Etterforskningsleder: Nye opplysninger kan løse Palme-drapet

– Vi har fått et ganske klart bilde av hva som skjedde, sier påtaleansvarlig Krister Petersson. Men han vil ikke svare på om de nå har funnet drapsvåpenet.

Tirsdag gikk påtaleansvarlig og leder av Palmegruppen ut og meddelte at etterforskningen av drapet på statsminister Olof Palme på Sveavägen i 1986 er i ferd med å avsluttes – eller at en person kan komme til å bli tiltalt før sommeren.

Ifølge Aftonbladets opplysninger kommer det ikke til å tas ut tiltale, men etterforskningen kommer til å bli henlagt, ettersom mistankene rettes mot en nå avdød person som ikke er den tidligere mistenkte Christer Petterson.

DREPT: Statsminister Olof Palme fotografert i 1984. 28. februar 1986 ble han skutt og drept på åpen gate i Stockholm. Foto: TOBBE GUSTAVSSON / TT NEWS AGENCY

– Blanding av ulike ting

Onsdag sier etterforskningsleder Krister Petersson at det er ulike ting som ligger bak det nye bildet.

– I løpet av årene som jeg har vært etterforskningsleder har vi gått igjennom og analysert materiale som har vært i etterforskningen, og når man kommer inn med nye øyne så ser man på ting på en annen måte, man gjør andre vurderinger og egne etterforskningsskritt og avhør. Så det er en blanding av mange ulike ting som leder frem til min positive uttalelse, sier Petersson i et intervju med Aftonbladet.

– Vet du hvem som drepte Olof Palme?

– Det er et interessant spørsmål, men det er ikke noe jeg kjenner meg klar til å svare på akkurat nå. Men vi syns at vi har fått et ganske klart bilde av hva som skjedde i forbindelse med drapet.

Bli med inn i politiets Palme-arkiv i Stockholm: Historiens mest omfattende drapsetterforskning

les også

Tror på Palme-løsning før sommeren

VG: Faksimile av førstesiden i VG dagen etter at Olof Palme ble drept i 1986.

Mange teorier

– Men kommer vi til å få vite hvem som drepte Olof Palme?

– Jeg håper at vi skal kunne gi vårt bilde av hva vi mener har hendt. Om det holder til en tiltale, får vi komme tilbake til. Jeg kan imidlertid ikke svare for hvordan alle kommer til å oppfatte den beslutningen vi meddeler, men vi kan stå for det og jeg håper at folk skal forstå hva vi mener.

– Du mener at folk ikke kommer til å bli fornøyd med beskjeden fra dere?

– Denne etterforskningen har holdt på i 35 år og mennesker har sine egne teorier, noe som jeg merker i mitt arbeide, siden vi fortsatt får inn tips fra allmennheten. De teoriene fortsetter dermed å leve videre.

Den svenske kriminologen Leif GW Persson: «Kan ha funnet drapsvåpenet»

SORG: Statsminister Olof Palme drept på åpen gate i Sveavägen sentralt i Stockholm den 28. februar 1986. Her har folk lagt ned røde roser på åstedet. En politikvinne sitter på huk. Foto: Per Fronth Nygaard

«Skandiamannen»

– Hvordan ser du på «Skandiamannens» rolle i dette?

– Vi har notert at det er blitt utgitt et antall bøker og at det er blitt skrevet ganske mye om han, men hvordan og om vi bedømmer opplysningene vil jeg ikke gå ut med akkurat nå, bortsett fra at jeg bare konstaterer at det er blitt skrevet om han.

– Hvordan stiller du deg til spekulasjonene om at det er skjedd et konkret gjennombrudd i etterforskningen, at man for eksempel har funnet et drapsvåpen?

– Det får stå for dem som analyserer sin regning. Jeg har vært nøye med å svare på spørsmålet om hvordan vi ligger an med etterforskningen og at min ambisjon er at vi skal avslutte dette i løpet av første halvår av 2020. Det innebærer at vi har kommet frem til noe gjennom årene, men om det betyr at vi har gjort et gjennombrudd, får vi avvente.

les også

Ny teori om Palme-drapet

Pluss content

ELSKET OG HATET: Olof Palme t.v. fotografert sammen med Norges daværende statsminister Odvar Nordli i Arvika i 1979. Foto: Olav Hasselknippe

Nye tekniske undersøkelser

– Har dere funnet drapsvåpenet?

– Det har skjedd tekniske undersøkelser i løpet av min tid som etterforskningsleder, men hva resultatene av det er vil jeg ikke gå ut med.

– Hvordan føles det å være nær en løsning?

– For meg føles det viktig at de pårørende kan sette punktum og at det svenske folket får en sjanse til å kunne lege det såret som fremdeles er åpent. Det føles rørende, men samtidig motiverende at vi kan presentere en fornuftig løsning på dette.

– Men en løsning behøver ikke å bety en gjerningsmann bak lås og slå?

– Det må ikke bety det. Jeg har snakket om hvilke teoretiske muligheter som finnes, men vi kommer til å meddele dette i forbindelse med tiltalespørsmålet.

– Men du føler deg trygg på at dere vet hvordan drapet skjedde?

– Vi har analysert det veldig nøye og de konklusjoner vi presenterer kommer jeg til å stille meg bak.

les også

Støre til partifeller: Advarte mot «hatet fra høyresiden»

OMFATTENDE: Kriminalinspektør Sven Lennart Gustafsson jobbet med etterforskningen av Palme-drapet i 32 år, og er her avbildet i det såkalte Palme-rommet, hvor det er arkivert 250 hyllemeter med etterforskningsmateriale. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Påvirkning på vitner

I tidligere intervjuer har påtaleansvarlig snakket om at han ville ta etterforskningen «tilbake til åstedet», noe han fremdeles holder fast ved som et viktig prinsipp – altså at man skal la «politispor» eller «Sør-Afrika-spor» komme i andre rekke.

– Min holdning har vært at man forsøker å analysere og få klart for seg nøyaktig hva som skjedde på åstedet. Hvilke personer var til stede og hva har de gjort? Deretter får man se om det finnes spor som leder utover.

Gjennom årene har Palmegruppen holdt flere avhør i måneden.

– Man merker hvilken utrolig påvirkning som kan komme ganske fort på vitnene og man undrer iblant om det er det samme vitnemålet man leser fra samme person med bare noen måneders mellomrom.

Noen dato for når Palmegruppen kan kunngjøre sin konklusjon er ennå ikke bestemt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder