AMBASSADØR: Kåre Aas er en erfaren diplomat.
AMBASSADØR: Kåre Aas er en erfaren diplomat. FOTO: JOSTEIN MATRE/VG

Norges USA-ambassadør: Lar meg ikke sjokkere av Trump

UTENRIKS

WASHINGTON, D.C. (VG) Norges ambassadør til USA, Kåre Aas, tror de fleste som stemte på Donald Trump i fjor ville gjort det igjen i dag.

Publisert: Oppdatert: 19.07.17 09:28

– Det er veldig viktig å være klar over at Washington, D.C. er en liten del av USA. Du tar ikke amerikanere på pulsen ved å sose rundt i byen her, slår ambassadøren fast fra ambassadeboligen i nettopp hovedstaden.

Eller «residensen», som man sier på diplomatspråket.

Kåre Aas har tatt imot VG for å gjøre en oppsummering av hvordan et halvt år med Donald Trump i Det hvite hus har opplevdes fra 3401 Massachusetts Avenue, der Norges ambassade altså ligger side om side med ambassader fra en rekke andre land, med Irak, Kapp Verde, Finland og Aserbajdsjan som de nærmeste naboene.

Splittet samfunn

Ambassadøren veier sine ord med omhu når han får spørsmål om hva han tenker om alle kontroversene rundt presidenten. Han er tross alt en diplomat.

– Jeg vet ikke om jeg blir sjokkert. Vi har en rimelig god forståelse av hvordan presidenten agerer og måten han er på, men det mener jeg er et spørsmål for amerikanerne og i mindre grad et spørsmål for Norge. Med mindre det har konsekvenser for USAs internasjonale engasjement og vårt samarbeid med landet, sier Aas, og legger til at han tror de fleste som stemte på Trump i fjor ville gjort det samme i dag:

– De mener han gjør det han har sagt han skal gjøre.

Saken fortsetter under videoen.

Hva tenker du om snakket om å potensielt stille Trump for riksrett i kjølvannet av Russland-saken?

– Det påvirker ikke vårt arbeid, men vi følger selvfølgelig med på det som skjer.

Les også: Trump om sønnens Russland-møte

Aas mener det er essensielt å forstå at USA er et splittet samfunn, der det nesten er umulig for Republikanerne og Demokratene å komme frem til kompromisser rundt de viktige spørsmålene. Noe ambassadøren påpeker at ikke er nytt med Donald Trump som president. Slik var det også under Barack Obama.

– Kongressen fikk jo ikke til noe som helst den gang. De satt på hver sin side av gangen.

Ønsket samarbeid

De som derimot har fått noe til, ifølge ambassadøren, er hans team på ambassaden. Aas sier inntaket deres hos Trump-administrasjonen har vært fra godt fra første dag. Overraskende godt med tanke på at de fleste forventet at Hillary Clinton skulle vinne, og at de norske diplomatene i USA i utgangspunktet ikke kjente Trumps folk spesielt godt.

– Det var avgjørende at der andre land kanskje kritiserte, var vi fra starten av tydelige på å ønske samarbeid med dem, og vi var tydelige på hvorfor Norge er en viktig samarbeidspartner for USA, sier Aas.

Les også: Slik kom Norge på innsiden av Trump-nettverket

Han viser til ting som sikkerhet og forsvar med samarbeid i land som Afghanistan, Syria og Irak, samt USAs marinekorps på Værnes. Men også til arbeid med fredsprosesser, for eksempel i Colombia og Afghanistan, handel, Arktis, vårt forhold til Russland og at Norge faktisk er med på å skape jobber i USA.

Et hefte, som ble ferdigutarbeidet av ambassaden omtrent samtidig som Trump ble president, anslår at det er snakk om nesten en halv million arbeidsplasser.

– Det er et veldig synlig resultat på hvorfor Norge er viktig for USA, mener ambassadøren, som neppe trenger minne mange på at en av Trumps kjernesaker i valgkampen var å skape flere jobber.

Les også: Trump hevder han presset Putin om valgpåvirkning

Aas mener at dagens administrasjon, med mange som ikke har erfaring fra regjeringsarbeid, er opptatt av å høre hvordan Norge forholder seg til alle disse tingene.

– På mange måter er faktisk inntaket til denne administrasjonen litt enklere enn ved den forrige administrasjonen, sier Aas.

Saken fortsetter under videoen.



Utfordringer

Bare enkelt er det likevel ikke. Det finnes fremdeles et utall stillinger i de ulike departementene Donald Trump ikke har fått fylt opp med folk. For den norske ambassaden er konsekvensen at de ofte rett og slett ikke har noen å henvende seg til, for eksempel i utenriksdepartementet, Pentagon og Det nasjonale sikkerhetsrådet.

– Vi merker at de politiske folka ikke er der. Da svikter det gjerne litt i kommunikasjonen mellom den politiske toppledelsen og de karrierepersonene som nå fungerer i politiske stillinger. Det blir litt mer hakkete, forklarer Aas.

Norge har likevel vært heldige fordi flere nøkkelpersoner rundt presidenten har av ulike årsaker knytninger til landet vårt. Forsvarsminister James Mattis har for eksempel tidligere jobbet med norske spesialstyrker i Afghanistan.

– Det gjør det veldig mye enklere enn at du kommer fra et land som kanskje ikke har de tilknytningene. Mattis har jo hatt et bilde av seg selv med disse norske spesialstyrkene på skrivebordet sitt, smiler Aas.

En annen utfordring er at dagens amerikanske regjering fremdeles jobber med utformingen av politikken sin på flere felt.

– Det var jo en usikkerhet rundt hvor de stod i forhold til NATO og vi vet fremdeles ikke helt hvor de vil med Afghanistan og kampen mot IS. For Norge er det viktig å vite hva USA ser for seg her, mener ambassadøren.

Rockekonsert

Kåre Aas er opptatt av at de som jobber på ambassaden skal komme seg ut og møte folk, og pleie kontakter på begge sider av den politiske skalaen. Ikke bare de som til enhver tid styrer.

– For eksempel pleide vi tett kontakt med den konservative tenketanken The Heritage Foundation gjennom hele Obama-perioden. I dag er flere av de vi fikk kontakt med der en del av Trump-systemet.

Ambassaden inviterer også stadig kontakter på besøk dit. Enten det er til en faglig lunsj, eller en utradisjonell rockekonsert. Tanken er at de man møter og pleier kontakt med i dag, kan være kjennskaper man kan få stor nytte av senere.

– Investeringer vi gjør gjennom nettverksbygging i dag casher vi kanskje ut om 10 år. Da kan du kontaktene bli veldig verdifulle for Norge, enten her, eller et annet sted. Det internasjonale miljøet er ikke så stort egentlig. Folk jeg jobbet med for 20 år siden dukker stadig opp, avslutter Aas, som selv har jobbet i Utenriksdepartementet siden midten av 80-tallet.

Her kan du lese mer om