2020 kan bli et farlig år: Så stor er risikoen for atom-kollaps

Sentrale avtaler som begrenser bruk av atomvåpen, står nå i fare for å falle sammen. 2020 kan bli et ekstra farlig år med høy risiko for ny atomopprustning dersom atommaktene ikke tar affære.

– Det er en farefull utvikling hvor veldig mye er i spill. Hele arkitekturen for nedrustning er nå under press, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG.

– Dersom avtalene som hindrer spredning av atomvåpen og begrenser antallet faller sammen, blir verden et farligere sted, sier Målfrid Braut-Hegghammer, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og sentral i forskningsmiljøet Oslo Nuclear Project.

Selv om verdens samlede atomvåpen-beholdning er redusert fra 70 000 stridshoder under den kalde krigen og til dagens nivå på om lag 14 500 kjernevåpen i verden, er det nye land som vil inn i atomklubben.

Samtidig er atomavtalen med Iran ekstremt skjør etter at USA brøt ut og Iran tar stadig nye skritt ut av rammene for avtalen. Status for Nord-Korea som atommakt er uavklart. Og flere nye land, som Tyrkia og Saudi-Arabia, har uttalte ambisjoner om å skaffe seg kjernevåpen.

Flere store møter

Mandag deltar den norske utenriksministeren på et ministermøte i IAEA, den internasjonale atomenergibyrået, i Wien. Tema er atomsikkerhet. Norge sitter i IAEAs styre.

Ine Eriksen Søreide reiser også til tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i New York i april. Avtalen som skal hindre at nye land skaffer seg utstyr og kunnskap til atomvåpen, er også under press.

Norge har tatt et særlig ansvar for å utvikle nye metoder for verifisering: Fysisk kontroll av at landene har det de sier.

– Det som skjer i 2020 kommer til å definere arbeidet med nedrustning de neste årene. Vi legger mye i det, fordi et sterkt politisk engasjement er nødvendig fra alle land som deltar, sier Eriksen Søreide til VG.

Det er altså mulig å stille dommedagsklokken tilbake.

Siden 1947 har Bulletin of the Atomic Scientists i USA stilt dommedagsklokken for å illustrere risikoen for en atomvåpen-katastrofe. Jo nærmere klokken er midnatt, jo nærmere er katastrofen.

Nå i 2020 har de stilt den nærmere enn noen gang, bare 100 sekunder fra midnatt. Pek i grafen for å se flere detaljer:

Men det er også stor fare for nye atomkriser.

Iran-avtalen

Avtalen med Iran om begrensninger i landets utvikling av atomvåpen ble inngått i 2015, men ble utfordret av Donald Trump helt fra starten.

Etter at USA forlot atomavtalen og startet knallharde sanksjoner, har Iran steg for steg truet med å bryte avtalen.

De europeiske partnerne Frankrike, Storbritannia og Tyskland vil stille Iran til ansvar og har sagt at de tar saken til FN som en formell tvist.

– Iran vil i utgangspunktet ønske å avvente resultatet av det amerikanske presidentvalget, men situasjonen kan likevel endre seg raskt, sier Braut-Hegghammer.

Les Braut-Hegghammers artikkel i Washington Post fra januar: «2020 er året man bør være bekymret for atomvåpen».

INF-avtalen

Avtalen som forbyr mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa kollapset i 2019. Etter fem år med russisk produksjon og utplassering av sine nye våpen, satte USA og NATO hardt mot hardt, og truet med å si opp avtalen.

Russland nektet for brudd, så sommeren 2019 gikk avtalen ut på dato. NATO-sjef Jens Stoltenberg har sagt at NATO må svare på den russernes nye missiler, som kan nå hele det europeiske kontinent.

Men Stoltenberg har også avvist utplassering av nye atomvåpen på europeisk jord. Diskusjonen fortsetter på NATOs forsvarsministermøte i neste uke.

Fare for misforståelser

– Jeg har vanskelig for å se for meg at INF-avtalen gjenoppstår. Eventuelt kan partene frivillig avstå fra utplassering av mellomdistansevåpen, eller bli enige om andre begrensninger, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

En viktig årsak til sammenbruddet er at Kina, som også utvikler nye mellomdistanse-missiler som kan bære atomstridshodet, ikke var part i INF-avtalen.

– Bekymringen med bortfallet av INF-avtalen er at den beskyttet Europa mot atomvåpen. Utviklingen av nye våpensystemer har vært formidabel de siste årene, og det er vanskelig å skille om et missil bærer atomvåpen eller konvensjonelle våpen. Varslingstiden er kort og faren for misforståelser er dermed stor, sier Eriksen Søreide.

Nye Start-avtalen

USA og Russland har nøyaktig ett år på seg til å hindre at Start-avtalen mellom dem, som begrenser strategiske missiler, bryter sammen. Innen 5. februar 2021 må avtalen fornyes, ellers faller den bort.

I desember sa Russlands president Vladimir Putin at om hans amerikanske kollega Donald Trump var villig, kunne de sammen forlenge avtalen uten nye vilkår, forutsatt at USA bekreftet dette innen nyttår. Det skjedde ikke.

– Russland har signalisert at de er interessert i en forlengelse. Men med en amerikansk president som er grunnleggende uinteressert i internasjonale avtaler og ønsker å fjerne begrensninger på USAs atomvåpen-kapasiteter, ser det mørkt ut for denne avtalen, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

– Hvis USA fortsatt insisterer på å ha med Kina, vil dette gjøre det enda mindre sannsynlig at avtalen overlever, fortsetter hun.

Ikke-spredning

I april skal ikkespredningsavtalen NPT, som begrenser hvilke land som kan besitte kjernefysiske våpen, følges opp på en stor internasjonal konferanse i New York.

Avtalen runder 50 år i mars. Den forrige tilsynskonferansen i 2015 brøt sammen uten enighet om noe som helst.

Ine Eriksen Søreide sier hun håper at landene i avtalen har mer å gi denne gangen:

– Det er utrolig viktig å få med kjernevåpenstatene i forpliktende samarbeid om nedrustning. Ellers kommer ikke den nedrustningen vi alle er enige om. Der vi er nå, foregår det ikke reelle forhandlinger. Samtidig har vi stadig mer informasjon om at det flere land som nå har en ambisjon om å utvikle atomvåpen med enklere midler enn før. Vi må hindre at det går i feil retning, sier den norske utenriksministeren.

– Hvilke land tenker du på?

– Jeg ønsker ikke å nevne enkeltland. Det er gradert informasjon, svarer hun.

FN-traktaten mot atomvåpen

Traktaten om forbud mot atomvåpen ble støttet av 122 land i 2017. Norge har ikke signert, det har heller ikke noen av de andre NATO-landene gjort fordi atomvåpen er en viktig del av NATOs avskrekking.

Bakgrunnen for dette initiativet i FN var den mislykkede oppfølgingskonferansen om ikke-spredning i 2015. Så snart 50 land har ratifisert, vil traktaten tre i kraft og bli internasjonal lov.

– Statene som så langt har signert avtalen, betaler i utgangspunktet ikke noen stor sikkerhetspolitisk pris for dette. Sverige, som var blant initiativtagerne, besluttet å ikke signere avtalen, blant annet av hensyn til sin egen sikkerhetspolitiske situasjon, sier Braut Hegghammer.

Ine Eriksen Søreide sier at Norge står fast på sitt nei-standpunkt:

– Regjeringens mål er en verden uten atomvåpen, sier hun.

– Men vi mener at traktaten rent faktisk ikke fører til nedrustning. Traktaten har svake mekanismer for verifisering. Og så lenge atommaktene ikke er med. vil dette forbudet ikke fjerne ett eneste atomvåpen, legger hun til.

Atommakten Kina

USA og Russland må i stadig økende grad forholde seg til Kina, som kjører et storstilt militært opprustningsprogram. Den amerikanske presidenten mener det er nødvendig å samle større militære ressurser i Sørøst-Asia for å stå imot Kinas maktambisjoner i regionen.

Kinas utvikling av nye kjernefysiske missiler, både mellomdistanse og ballistiske missiler som kan nå mål på den andre siden av kloden, er ikke bundet av hverken INF-avtalen eller Nye Start.

Ingen interesse i stopp

Professor Robert S. Ross, Kina-ekspert som underviser på Harvard-universitetet og Boston College, deltok på Atlanterhavskomiteens konferanse i Oslo tidligere denne uken. Han sier at Kina ikke har noen interesse i begrensninger på atomvåpen nå:

– Kinas perspektiv er at deres atomraketter er i antall under 10 prosent av USA og Russlands stridshoder. De har ingen interesse i å stoppe nå. Det er ingen vits i å snakke med dem om rustningskontroll, når de står overfor betydelig større atomstyrker fra Russland og USA, sier Ross til VG.

– Så kineserne vil lene seg tilbake. Den dagen de andre eventuelt har redusert sine arsenaler til Kinas nivå, vil Kina være interessert i å melde seg på, legger han til.