SKUFFET OVER EUROPA: Syriske Omar Wasim (i hvit t-skjorte), med datteren Missan (6), sier han aldri hadde trodd at flyktninger ville bli holdt i interneringsleirer i Europa. Foto: Chryssa Panoussiadou VG

Her ender flyktningenes drøm om Europa: 1.500 ønsker asyl - kun én mann ser på sakene

CHIOS (VG) Bak disse piggtrådgjerdene frykter flyktningene retur til Tyrkia. Det har ført til en flom av asylsøknader. Men det er kun én ansatt til å vurdere dem.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Vial-leiren på Chios ble bygget for maksimalt 1.100 personer. Nå er det over 1.500 flyktninger og migranter bak gjerdene. Etter at leiren ble overtatt av politiet, og beboerne holdes internert, har det brutt ut en rekke opptøyer og protester. Nervene er i høyspenn. Det alle frykter er at dette blir endestasjonen på drømmen om Europa.

LES OGSÅ: Flyktingene bryter opp gjerdet for å protestere

VG I HELLAS: CHRYSSA PANOUSSIADOU (foto) og NILAS JOHNSEN

– Jeg vil reise med familien min til Tyskland, Nederland eller Norge. Men hvis valget er mellom Hellas og Tyrkia, så er Hellas det minste av to onder, sier Wasim Omar (42) til VG, gjennom gjerdet.

– Vi hadde ikke forventet dette i Europa. Vi vil takke den greske kystvakten som reddet oss på havet. Men nå er vi holdt her i nesten to uker, og det minner om et fengsel.

Rømte fra leiren: Flyktningkaos på gresk ferieøy

Omar forteller at han kom til Chios med båt fra Izmir i Tyrkia den 18. mars, men at han ikke ble registrert som ankommet før den 20. mars – samme dag som avtalen mellom EU og Tyrkia om retur av flyktninger gjelder fra.

– Nå er jeg redd for å bli sendt til Tyrkia. Jeg vet at noen syrere som kom til Tyrkia tidlig i krigen har fått muligheten til å leve der. Men nå er det ikke rettigheter eller jobber igjen der, sier han.

– En umulig oppgave

Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu sa i en tale natt til fredag at den nye avtalen med EU ikke vil innebære et økt antall flyktninger til Tyrkia, ettersom EU er forpliktet til å ta imot én flyktning fra tyrkiske leire for hver person Tyrkia tar tilbake.

Les også: Amnesty mener Tyrkia presser flyktninger tilbake til Syria

Davutoglu hyllet avtalen som en måte å «få slutt på at folk dør i forsøket på å krysse Egeerhavet». Men for dem som allerede har reist, og kom fram etter at avtalen ble inngått, kan det vise seg å bli skjebnesvangert.

De blir i utgangspunktet ansett som «irregulære migranter», og vil oppleve det som svært vanskelig å få beskyttelse Hellas.

ALENE MED ANSVARET: Nikos Papamanolis fra det greske asylverket har tre assistenter til å registrere asylsøknader, men er alene om å gjøre asylintervjuer i en leir med 1500 flyktninger. Foto: Chryssa Panoussiadou VG

Greske myndigheter har riktignok understreket at det skal være mulig å søke asyl, men praksis i Vial viser hvor vanskelig det er: Totalt fire personer jobber i det greske asylverket, tre av dem gjør registreringer, og kun én mann gjør asylintervjuer og tar avgjørelser.

– Før avtalen ville omtrent ingen søke asyl her, de ville bare videre til andre land. Nå innser stadig flere at dette er deres siste mulighet til å få bli i Europa, så da vil de søke asyl. Men med det antallet ansatte vi har er det en umulig oppgave. Systemet vil kollapse, sier Nikos Papamanolis fra det greske asylverket til VG.

Én person har fått asyl

Nikos forteller at de tre assistentene hans kan få registrert ni nye saker hver dag, mens han kan gjennomføre to fullverdige asylintervjuer. Han beskriver jobben som å «vinke til en tsunami som er på vei for å knuse deg».

– Vi har 124 registrerte søknader, men det tallet øker stadig. Vi er avhengige av å få et godt samarbeid med politiet, som står for den første registreringen, og vi håper på hjelp fra andre EU-land som kan sende byråkrater til Hellas.

– Har noen fått asyl så langt?

– Ja, én person. En afghaner som kunne dokumentere at han hadde jobbet for vestlige styrker. Ellers har de fra krigssonen i Syria har større sjanser for å få asyl. Vi følger de samme regler og lover som gjaldt før EU-Tyrkia avtalen, og de har jeg ikke tengt å vike fra.

HAR SØKT ASYL: Muhamed Karim (28) fra Afghanistan ville egentlig til Frankrike, men nå har han søkt asyl til Hellas. Han sier han vil nekte hvis de forsøker å sende ham tilbake til Tyrkia. Foto: Chryssa Panoussiadou VG

Når asylavtalen mellom EU og Tyrkia får full effekt, vil Hellas være i stand til å behandle asylsaker i løpet av to uker, sa landets viseforsvarsminister Dmitris Vitsas denne uken.

– Asylsøknader må behandles innen en uke, og dette får vi internasjonal hjelp for å klare. Anker vil bli behandlet i løpet av ytterligere en uke, sa han.

Muhamed Karim (28) er blant de afghanske flyktningene i leiren som nekter å tro på at han trolig blir sendt tilbake til Tyrkia.

– Jeg har jo registrert min asylsøknad her i Hellas, selv om jeg egentlig ville til Frankrike. Hvis de vil sende meg til Tyrkia, så kommer jeg til å nekte, sier han til VG.

Vil ikke ta migranter fra Afrika

VG får vite at de første fem hundre returene trolig vil være migranter fra andre land enn Syria, blant dem mange afghanere og irakere. Disse gruppene har ikke den samme statusen med «midlertidig beskyttelse» som syrere i Tyrkia har.

Et annet vrient spørsmål mellom Tyrkia og EU, er at Tyrkia ikke anerkjenner at flyktninger fra Afrika har krysset fra Tyrkia.

MIGRANTER: Tenåringene Etso Kofi og Michael Johnson forteller at de tok fly til Tyrkia og båt til Chios. Tyrkia vil ikke godta returer av migranter fra Afrika. Foto: Chryssa Panoussiadou VG

Selv om de fleste flyktningene i Vial er fra land som grenser mot Tyrkia, er det også et relativt stort antall fra Nord-Afrika, og et lite antall migranter fra Afrika sør for Sahara. Blant den siste gruppen er Michael Johnson (17) og Etso Kofi (16) fra Ghana i Vest-Afrika.

– Vi har mistet våre foreldre og så ingen framtid i Ghana, så vi vil til Europa. Vi har tatt opp lån og brukt 2.500 dollar på å fly til Tyrkia og så komme hit med båt. Hvis vi blir sendt tilbake til Tyrkia vet jeg ikke hva vi gjør, det er umulig for oss, sier de to guttene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder