TUR TIL TURKMENISTAN: Den pensjonerte toppdiplomaten Øyvind Nordsletten var forrige uke i Turkmenistan for å drive valgkamp for Norge. Foto: Utenriksdepartement i Turkmenistan

Sterke reaksjoner på Norges stemmefiske i diktatorland

Opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og MDG reagerer sterkt på hvordan Norge har sendt tidligere toppdiplomater til noen av verdens verste diktaturer, for å få støtte til å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd.

Ifølge lokale medier skal Norge ha gjort en avtale om stemmebytte i FN-sammenheng med diktaturet Tadsjikistan. Norske diplomater har også besøkt autoritære land som Usbekistan, Turkmenistan, Burundi, Kongo og Tsjad i forbindelse med Norges kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd.

Norge kjemper mot Canada og Irland om én av to ledige plasser i sikkerhetsrådet i perioden 2021–22, og den norske utenrikstjenesten jobber nå på spreng for å sikre Norge nok stemmer ved neste års valg.

VG har avdekket hvordan tidligere toppdiplomater er vervet til jobben med å besøke noen av verdens mest kritiserte regimer.

DIKTATOR: Emomali Rahmon har sittet som president i Tadsjikistan siden 1992. Her ser han på en militærparade 28. mai 2019. Til høyre står sønnen Rustam Emomali, som er borgermester i hovedstaden Dusjanbe. Foto: Utenriksdepartementet i Tadsjikistan

Svekker troverdigheten

Nyheten skaper reaksjoner blant flere av opposisjonspartiene på Stortinget. Anniken Huitfeldt (Ap) er leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og oppfordrer Norge til å vurdere nøye hva slags avtaler man gjør med land man søker støtte hos:

– Det er legitimt å søke støtte hos alle FNs medlemsland, men å fire på grunnleggende menneskeretts- og demokratiprinsipper vil undergrave Norges troverdighet og dermed også FN-kandidaturet, sier Huitfeldt til VG.

les også

Norge står opp for ytringsfrihet og religionsfrihet, både hjemme og ute

Partileder i SV, Audun Lysbakken, mener regjeringen driver med «koseprat med diktaturer»:

– Regjeringen pleier å si at Norge skal inn i sikkerhetsrådet for å gjøre en forskjell. SV vil at Norge skal være en modig stemme for demokrati og menneskerettigheter, mot diktatorene og de autoritære som er på fremmarsj i verden i dag, sier Lysbakken.

– Denne regjeringen driver allerede for mye koseprat med diktaturer, og SV håper virkelig ikke de har gitt signaler til disse regimene om at Norge vil være forsiktig med kritikk. Det ville være en dårlig start på en periode i sikkerhetsrådet, verdens viktigste organ for lov og rett, fortsetter han.

KAN IKKE FIRE PÅ MENNESKRERETTIGHETER: Det mener Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet. Foto: Tore Kristiansen

Gå på akkord med oss selv

Senterpartiets Liv Signe Navarsete sier hun er overrasket over saken.

– Norge har lang tradisjon for å ha en rak linje i menneskerettighetsspørsmål, noe vi også prediker overfor andre land. Her synes jeg regjeringen har et forklaringsproblem, sier hun og legger til:

– Hvis vi lover diktaturer gjenytelser mot en stemme i FN , og går på akkord med våre grunnleggende verdier, er ikke plassen i Sikkerhetsrådet mye verdt, sier Navarsete.

les også

Norge har brukt minst 23 millioner for å få prestisje-verv

Takknemlighetsgjeld

Også MDG-parlamentariker Une Bastholm reagerer på VGs sak:

– Det er åpenbart veldig usunt for norsk utenrikspolitikk og for vår integritet om vi setter oss i slik takknemlighetsgjeld hos diktatoriske regimer. Hva er Norges rolle i Sikkerhetsrådet verdt hvis vi ikke skal kunne ta tydelig avstand fra brudd på menneskerettigheter, spør hun.

– Ved å gjøre oss lekker for diktaturer, setter vi oss på feil side av historien overfor sivilsamfunn og millioner av aktivister verden over som ofrer jobb, trygghet, frihet og til og med livet i kampen mot brudd på menneskerettighetene, fortsetter Bastholm.

ENDRER IKKE POLITIKK I VALGKAMP: Det sier statssekretær Jens Frølich Holte (H). Foto: Gisle Oddstad

Norge vil ha støtte fra alle land

På tidligere spørsmål fra VG ønsket ikke Utenriksdepartementet å kommentere påstanden om at Norge har en gjort en byttehandel med Tadsjikistan – eller andre land for den saks skyld.

På spørsmål om det er noen land Norge ikke ønsker støtte fra, er svaret nei.

– Norge søker støtte hos alle FNs 192 medlemsland, men det er opp til landene selv om de vil støtte Norge. Vår utenrikspolitikk ligger fast, og det er ikke aktuelt å endre politikk for å tiltrekke oss stemmer fra enkelt land, sier statssekretær Frølich Holte.

Han understreker at Norge tar opp spørsmål om menneskerettigheter også i møter med kampanje-formål.

– Vi er gjenkjennelige og konsistente. Det er en del av vår kampanje. Vi presenterer bredden i norsk utenrikspolitikk, inkludert menneskerettigheter, sier Frølich Holte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder