hadde tilgjengelig gav oss grunn til frykte alvorlig sykdom hos barnet. Bekymringen ble også underbygget av helseopplysninger som ble lagt frem av mors advokat. Dette er de samme opplysningene som kvinnens advokat i fjor høst gjorde kjent i media, svarer statssekretær Jens Frølich Holte (H) skriftlig til VG.

– Helseundersøkelsene var utført av medisinsk personell i Al Hol og Raqqa, og Utenriksdepartementet har lagt denne dokumentasjonen til grunn i det videre arbeidet med saken, fortsetter statssekretæren.

Den hemmelige aksjonen UD fryktet angrep fra ekstreme kvinner

SØSKEN: Den to år yngre lillesøsteren veide på et tidspunkt i fjor mer enn sin storebror. Foto: Privat

I sterke ordelag slo IS-kvinnens advokat i fjor høst alarm om guttens helsetilstand i mediene, blant annet gjennom oppslag i VG. Advarslene baserte seg på rapporter fra lokale helseteam i al-Hol leiren i Syria.

Journaler VG fikk innsyn i var blant annet fra helsebesøk ute i leiren gjennomført av Leger uten grenser og fra feltsykehuset til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), som ligger i tilknytning til leiren og som drives av Norges Røde Kors.

BAKGRUNN: Syria-guttens helsetilstand: Derfor ble det slått alarm

Generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland, har bekreftet at journalene som moren delte med VG og NRK via sin advokat var ekte.

RØDE KORS: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fastslår ar symptomene til gutten ikke kan diagnostiseres eller behandles ved feltsykehuset i al-Hol. Foto: Privat

Ingen uavhengig vurdering

VG har spurt UD om regjeringen fikk uavhengige helseopplysninger om tilstanden til gutten og fattet sin beslutning basert på en selvstendig vurdering, og om departementet mener det hadde et godt grunnlag for å fatte en beslutning.

Slik svarer Frølich:

– Som utenriksministeren opplyste Stortinget om i fjor høst har utenrikstjenesten vært i kontakt med ulike helsetilbydere i leiren, herunder ICRC. Imidlertid har våre samarbeidspartnere i området, i likhet med helsepersonell i Norge, ikke anledning til å dele helseinformasjon direkte med oss. Utenrikstjenesten har ingen forutsetning for å stille egne medisinske diagnoser. Det er medisinsk personell på bakken som må foreta medisinske vurderinger og eventuelt gi tilbud om behandling. Dette ble også formidlet Stortinget i fjor høst.

Gutten omtales nå som «antatt syk» av UD, med følgende begrunnelse fra Frølich Holte.

– Fordi vi fryktet alvorlig sykdom hos barnet, har vi beskrevet barnet som «antatt sykt» og «barnet vi fryktet var sykt». Barnet ivaretas nå av norsk helsetjeneste og for spørsmål om barnets helsetilstand viser vi til dem.

Usikker diagnose

I journalene VG har fått tilgang til fastslås følgende: Gutten, som da nærmet seg fem år, veide først 12.3 kg i begynnelsen av august, så sank vekten til 11.8 kg, og så videre ned til 11 kg i midten av september.

Da veide han mindre enn sin to år yngre søster, og mindre enn en gjennomsnittlig norsk ettåring. Han hadde samtidig symptomer som alvorlig pustebesvær, kronisk diaré og oppkast.

Men journalene kunne ikke fastslå noen diagnose. Tvert imot var det usikkerhet rundt diagnosen: Gutten hadde fått en diagnose om at han «trolig» led av den svært alvorlig lunge – og tarmsykdommen cystisk fibrose, men denne var stilt ved et sykehus i et område styrt av terrorganisasjonen IS.

Moren til gutten påpekte selv denne usikkerhet i et intervju med VG, og i en journal fra Røde Kors slås det fast at feltsykehuset hverken kunne sette riktig diagnose eller behandle gutten for cystisk fibrose.

EKSPERT: Professor og forskningsdirektør Johan K. Stanghelle Foto: Sunnaas sykehus

Norsk ekspert vurderte

IS-kvinnens norske advokat kontaktet derfor professor og forskningsdirektør Johan K. Stanghelle ved Sunnaas sykehus, som er en ekspert på cystisk fibrose. Han ga en erklæring om at symptomene kunne samsvare med cystisk fibrose.

– Det første jeg kunne konkludere med basert på journalene jeg fikk, var at gutten var alvorlig syk. Uavhengig av diagnose ville jeg ha oppfordret til øyeblikkelig legehjelp når en gutt på snart fem år var så undervektig at han var på ettårsstadiet vektmessig. At han i tillegg hadde mage- og pusteproblemer gjorde saken akutt, har Stanghelle uttalt til VG.

– Det andre var at han var på et sted med begrenset mulighet for diagnostikk og behandling. Jeg konkluderte tentativt med at symptomene kunne tyde på cystisk fibrose, men at dette ikke kunne slås fast, fortsetter han.

PS: På et tidspunkt forsøkte UD å kontakte IS-kvinnen direkte, og be henne gi fra seg gutten til en operasjon ved et lokalt sykehus. Kvinnen nektet, ettersom hun fryktet at gutten ville bli tatt fra henne.

Diagnosen som UD da viste til var ikke cystisk fibrose, men fibrøs cyste, som høres nesten likt ut, men som er relativt ufarlig. Men den diagnosen ble avvist av de lokale legene, som tok et røntgenbilde som viste at gutten ikke hadde noen slik cyste.

UD viser ikke lenger til denne alternative diagnosen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder