TÅRER FOR LANDET: Forrige søndag var store deler av Beirut sentrum fylt med titallstusen mennesker. Denne kvinnen gråt da nasjonalsangen ble spilt. Onsdag fyltes gatene igjen. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Tre uker med masseopptøyer: Derfor fortsetter de kampen mot politikerne

BEIRUT (VG) Politikerne i kriserammede Libanon håpet at regjeringens avgang ville roe folkets sinne. De tok feil – befolkningen er ikke i nærheten av å gi seg. VG ble med demonstrantene fra morgen til kveld onsdag for å finne ut hvorfor.

Klokken er 9.30 på morgenen, og under en bro utenfor sikkerhetsmyndighetenes hovedkvarter i Beirut står en prest i en svart kappe og roper slagord mot Libanons justissektor.

Fader Edgard (53), som leder en menighet av kristne maronitter nord i landet, sier han er her for å vise sin motstand mot hvordan dommere velges av landets politikerne. Og er det noen presten ikke stoler på, så er det politikere.

– Vi er så lei av systematisk korrupsjon som styrer alt her, og som gjør at alle våre lover blir verdiløse, sier han, med flere hundre demonstranter rundt seg.

– Det har nå gått tre uker siden opptøyene startet. Hvorfor er det viktig å fortsette?

– Politikerne tar ikke ansvar, og de forsøker nå å utsette de politiske prosessene vi trenger og krever.

Folkelig politisk dugnad

Tirsdag i forrige uke annonserte Libanons sunnimuslimske statsminister Saad Hariri at han og regjeringen trekker seg. Demonstrantene var glade, men slapp likevel ikke jubelen helt løs. Til VG sa de samme kveld: «Dette er bare begynnelsen».

I dagene som fulgte ble det klart at hverken den sjiamuslimske lederen av parlamentet, den kristne presidenten eller den utskjelte sentralbanksjefen ville gå av. De klamrer seg nå til makten.

Det er slikt politisk spill den libanesiske befolkningen har fått nok av. Det er derfor de roper at «alle betyr alle» – de vil skifte ut hele landets politiske elite.

les også

En dag blant demonstrantene: «Vi har ikke andre valg enn revolusjon»

Fader Edgard protest er bare ett eksempel på den massive politiske bevisstgjøringen som nå finner sted i det strategisk viktig plasserte landet ved Middelhavskysten:

På torg og gatehjørner samler folk seg daglig for politiske diskusjoner og for idéutveksling. Libanons gater har blitt et politisk verksted der vanlige folk deltar som om de var på dugnad. I flere nabolag sendes det ut meldinger mellom naboer om å møtes for å bestemme seg for veien videre. Demonstrasjonene er blitt mer spisset: En dag er det mot justissektoren, en annen dag mot telesektoren. Folket tar for seg problem etter problem.

Alle snakker politikk, hele tiden. På den måten kan aldri politikerne igjen si at de vet best – og at de er de rette til å bestemme hva som er riktig for landet.

«OUR GOVERNMENT FUCKS US»: En demonstrant holder opp en plakat som forklarer hans sinne, i Beirut sentrum onsdag kveld. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Etter at VG møter presten begynner demonstrantene å marsjere gjennom en av Beiruts mest velstående bydeler. Mens de blokkerer veien, tuter bilene som må stoppe taktfast i støtte med demonstrantene. Noen av sjåførene tar ut flagg de har liggende i bilen.

Denne dagen demonstrerer skoleelever og studenter over hele landet. Idet demonstrantene går forbi et universitet vokser folkemengden.

les også

Hun ble et symbol på opptøyene med dette sparket. Så feiret hun bryllup blant demonstrantene

En av dem som marsjerer er 30-åringen Manal Ghanem. VG spør hvorfor hun er her:

– Politikerne må begynne prosessen med å danne en ny regjeringen som ikke består av de samme folkene som tilhørte den forrige regjeringen. De utsetter prosessen hele tiden. Vi vil ha nye folk inn og vi vil ha teknokrater i posisjon som kan løse de umiddelbare problemene landet er inne i.

Libanon er blant landene i verden med høyest utenlandsgjeld sammenlignet med folketall, og mange økonomer mener landet står på kanten av stupet. Derfor ønsker demonstrantene å få eksperter til å lede landet gjennom krisen.

– Hvor lenge er du villig til å fortsette?

– Jeg vil fortsette til vi får det vi trenger. Jeg har mistet jobben min, og har ikke noe annet å kjempe for. Det er ingen vei tilbake, sier Ghanem og løper tilbake inn i folkemengden.

SLÅR I SINNE: En ung kvinne slår mot en metallvegg i Beirut sentrum, som en form for lydprotest. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Regional effekt: Iran frykter demonstrantene

De massive demonstrasjonene i Libanon, som har brakt flere hundre tusen mennesker ut i gatene landet over, finner sted samtidig som masseprotester også har lammet Irak. Irakiske sikkerhetsmyndigheter har slått langt hardere ned på demonstrantene enn i Libanon, og over 250 mennesker er drept mens flere tusen er skadet.

les også

Massedrap, sinne mot Iran og sosial kollaps: En irakisk demonstrant forteller om sin kamp

Irakernes sinne har mange likheter med libanesernes, der en korrupt elite beskyldes for å stjele fra folket og for å drive landet til grunnen på bekostning av vanlige folks liv.

Under en demonstrasjon i Beirut denne uken sto det på en plakat: «Fra Libanon til Irak: Samme smerte, samme rett, og seieren er nær»

Historikeren Makram Rabah ved Det amerikanske universitetet i Beirut sier til VG at likhetene er åpenbare. Han mener det er ikke tilfeldig at disse demonstrasjonene finner sted samtidig.

les også

Høye dødstall under demonstrasjoner i Irak: FN er sjokkerte

– Folk er ikke lenger villig til å se på at politikere bruker sekterisk retorikk som et verktøy for å rettferdiggjøre at de ikke klarer å gi folk deres menneskerettigheter og de sosiale tjenestene de trenger, sier han.

FREMTID: To unge gutter sparker og slår mot en metallvegg i Beirut sentrum onsdag kveld. De deltar i demonstrasjonene for deres egen fremtid. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Historikeren fortsetter:

– Folk er mer enn noen gang overbevist om at deres vei inn i dette århundre er å ta til gatene å kjempe for deres økonomiske og politiske frihet.

Men det er også en annen likhet mellom protestene i de to landene: Både i Libanon og Irak har den regionale stormakten Iran i mange år stadig økt sin innflytelse, både politisk og militært.

I Irak støtter og væpner sjiamuslimske Iran en rekke militser og politiske grupperinger, mens Iran i Libanon har stor makt over den tungt væpnede militsgruppen Hizbollah. Stormakten har fordel av at den politiske situasjonen forblir som den er nå. De ønsker ikke, som demonstrantene gjør, forandring.

– Å se demonstranter marsjere i Beirut og Bagdad er en direkte trussel mot Iran, men det er samtidig farlig. Dette kan føre til mer vold, sier Rabah.

TELT FORAN REGJERINGEN: Ali Nour el-Dine og hans venner foran regjeringsbygget sentralt i Beirut, onsdag kveld. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Sover i telt foran piggtråd

På plassen foran regjeringsbygget i Beirut sentrum sitter en gruppe unge menn onsdag kveld. Mellom dem og politikerne er det piggtråd og soldater, men mennene har likevel satt opp telt. De har levd på torget i flere uker, og kommer til å bli.

En av dem er også torgets mest aktive. Ali Nour el-Dine står ofte på barrikadene med ropert.

– Jeg er fortsatt her på torget fordi vi ikke bare vil felle regjeringen, vi vil også felle parlamentet, Libanons president og resten av de andre kriminelle politikerne. De er tyver og vi vil ha våre rettigheter, sier han, og av avslutter:

– De forsøker på mange ulike måter å få oss vekk fra gatene, men vi fortsetter vår revolusjon og vi vil vinne, sier han.

En jente tenner lys i Beirut sentrum onsdag kveld. Foto: Amund Bakke Foss, VG

VG var til stede på Martyr-torget i Beirut på søndag, da flere titallstusen mennesker viste at de ikke er villig til å gi opp sine krav. Se bildene her:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder