ØDELEGGELSER: En mann i Stepanakert i Nagorno-Karabakh går forbi ødelagte bygninger. Foto: ARIS MESSINIS / AFP

Hvorfor er det krig i Nagorno-Karabakh – og finnes det en løsning?

Konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om regionen er uoversiktlig. Hvordan startet det hele? Hva utløste kamphandlingene i høst? Og finnes det en fredelig løsning i sikte?

  • Sindre Camilo Lode

Minst tolv sivile er drept i et rakettangrep som jevnet flere boliger med jorden i storbyen Ganja i Aserbajdsjan, natt til lørdag. Landets myndigheter mener Armenia står bak.

Angrepet fant sted i 03-tiden natt til lørdag lokal tid, bare noen timer etter at det ble meldt om angrep i Stepanakert, den viktigste byen i utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh.

Angrepene skjer bare en uke etter at partene inngikk en avtale om våpenhvile.

Ifølge de armenskstøttede myndighetene i Nagorno-Karabakh ble sivile områder beskutt med artilleriild like etter våpenhvilen.

OMRÅDET: Kartet regionen Nagorno-Karabakh med de omkringliggende områdene kontrollert av armenske styrker og de områdene som skal være gjenerobret av aserbajdsjanske styrker. Foto: Tom Byermoen, VG

På motsatt side hevdet aserbajdsjanske myndigheter at minst syv mennesker ble drept og 33 såret i armenske artilleriangrep mot byen Ganja natten etter våpenhvilen ble underskrevet.

Også mandag kom det meldinger fra begge sider om brudd på våpenhvilen, og at de har påført motparten betydelige tap.

Armenia hevdet da at 45 soldater ble drept i Nagorno-Karabakh. Totalt skal 525 separatister skal så langt mistet livet i området i kamphandlingene mot Aserbajdsjan. I samme periode skal minst 25 sivile blitt drept og over 100 blitt skadd på armensk side.

Aserbajdsjan oppgir ikke militære tap, men sier at 41 sivile har blitt drept og 207 skadd siden 27. september.

Nagorno-Karabakh er en region i fjellområdet nær grensen til Armenia med rundt 145.000 innbyggere. Nesten alle innbyggere er etniske armenere.

Les også: Veien til krig

SLUKKING: Brannmenn jobber med å slukke brannen i en bygning etter artilleriangrep mot Stepanakert. Foto: Karen Mirzoyan / AP

Hvem er partene?

Den ene siden: De armensk-etniske separatistene i Nagorno-Karabakh, med støtte fra Armenia. Statsminister Nikol Pasjinian i Armenia har sagt at et angrep på Nagorno-Karabakh er å anse som et angrep på hele Armenia.

Russland er også en part som historisk har støttet Armenia. Landet har nå rollen som fredsmegler og ønsker å trappe ned konflikten.

Den andre siden: Aserbajdsjan, med støtte fra Tyrkia. President i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, har uttrykt at Armenia er den største trusselen for regionen. Forsvarsministeren i landet har fra dag én av kamphandlingene, uttrykt full støtte til offensiven fra Aserbajdsjan.

Konflikten har fått flere til å engasjere seg, blant annet Kim Kardashian:

Hva er bakgrunnen?

Det historiske bakteppet er komplisert. Under de siste årene med Det osmanske imperiet, forsøkte armenske separatister å løsrive seg, og hele folkegruppen ble utsatt for en brutal deportasjon mellom 1915–1920. Det førte til at mellom en halv og halvannen million armenere døde.

Den dag i dag benekter Tyrkia at et folkemord ble begått, noe 29 andre land har anerkjent at skjedde.

I 1923 ble Nagorno-Karabakh et selvstyrt område i datidens Sovjetunionen.

Sovjetunionen tegnet da opp grensene for regionen, som ble en enklave med en armensk-etnisk majoritet midt inne i territoriet til Aserbajdsjan som da var en sovjetisk republikk.

I flere tiår under sovjetisk styre, utviklet regionen seg i det stille, og motsetningene mellom de kristne armenerne og de muslimske aserbajdsjanerne ble holdt i sjakk.

Det var altså ikke før i 1988, under reformpolitikken til daværende leder av Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, at de etniske spenningene virkelig blusset opp.

De etniske armenerne ble etter hvert tydeligere i kravene om selvstyre og at regionen skulle bli innlemmet i den sovjetiske republikken Armenia.

Kravene møtte sterk motstand både blant aserbajdsjanere og hos sovjetiske myndigheter.

I perioden opp mot Sovjetunionens kollaps, forverret den etniske konflikten mellom armenere og aserbajdsjanere seg innad i regionen.

ANGREP: Røyk stiger opp fra bygninger i Stepanakert. Foto: BARS MEDIA DOCUMENTARY FILM STUD / REUTERS

Hva utløste krigen?

Da Sovjetunionen til slutt ble oppløst i 1991, og både Armenia og Aserbajdsjan ble selvstendige stater, brøt det ut full krig mellom armenere og aserbajdsjanere i Nagorno-Karabakh. Etter hvert spredde krigen seg til omkringliggende områder.

I årene som fulgte, tok Nagorno-Karabakh-armenerne med støtte fra Armenia kontroll over regionen og omkringliggende områder, både sørover mot grensen til Iran og vestover mot grensen til Armenia.

– På kartet ligger Nagorno-Karabakh som en slags øy inne i Aserbajdsjan, men siden våpenhvileavtalen i 1994 har Nagorno-Karabakh-armenerne kontrollert et større område, som strekker seg mot grensen til Iran i sør og Armenia i vest, sier seniorforsker og Kaukasus-ekspert ved NUPI, Helge Blakkisrud.

Han legger til:

– Kontrollen vestover er særlig viktig. Det sikret dem kontakt med omverden. Hadde de ikke klart det, ville Aserbajdsjan kunnet ha sultet ut separatistene.

I den blodige borgerkrigen frem til våpenhvilen i 1994, ble rundt 30.000 mennesker drept og rundt én million mennesker drevet på flukt i regionen.

Minst 750.000 etniske aserbajdsjanere var blant de internt fordrevne fra Nagorno-Karabakh og de omkringliggende områdene. Rundt 40.000 av disse kom fra selve Nagorno-Karabakh.

Etter at aserbajdsjanere flyktet fra områdene rundt Nagorno-Karabakh, har landsbyene her stort sett ligget i ruiner og vært forlatt, ifølge Blakkisrud.

BEGRAVELSE: To slektninger sørger ved kisten til en soldat i hæren til Nagorno-Karabakh. Foto: AP

Hva skjedde mellom 1994 og nye krigshandlinger i september 2020?

Etter våpenhvilen har Nagorno-Karabakh-armenerne bygget opp en ikke internasjonalt anerkjent stat, med blant annet egen grunnlov, selvstendige valg og egen president.

Aserbajdsjan har erklært disse handlingene ulovlige og i strid med internasjonal lov.

Samtidig har tilknytningen til Armenia vært så betydelig at Armenia i to tiår, frem til Fløyelsrevolusjonen i 2018, har vært styrt av politikere med bakgrunn fra Nagorno-Karabakh.

For de internt fordrevne etniske aserbajdsjanerne som flyktet fra regionen, har det vært en lang vei tilbake til en form for normalitet.

Etter at de ble presset ut av regionen og de omkringliggende områdene, levde flere tusen mange år i leirer for internt fordrevne i Aserbajdsjan, ifølge Blakkisrud.

De siste teltleirene for internt fordrevne ble først avviklet i 2007. Etter hvert har imidlertid disse menneskene, blitt mer og mer integrert i det aserbajdsjanske samfunnet.

– Det har likevel hele tiden vært et mål fra aserbajdsjanske myndigheter om å vinne tilbake Nagorno-Karabakh og de omkringliggende områdene og få folkene hjem, sier Blakkisrud.

Han mener det er med på å gjøre konflikten enda vanskeligere.

– Det er ikke så lett for Aserbajdsjan å inngå kompromiss her. Med en stor befolkning av internt fordrevne, som i tiår har blitt lovet at de en dag skal få vende hjem til sine gamle hjembyer i de okkuperte områdene, kan ikke myndighetene i Baku lett fire på kravet om full territoriell kontroll.

HVERDAG: To menn snakker sammen i gatene i Stepanakert like ved deler av en rakett. Foto: AP

Hvorfor startet krigshandlingene akkurat nå?

Det har gjennom 2010-tallet vært enkelttilfeller av sammenstøt mellom partene, men revolusjonen i Armenia i 2018 ga nytt håp om en mulig løsning, med en ny leder i landet som ikke var fra Nagorno-Karabakh.

– Aserbajdsjan håpet i utgangspunktet på at dette kunne gi mer bevegelse i fredsforhandlingene, sier Blakkisrud.

Det skjedde imidlertid ikke. Den armenske statsministeren Nikol Pasjinian kontret med at «Nagorno-Karabakh er armensk, punktum».

Krigstapet for 26 år siden har aldri blitt glemt i Aserbajdsjan, som har tre ganger så stor befolkning som Armenia, og stor olje- og gassrikdom. Gang på gang har president Ilham Alijev sagt at han vil «komme på te» i nabolandet, en klar trussel om å invadere.

– Det har vært under oppseiling en stund. Aserbajdsjan har vært veldig misfornøyd med forhandlingsprosessen, hvor det i praksis ikke har vært noen fremskritt siden 1994, sier Blakkisrud.

Senest i juli i år var det nye sammenstøt mellom partene, men det eskalerte ikke slik det har gjort nå i høst. Blakkisrud tror at mange ble overrasket over at det brøt ut nye krigshandlinger nå.

– Armenia og Aserbajdsjan skylder på hverandre. Her er den en propagandakrig. Men det vi har sett av utvikling etter at de første skuddene smalt, er at aserbajdsjanere var godt forberedt, sier han og legger til:

– Aserbajdsjan rykket inn på en bred front, både i nord og i sør, og utsatte flere mål langt inne i Nagorno-Karabakh for beskytning.

DREPTE: Slektninger i Nagorno-Karabakh begraver en soldat som ble drept av en skarpskytter. Foto: AP

Finnes det en løsning i nær fremtid?

Russland er en av tre ledere i den såkalte Minsk-gruppen som skal forhandle frem en varig fred, sammen med Frankrike og USA. Tyrkia, som er ett av de åtte observatørlandene, mener Minsk-gruppen har utspilt sin rolle.

I et debattprogram på den tyrkiske kanalen TRT-World gir Kaukasus-ekspert Laurence Broers fra Chatham House en forklaring på hvorfor Minsk-gruppen har mislyktes:

– Begge sider har hele tiden hatt en plan-b som har gjort forhandlingene vriene: Armenia ønsker å la konflikten vedvare uløst, slik at separatistene beholder sine områder. Aserbajdsjan har bygd seg opp militært, i forberedelse på en væpnet konflikt. Minsk-gruppen har dermed ikke kunnet overtale de stridende partene til å inngå kompromisser, sier Broers.

NUPI-forsker Blakkisrud mener veien videre ser utfordrende ut.

– Det er vanskelig å se noen løsning som vil kunne være tilfredsstillende både for aserbajdsjanske myndigheter og separatistene i Nagorno-Karabakh. Aserbajdsjanske myndigheter krever full kontroll over eget territorium – Nagorno-Karabakh-armenerne vil ha en selvstendig stat.

Han tror Nagorno-Karabakh-armenerne må være villige til å inngå kompromiss for at det skal bli fremgang i fredsprosessen.

– Separatistene i Nagorno-Karabakh vil ikke oppgi dagens utbryterrepublikk uten internasjonale sikkerhetsgarantier og lovnad om stor grad av selvstyre. I nye forhandlinger er det sannsynlig at separatistene vil måtte gi fra seg de omkringliggende områdene til Aserbajdsjan, og at man går tilbake til grensene fra sovjettiden for Nagorno-Karabakh. Hva slags status dette området skal ha, vil bli det store stridsspørsmålet, sier Blakkisrud.

KILDER: NTB, Encyclopaedia Britannica, Store norske leksikon, NUPI-forsker Helge Blakkisrud og analysen hans for Den norske Atlanterhavskomité, Reuters, tidligere VG-artikler.

Mer om

  1. Aserbajdsjan
  2. Armenia
  3. Russland
  4. Minsk
  5. Konflikt
  6. Tyrkia
  7. Sovjetunionen

Flere artikler

  1. Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh

  2. Slik er Tyrkias rolle i Armenia-konflikten

  3. Nye kamper i natt: Frykter storkrig i Kaukasus

  4. Nagorno-Karabakh: Armenia og Aserbajdsjan anklager hverandre for ha brutt våpenhvilen

  5. Kampene tar seg opp i Nagorno-Karabakh: – Putin har interesser på begge sider

Fra andre aviser

  1. Armenia avviser fredssamtaler mens kampene raser

    Bergens Tidende
  2. Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh

    Aftenposten
  3. Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten - ber innbyggerne verve seg til kamp

    Aftenposten
  4. Enighet om humanitær våpenhvile i Nagorno-Karabakh

    Bergens Tidende
  5. Kampene mellom Armenia og Aserbajdsjan raser videre

    Bergens Tidende
  6. Russland selger våpen til begge sider i konflikten. Nå kan striden blusse opp til å bli en storkrig.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no