MISTET ALL BLYGSEL: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er ikke lenger flau over å be statsledere om støtte til Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Foto: Gisle Oddstad

UD-Ine skal på speed dates i New York for å sikre Norge prestisjeverv

Norge bytter bort stemmer og verv mot løfter om støtte til en plass i FNs sikkerhetsråd. De neste dagene er det valgkamp på høyt nivå når utenriksministeren, statsministeren, utviklingsministeren og kronprinsen skal møte 192 statsledere i FN.

– I starten tenkte jeg litt sånn: «kan jeg virkelig be om dette», men nå har jeg mistet all blygsel og det er noe av det første jeg spør om. Vi kan ikke være beskjedne når vi ber om støtte, vi vet jo at konkurrenten vår gjør det samme, sier Ine Eriksen Søreide (H).

VG møter Eriksen Søreide på hennes kontor på Victoria terrasse en uke etter at det norske valget er tilbakelagt.

Det er først nå at utenriksministerens valgkamp starter for fullt:

I helgen lander Eriksen Søreide i New York for å delta på åpningen av generalforsamlingen i FN, kalt høynivåuken.

Norge kjemper mot Irland og Canada om en plass i FNs sikkerhetsråd, og høynivåuken er siste sjanse til å møte verdens statsledere på samme sted før valget juni neste år.

les også

Trøbbel for Norge

Den kommende uken skal Eriksen Søreide, statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon, utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF), helseminister Bent Høie (H) og klimaminister Ola Elvestuen (V) gå på «speed dates» med høytstående representanter fra alle de 192 andre medlemslandene i FN for å be om støtte til det norske kandidaturet.

– Det blir kjempegøy, men vanvittig mye jobb, sier Eriksen Søreide.

– Hvordan ligger vi egentlig an?

– Jevnt over føler vi at det er positivt driv i kampanjen. Vi får stadig nye tilsagn fra alle regioner, sier Eriksen Søreide.

SER MOT 2020: Valget i Sikkerhetsrådet er først i juni neste år, men utenriksminister Ine Eriksen Søreide har allerede begynt å forberede Utenriksdepartementet på hva som skjer hvis Norge får plass i Sikkerhetsrådet. Foto: Gisle Oddstad

Holder tellingen

Norge trenger ⅔-dels flertall av stemmene for å sikre seg en av to plasser ved valget neste år.

UD har satt ned et eget dedikert team som jobber med kampanjen, og som holder nøye telling med hvilke land som til enhver tid har sagt ja eller nei, og hvem som er positive til å støtte oss, men ennå ikke gitt et løfte, og hvem som er negative til Norge.

les også

Norges FN-valgkamp har kostet over 12 millioner kroner

Eriksen Søreide vil ikke gi noe tall på hvor mange som sier de vil stemme på Norge, men VGs høyst uoffisielle oversikt viser at Colombia, Iran, Ungarn og Benin har sagt offentlig at de vil støtte oss.

– Vi har et tellesystem, men jeg vil ikke si så mye mer om det. Vi må legge til grunn at ikke kan stole 100 prosent på alle tilsagn vi får. Siden kampanjen går over så lang tid, kan vi ikke ta et ja for et ja eller et nei for et nei. Vi må gå opp disse løypene flere ganger. Det må vi ta høyde for når vi planlegger og hvordan vi tror bildet ser ut, forklarer hun.

Stemmebytteavtaler

Ifølge Eriksen Søreide sier enkelte land at de vil stemme på Norge fordi de liker vårt langvarige engasjement for fred- og forsoning og vår sterke støtte til FN, men også fordi Norge oppleves som upartisk, men likevel ikke nøytrale.

#WAFFLEDIPLOMACY: Mariken B. Harbitz, Borgar Tormodsgard, Isa Rama og Julie K. Wood i den norske FN-delegasjonen lot vaffelpressen gå i FN-bygningen under forhandlingsinnspurten for FNs utviklingskomité 30. november i fjor. Vafler har blitt en del av Norges valgkamp i FN. Foto: Norges FN-delegasjon på Flickr

For Norge er det viktig å være tydelig selv i ømfintlige spørsmål, som for eksempel menneskerettigheter, og vise at den norske holdningen er konsistent selv om Norge er i kampanjemodus, forklarer Eriksen Søreide.

Hun erkjenner imidlertid at mange land vil ha noe igjen for stemmen sin – og at Norge inngår mange «stemmebytteavtaler». Det vil si at Norge lover å støtte et lands kandidatur mot at de stemmer på oss i juni.

les også

Klimakrav kan avgjøre Norges FN-drøm

– Dette er helt vanlig. Vi får forslag om å bytte stemmer, og vi foreslår å bytte stemmer. Det er viktig, men ikke nok. Vi må huske på at hvis vi støttet noen i 2015, er det lenge siden og det kan ha vært to og tre regjeringsskifter i et land siden da, sier hun.

– Hvor mange stemmebytteavtaler har Norge inngått?

– Vi har ikke en bestemt oversikt over det. Noen kandidatur har høy verdi, men støtter man et kandidatur uten konkurrenter, vil stemmen være mindre verdt. Hvis vi inngår en stemmebytteavtale mot et tilsagn, så vil det tilsagnet være mer verdt. Noen meddeler oss også skriftlig at de vil stemme på oss, og da blir vi glade.

KONGELIG KAMPANJE: Kronprins Haakon er med når Norge er på stemmejakt i FN. Her med utenriksministeren da den norske kampanjen ble lansert i FN i fjor. Legg merke til logo og kampanjefargen! Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Norske interesser

Det store spørsmålet er imidlertid om det er i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet.

Eriksen Søreides svar et tydelig ja. Norge som en liten nasjon også må ta på seg det ansvaret det er å sitte i rådet, men at det også er i Norges interesse å styrke det multilaterale samarbeidet, som Sikkerhetsrådet er den viktigste arenaen for, mener hun.

– Irland og Canada er ikke så ulike Norge. De er like mye for det mulitlatereale samarbeid som oss – så hvorfor er det akkurat vi som må ha den ene plassen, og ikke de to?

– Canada og Irland er land vi samarbeider mye med, og vi er tre land som mange nasjoner oppfatter som engasjerte og seriøse. Men Canada og Irland kan ikke tale Norges sak. Det er bare Norge som kan ivareta våre interesser, sier Eriksen Søreide.

les også

Trudeau og Solberg i knallhard konkurranse om plass i FNs sikkerhetsråd

En av de viktigste oppgavene for et medlem av Sikkerhetsrådet er å ta stilling til om FN skal gripe inn militært i en konflikt eller et område og om hvilke stater som skal ilegges sanksjoner. I brennbare internasjonale spørsmål er det ofte stor uenighet mellom de faste medlemmene, som også har vetorett, med Kina og Russland på en side, og USA, Storbritannia og Frankrike på en annen.

– Er det virkelig Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet i dag å velge mellom å støtte Kina, USA og Russland?

– Innvendinger mot at vi skal søke en plass i Sikkerhetsrådet er på den ene siden at vi skal fly under radaren og ikke ta stilling til dagens politiske virkelighet, mens det på den andre siden er at vi ikke skal søke om plass fordi vi fortsatt skal stå rak i ryggen i noen politiske spørsmål. Det er en gjensidig utelukkende argumentasjon. Realiteten er at vi har den politikken vi har, vi fører den nå og vi vil føre den om vi får en plass i Sikkerhetsrådet.

VELUTSTYRT: Dette er noe av valgkampeffektene UD har kjøpt inn til den norske FN-kampanjen. Foto: UD

– Men i Sikkerhetsrådet vil spørsmålene bli satt mer på spissen, og det kan oppstå situasjoner hvor vi må stemme med eller mot den ene eller den andre. Hva vi mener blir mer synlig.

– Det er en rolle som Norge, i likhet med andre land, kan og skal ta. Vi vil for så vidt ikke eksponeres mer for stormaktsproblematikken. Den må vi uansett forholde oss til og ta hensyn til hver eneste dag uavhengig av om vi er innafor eller utenfor Sikkerhetsrådet, sier Eriksen Søreide.

Millioner på penner og paraplyer

Ferske tall viser at den norske FN-kampanjen så langt har kostet 23 millioner kroner. Som VG har skrevet før, har Norge brukt millioner av kroner på blant annet å pryde binders, paraplyer og penner med kampanjens rosafarge og slagordet «Consistent partner – common future».

– Det er synlig hvilke visuell profil kampanjen har, men hva vil vi med vervet – hva slags medlem skal Norge egentlig være?

– Vi ønsker å være løsningsorienterte, kreative og smidige. Det høres sikkert ut som generelle betraktninger, men vi skal være et effektivt medlem som ivaretar våre interesser på en god måte, vi vil bruke det vi har utviklet over mange ti år i Norge, nemlig et kreativt og pragmatisk diplomati, og vår erfaring fra freds- og forsoningsarbeidet, sier Eriksen Søreide.

I ETT MED TAPETET: Logoen for den norske FN-kampanjen er hentet fra tapetet i Sikkerhetsrådssalen. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått spesiallaget et valgkampskjørt. Foto: By: Ingrid Kvammen Ekker, UD

Beskyttelse av sivile, folkeretten og beskyttelsen av den, kvinner, fred, sikkerhet og klima og sikkerhet, er sakene Norge vil sette på FNs dagsorden hvis vi får plass, forklarer Eriksen Søreide.

Da Sverige sikret seg en plass i FNs sikkerhetsråd i 2016, hadde svenskene profilert seg i valgkampen på sin feministiske utenrikspolitikk og med et klart fokus på kvinners sikkerhet.

– Hvorfor har ikke Norge en mer konkret profil sånn som svenskene hadde?

– Når det gjelder feministisk utenrikspolitikk har jeg sagt at vi gjør det, fremfor å sette en merkelapp på det. Det gjelder sikkerhetsrådsarbeidet også, sier Eriksen Søreide.

PSSST! I 2000, da Norge sist knivet om en plass i Sikkerhetsrådet, var også Irland vår motstander sammen med Italia. Den gang fikk både Norge og Irland plass fra 2001–2002.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder