Russlandsforskere om oppbygging på grensen til Ukraina: – Grunn til bekymring

Et hardt presset Russland kan gå til krig, men driver mest sannsynlig med «sabelrasling» for å sikre seg makt i Ukraina, mener forskere.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

VG skrev tidligere denne uken hvordan russiske styrker omringer stadig større deler av Ukraina.

– Det er en konstant trussel, sier orlogskaptein Thomas Slensvik, hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets høgskole (FHS) til VG.

– Opptrappingen gjør at Ukraina også må flytte på sine styrker. Dermed binder dette opp mye av de ukrainske styrkene, og gjør at Ukraina blir mindre fleksible og har færre styrker å sette inn mot russiske eller russisk-støttede opprørere i områdene som de kontrollerer.

• Du kan bla deg gjennom styrkeoppbyggingen som har skjedd det siste året i grafikken øverst i denne saken.

• Du kan klikke her for å se flere detaljer, og lese militærfaglige vurderinger av den russiske styrkeoppbyggingen.

Vestlige ledere, også Norges utenriksminister Børge Brende, mener utviklingen er foruroligende.

– Det er helt klart grunn til bekymring over denne styrkeoppbyggingen. Det burde ikke overraske noen at det finnes en mulighet for at Russland vil gå til krig, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen på NUPI til VG.

– Men vi kan ikke analysere hva Russland gjør isolert uten samtidig å se på hva Vesten har gjort over lengre tid og hvordan dette ser ut fra Russland, legger hun til.

Tror russerne lyver

BINDES OPP: Ukrainske stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer på manøver ikke langt fra grensen mellom det annekterte Krim og Ukraina fredag 12. august. Ukraina har satt sine militære styrker i beredskap etter den russiske oppbyggingen. Foto: Aleksandr Shulman, AP

NATO har helt siden den kalde krigen utvidet seg stadig nærmere Russlands grenser og innlemmet tidligere sovjetland i sin allianse. NATO hjelper nå også Ukraina slik at landet er «i stand til å forsvare seg mot russisk aggresjon i den østlige delen av landet», som generalsekretær Jens Stoltenberg sa i Kiev i fjor.

– Dette ser veldig skremmende ut fra russisk side og har gitt opphav til påstander om at Russland er omringet. Det vi ser er en klassisk eskaleringssituasjon, mener Wilhelmsen.

Russerne begrunner deres nylige militære opptrapping med det som angivelig skal ha vært to ukrainske forsøk på å angripe Krim for to uker siden.

Hva vil Putin?

«DETTE ER EN VELDIG FARLIG LEK» sa Russlands statsminister Vladimir Putin da han snakket om det som angivelig skal være forsøk på terrorangrep på russere fra ukrainske aktører. Flere forskere mener terroranklagene er falske. Foto: Darko Vojinovic AP

«Russlands versjon av hendelsene er upålitelig», skrev lederen av Det europeiske råd Donald Tusk på Twitter.

– Selvfølgelig kan vi ikke stole på det russerne sier, de har løyet så det renner hele veien. Men Ukraina er også en part i dette og heller ikke objektive, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll til VG.

Putins nye militære muskler – få oversikten våpen for våpen: Dette er Russlands nye hær-materiell (VG+)

Hendelsene kan være et forsøk på provokasjon for å utløse en militær reaksjon hos ukrainerne, mener forsvarspolitiske eksperter Financial Times har snakket med.

– Det har skjedd før at Russland har stelt i stand provokasjoner. Men med tanke på hva som er i Russlands interesser i dag, er det lite sannsynlig at provokasjonene er en forberedelse til okkupasjon av hele Ukraina. Ukraina er et konkursbo Russland ikke har råd til å ta ansvar for, sier Wilhelmsen.

Bukkvoll sier at Russlands strategi er å skape «nok krigsfrykt i Vesten» til at Ukraina presses til å gi russerne viljen sin i Minsk-forhandlingene.

– Det viktigste for Russland er å få til et autonomt Øst-Ukraina, der Russland kan fortsette å ha en innflytelse, og å blokkere for at Ukraina blir medlem av NATO, sier seniorforsker Wilhelmsen.

4. september er det G20-møte, hvor president Putin skal møte blant andre Angela Merkel og François Hollande for å diskutere sanksjoner og Ukraina-konflikten.

Hva er Putins neste trekk?

FREMVISNING: En russisk missilkorvett avfyrer en salve under en feiring av marinen i Sevastopol på Krim 31.juli i år. Foto: Pavel Rebrov, Reuters

– Russlands planer rundt grensen til Ukraina viser en reell intensjon om å bruke makt hvis nødvendig. De nye styrkene vil være de første til å komme til hvis prorussiske opprørere i Øst-Ukraina trenger hjelp, sier forsvarsanalytiker Anton Lavrov til Wall Street Journal.

Særlig to hendelser i det kommende året vil være avgjørende for hva russerne foretar seg, mener Bukkvold.
– Russland vil ikke finne på noe før de vet hvem som blir president i USA. Dersom Trump vinner valget forventer russerne at det blir lettere å få Vestens hjelp til å få gjennom krav overfor Ukraina.

– Den andre avgjørende faktoren er at neste år tømmes reservefondet til Russland. Dersom pengene deres tar slutt i 2017 og oljeprisen ikke går opp, er Russland atskillig mer presset enn de var før. Da kan det hende de ser seg nødt til å fire på egne krav i møte med Ukraina og Vesten, sier forskeren.

LYTTER TIL PUTIN: Ved en utendørs storskjerm på gaten i Sevastopol på Krim samlet folk seg i vår for å høre Russlands statsminister snakke til russere. Foto: Pavel Rebrov Reuters

FREMSTÅR STERKE: Pansrede peronellkjøretøy ruller over Maidanplassen i Kiev, hvor store demonstrasjoner førte til at Ukrainas president Viktor Janukovytsj ble avsatt i 2014, under 25-årsmarkingen for Ukrainas uavhengighet 24. august. Foto: Genya Savilov AFP

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder