STRØMMEN FORTSETTER: Det kommer fortsatt migranter og flyktninger til de greske øyene via Tyrkia selv om returavtalen mellom EU og Tyrkia har trådt i kraft. Foto: Alkis Konstantinidis Reuters

EU-plan møtes av mange utfordringer

Migranter og flyktninger fortsetter å ankomme de greske øyene. – Vi prøver, sier de mens det knytter seg mange praktiske spørsmål til EUs returavtale med Tyrkia.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er meldt om over 1.660 nye flyktninger til de greske øyene etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft søndag.

– Vi er veldig slitne. Jeg ønsker å dra til familien min i Sverige, sier den 32 år gamle syreren Ahmet Bayraktar til nyhetsbyrået Reuters, idet han går i land på Lesvos.

Bakgrunn: EU-landene enige om Tyrkia-plan

– Vi prøver

Men alle som nå ankommer, møter en ny virkelighet. Avtalen mellom EU og Tyrkia betyr at migranter og flyktninger skal registreres, få asylsøknaden hurtigbehandlet og så sendes tilbake til Tyrkia. De eneste som kan unntas, er mennesker som risikerer forfølgelse i Tyrkia, som kurdere.

EU håper returavtalen i seg selv skal stagge overfartene over Egeerhavet. Men mye skal på plass dersom systemet skal fungere etter planen.

Stor VG-spesial: Dette er Europas nye murer

Krevende

Først og fremst må pengelense Hellas i løpet av svært kort tid får på plass et omfattende system for hurtigbehandling av asylsøknader. Det knytter seg tvil til om grekerne vil klare å håndtere denne oppgaven.

EU beregner at det raskt trengs et mannskap på rundt 4.000 på de greske øyene for å registrere og håndtere alle sammen. «Enorm operasjonell innsats fra alle involverte, og først og fremst fra Hellas», kaller EU-kommisjonen det og ber andre EU-land raskt sende et mannskapsbidrag på 2.300.

Bakgrunn: Slik skal EU reddes fra flyktningkollaps

– Migrantene skal returneres etter en hurtig behandling. Derfor trenger vi teknisk bistand, sier Hellas' viseinnenriksminister Yiannis Balafas til nettavisen EUobserver.

Røde Kors: – Dette er ikke EU verdig

Trengs raskt

Det trengs alt fra politifolk til saksbehandlere, asyleksperter, dommere og tolker. Mandag var de første tyrkiske mannskapene på plass i Hellas, noe som er en viktig del av avtalen.

– Vi er klar over utfordringene. Det krever stor innsats av alle EU-landene, sier Kommisjonens talsperson Margaritis Schinas til pressen i Brussel.

– Til nå har 20 EU-land meldt at det kommer bidrag.

Les også: Hellas utsetter retur av flyktninger til Tyrkia

Ifølge EU-kommisjonen trengs det også 20.000 sengeplasser til dem som skal vente på asylbehandling. I dag er bare 6.000 av dem på plass.

Dessuten trengs det åtte fartøyer til selve transporteringen. Returene av dem som ankommer fra og med søndag, skal etter planen starte i slutten av mars eller starten av april.

– Vi håper ikke påskeferien gjør at de blir forsinket, sier den greske talspersonen Giorgos Kyritsis til AFP, om bidragene de trenger.

Brende til VG: Europa står midt i en cocktail av kriser.

SKAL SENDES TILBAKE: Syriske flyktninger har nettopp kommet i land på Lesvos, og tursiter, media og hjelpere fra andre europeiske land er rundt dem for å hjelpe til. Foto: Espen Rasmussen VG

Kvoter

EU og Tyrkia inngikk avtalen fredag etter lange og harde forhandlinger. Hensikten er å stenge hovedruten flyktninger bruker for å komme inn i EU-landene, og å ødelegge for menneskesmuglerne.

Til gjengjeld har EU lovet at unionens medlemsland skal bosette én syrisk flyktning fra Tyrkia for hver syrer som blir sendt tilbake fra de greske øyene.

Den kvoten står foreløpig på 72.000, og det er ikke avklart hvordan fordeling skal skje. Den må uansett snart i gang, om EU skal innfri sin del av avtalen.

– Vi kjenner ikke til dette, sier Bayraktar ved ankomsten til Hellas.

– Vi kommer rett fra Syria. Alle ønsker å dra videre til grensen, sier han, om håpet til dem som fortsatt våger livet for å krysse Egeerhavet til Europa.

Kommentar: Tyrkias EU-drøm er Brussels mareritt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder