TERRORISTENE: Seks av de som var med å enten planlegge eller gjennomføre terroraksjonen mot Paris 13. november. Til høyre en av de mange hundre som ble skadet i angrepet. Foto: , REUTERS

Paris-terroristene: Fra festløver til jihad

Å forklare nøyaktig hvorfor den enkelte av Paris-terroristene ble radikalisert er ikke enkelt. Ifølge terrorforsker Petter Nesser kan både «Jørgen Hattemaker» og «Kong Salomo» bli radikalisert under de rette betingelsene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Får man de rette kontaktene kan hvem som helst bli radikalisert, selv om noen er mer utsatte enn andre, sier Nesser, som er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han kommer nå ut med en bok der han har sett på hvordan terrorister i Europa ble radikalisert, fant sammen og gjennomførte angrep.

– Det jeg finner er at så godt som alle typer mennesker er involvert i disse terrorplotene, men at det er en overvekt av personer som har falt utenfor sosialt, eller opplevd sosiale problemer, sier Nesser.

VG SPESIAL: OFRENE, BAKMENNENE, TERRORISTENE, TIDSLINJEN – LES ALT OM TERRORANGREPENE I PARIS

Problematisk bakgrunn

Han mener det er viktig å skille mellom de relativt sett ressurssterke lederskikkelsene, entreprenørene, og de som har falt utenfor samfunnet eller dras inn via bekjentskaper.

De førstnevnte er de som får med andre, de som manipulerer og bygger nettverk. Det er de som setter ekstreme miljøer i europeiske land sammen med militante grupper i for eksempel Midtøsten.

– Men flertallet er det jeg kaller «misfits» og «drifters» (kan oversettes til «mistilpassede» og «dagdrivere» journ.anm.).

Misfits er de som har hatt en problematisk bakgrunn. Det kan være alt fra at de har mistet foreldrene, at der har vært i kriminelle miljøer, eller at de har vært utsatt for rasisme. Drifters, som Nesser mener utgjør det virkelig store flertallet, er de som dras inn gjennom sosiale koblinger til personer som allerede er innenfor nettverkene.

– Her er fellesskapsfølelsen med de som er inne og de sosiale båndene viktige forklaringsfaktorer. Blant Paris-terroristene ser man jo for eksempel at det både er slektskaps- og vennskapsforhold, forklarer Nesser.

Oversikt: Disse kvinnene og mennene reiste fra Norge for å kjempe for IS

Avhengig av lederskikkelsene

Etter terroren i Paris ser man også lederskikkelsen i mannen som er blitt utpekt som hjernen bak angrepet; Abdelhamid Abaooud.

– Han har hatt bånd til både IS-nettverk og al Qaida-nettverk. Han har også bånd til andre jihadister som er en del av nettverk både i Belgia, Frankrike, Nederland og Storbritannia.

EKSPERT: Petter Nesser er forskere ved FFI. Foto: Foto: FFI ,

Nesser mener det er viktig å forstå at man ikke kan generalisere ut ifra hva som kjennetegner flesteparten av de som blir radikalisert, for å danne seg et bilde av hvorfor et terrorangrep som det i Paris skjer.

– Misfits og drifters skiller seg ikke ut fra det store flertallet som ikke bedriver terror. Det er det lederskikkelsene som gjør. Man er avhengig av de kjernepersonene for å få ting til å skje, sier terrorforskeren.

Terror-forstedene

Flere av de mistenkte etter Paris-terroren har koblinger til forsteder utenfor Paris og Brussel, blant annet Molenbeek, som har blitt kjent som et arnested for radikal islamisme. Ifølge terroreksperten Liesbeth van der Heide har området «den høyeste konsentrasjonen av fremmedkrigere i Europa».

I en kronikk i Aftenposten skrev Petter Nesser nylig at å kalle Molenbeek en terrorhovedstad i beste fall er en overdrivelse. Han mener fokuset på slike forsteder blir misvisende når man skal forklare terror.

– Fattige bydeler kan være et gunstig miljø for å rekruttere, men samtidig skjer det radikalisering under andre betingelser, som i ressurssterke universitetsmiljøer i land som ikke har store problemer med innvandring og integrering. Det oppstår også i land som integrerer på ulike måter, forklarer Nesser.

Nøyaktig hvordan hovedmannen Abdelhamid Abaooud (29) og terrorbrødrene Abdeslam, som alle bodde i Molenbeek, ble radikalisert, er fortsatt ukjent. Flere medier spekulerer i om Abaaoud og Salah kan ha blitt radikalisert i fengsel, der de sonet en dom for væpnet ran i 2010.

DREPT: Abdelhamid Abaaoud ble drept i et politiraid noen dager etter angrepet mot Paris. Foto: Handout , Reuters

Det som er kjent er at 29-åringen, som ble dømt - uten selv å være til stede - til 20 års fengsel for terrorrekruttering, reiste flere ganger til Syria og at han hadde kontakt med flere kjente terrorister, blant annet togterroristen Ayoub El-Khazzani og Mehdi Nemmouche, som drepte fire på Det jødiske museet i Brussel tidligere i år.

Kommentar: Terror fra Natos bakgård - Molenbeek

Radikalisert i moskeer

Flere av terroristene skal ha blitt radikalisert i moskeer de siste årene. En av disse er Bataclan-selvmordsbomberen Omar Ismail Mostefai. Han skal ha blitt radikalisert etter flere besøk hos en belgisk-marokkansk imam i Lucé i utkanten av byen Chartres.

Venner har tidligere beskrevet småbarnsfaren Mostefai som en hipster som brukte baggy jeans og nye joggesko, men at noe endret seg de siste årene. Fra 2009 skal han ha blitt mer ekstrem.

Kommentar: Hvor mye frihet vil du gi fra deg i bytte mot trygghet?

I 2010 havnet han på myndighetenes radar etter flere bekymringsmeldinger fra venner, men ifølge statsadvokat Francois Molins var han «aldri nevnt i noen etterforskning eller noe tilknyttet terror». I fjor skal han imidlertid ha tilbragt flere måneder i en IS-treningsleir i Syria.

Muslimer i Lucé har tidligere beskrevet hvordan den aktuelle moskeen gradvis har blitt preget av aggressiv retorikk, interne stridigheter og vold.

– Det er søkende unge menn som Mostefai som har blitt radikalisert gjennom denne moskeen de siste årene. Vi har en god dialog med de religiøse miljøene i området, men i denne moskeen har det vært vanskelig å få kontakt, sa Lucé-ordfører Jean-Pierre Georges til VG tidligere denne måneden.

– I de fleste tilfeller der folk har vært involvert i terroraksjoner i Europa, så har de vært i kontakt med radikale predikanter i forkant, sier Nesser, og legger til:

– Møtesteder er essensielt i alle slike saker. Dette med «ensomme ulver» er langt på vei en myte i europeisk jihadisme. Terroristene har hatt interaksjon med lederskikkelser enten i moskeer, i fengsler, på nettet, eller i konfliktområder.

Ungarns statsminister: – Alle terroristene er migranter

Radikalisert på rekordtid

«BABYFACED JIHADI»: Bilal Hadfi. Foto: - , Afp

Bilal Hadfi (20), som sprengte seg selv i luften utenfor Stade de France, hadde fransk statsborgerskap, men vokste opp i den belgiske byen Neder-over-Heembeek. Hans unge alder har ført til at flere medier har omtalt ham som «The Babyfaced Jihadi» (jihadisten med barneansikt, journ.anm).

I tenårene var 20-åringens største lidenskap fotball, noe som blant annet kom tydelig frem i sosiale medier, der han jevnlig la ut bilder og nyheter om sine favorittlag. Men i 2013 skal Hadfi ha blitt radikalisert av en belgisk imam. Etter hvert begynte han også å vanke med flere kjente ekstremister.

I vår dro han til Syria for å kjempe for terrorgruppen IS.

Hans aktivitet på sosiale medier gikk fra å handle om fotballnyheter, til bilder av lemlestede terrorofre og IS-propaganda. I en Facebook-video som ble publisert i juli, kom Hadfi med en oppfordring om å angripe «de vantro i Vesten».

– Slå til mot grisene i deres hjem, slik at de ikke engang kan føle seg trygge i sine drømmer, uttalte Hadfi i klippet.

Kommentar: Brussel har skalket lukene

Damer, hasj og alkohol

Bilal Hadfi er ikke den eneste av Paris-terroristene som har levd et «vestlig» liv, før radikaliseringen tok overhånd. Hasna Aiboulachen, jenta som ble drept av politiet i en aksjon i Saint Denis i etterkant av selve angrepet, var kjent som en klassisk partyjente. Brødrene Salah og Ibrahim Abdeslam, som begge vokste opp i Molenbeek, var som så mange andre europeiske ungdommer.

Han hadde en hektisk hedonistisk livsstil, var sent ute, hadde flere tilfeldige kjærester, blant annet en engelsk jente, forteller en venn om Salah, som fremdeles er på frifot.

ETTERLYST: Salah Abdeslam (26) blir fremdeles jaktet på av politi i både Belgia og Frankrike. Foto: , Ap

Storebror Ibrahim drev bar sammen med broren. Den ble stengt på grunn av dopsalg. Han skal selv ha røyket både hasj og drukket alkohol. Ifølge venner var 31-åringen ofte på nattklubber. Festlivet tok derimot slutt en gang i fjor.

Deres tredje bror, Mohamed, har i et intervju i etterkant av terroren uttalt at han ikke tror på at de ble radikalisert, men at de ble manipulert. Hadde de blitt radikalisert tror han familien ville merket det. Naboer tror heller ikke de var radikale.

– Vi er sjokkerte. De var venner av oss. De røykte og drakk, men var ikke radikale. Jeg så dem aldri i moskeen, sier Karim, som bodde i samme bygning som baren de drev låg i.

– At de går fra å ha typiske ungdomsinteresser som festing eller fotball bare underbygger poenget med at alle kan bli radikalisert under de rette betingelsene, mener Petter Nesser.

Ofrene: Disse ble drept i Paris 13. november

Var i Syria

De fleste av terroristen har altså gått veien fra å leve et normalt, europeisk liv, til å sprenge seg selv i luften og drepe titalls mennesker i et terrorangrep mot Frankrikes hovedstad. For mange av dem gikk denne veien via Syria, eller et forsøk på å komme seg dit.

– Mange som reiser dit er nok ferdigradikalisert allerede før de drar, men de kan nok bli enda mer ekstreme, eller utvikle nye fiendebilder etter å ha vært i konfliktområder. Men det er ikke slik at man må ha vært et slikt sted for å utøve denne typen terror som i Paris. Likevel kan vi si at de som har vært i for eksempel Syria ofte er farligere.

Shiraz Maher, som jobber ved Internasjonalt sender for radikaliseringsstudier ved King’s College i London, har intervjuet mer enn 100 IS-fremmedkrigere. Han er klar på at mange har blitt radikalisert vel så mye for hva Vestens ikke har gjort, som det Vesten faktisk har gjort mot muslimer enkelte steder.

Mange reiste til Syria for å kjempe allerede før IS etablerte sitt kalifat. De var forbannet for at Vesten ikke grep inn mot Bashar al-Assad-regimets bombing av eget sitt eget folk. Dermed kom de til den konklusjonen at de selv måtte gjøre noe for å stopper diktatoren.

(Kilder: Reuters, The Telegraph, The Guardian, BBC, AFP, AP, Het Laatse Nieuws, Ouest-France og Le Monde)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder