AVTALEBRUDDET: Dette russiske missilsystemet, SSC-8 eller 9M729, er årsaken til at USA vil si opp avtalen som forbyr mellomdistanse kjernevåpen i Europa. Bildet er tatt på en utstilling utenfor Moskva i januar i år. Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Atomforhandlingene brøt sammen. Lørdag kan våpenkappløpet starte igjen

INF-avtalens sammenbrudd kan være starten på et nytt og farlig våpenkappløp i Europa. Torsdag morgen mislyktes USA og Russland i et siste forsøk på å unngå at nedrustningsavtalen faller bort.

– Vi må forberede oss på en verden uten INF-avtalen, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg.

4. desember i fjor fikk Russland en frist på 60 dager til å etterleve avtalen fra sin amerikanske motpart, utenriksminister Mike Pompeo.

Lørdag går fristen ut.

I et siste forsøk på å få INF-toget på sporet igjen, møttes viseforsvarsministrene Sergei Ryabkov fra Russland og Andrea Thompson fra USA i Beijing natt til torsdag.

les også

USA setter atomavtale på hold - krever russisk handling

Ingen fremgang

– Dessverre er det ingen fremgang, sa Ryabkov etter møtet.

– Russland vil fortsatt ikke erkjenne at de er i brudd med INF-avtalen, sa Thompson.

INF-avtalen ble inngått i 1987 mellom Sovjetunionen og USA. Den forbyr produksjon og utplassering av kjernevåpen med rekkevidde mellom 500 0og 5500 kilometer på europeisk jord.

Fristen snart ute

USA, med støtte fra samtlige NATO-land, har slått fast at Russlands nye generasjon missiler av typen SSC-8, bryter med denne avtalen. Etter 30 resulatløse møter mellom landene, satte president Donald Trump en 60 dagers frist i desember. Amerikanerne og resten av NATO var lei av å vente.

les også

NATO-sjef Stoltenberg advarer Putin: – Siste sjanse

Amerikanske tjenestemenn sier til flere nyhetsbyråer at en oppsigelse fra USAs side kan komme om kort tid, etter torsdagens resulatløse møte.

Da er avtalen ute av kraft om seks måneder.

Fritt fram fra lørdag

– Fra og med lørdag anser USA seg fri fra forpliktelsene i INF-avtalen. Da begynner nedtellingen. Kina er hovedsaken, dessuten er USA ideologisk motivert for å avslutte nedrustningsavtaler for selv å stå helt fritt, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til VG.

Han er usikker på om USA umiddelbart vil starte utplassering av egne missiler som svar på de russiske.

– Flere av NATO-landene som grenser mot Russland og som tidligere var i Moskvas interessesfære, er antagelig villig til å ta imot missiler. Men land som Tyskland, Holland, Belgia og Italia, som aksepterte slike våpen på 1980-tallet, sier nei. Det vil åpenbart være delte meninger i NATO om en slik opprustning, sier Lodgaard.

FRISTEN UTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Romanias president Klaus Ioannis torsdag. Han så ingen tegn til fremskritt i INF-striden mellom USA og Russland. Foto: Vadim Ghirda / AP

Risiko for opprusting

– Situasjonen er veldig uforutsigbar. Jeg håper man kan komme på et konstruktivt spor hvor man kan få til nye forhandlinger, hvor også Kina er med. Men sannsynligheten for at noe er på plass om seks måneder er veldig listen, sier Henrik Urdal, direktør på fredsforskningsinstituttet PRIO, til VG.

– Hva skjer nå?

– At vi nå risikerer videre opprusting er det ingen tvil om, sier Urdal.

– Dette er et veldig sterkt, men også veldig problematisk, incentiv til NATO om å ruste videre opp med våpen som svarer opp de russiske missilene, legger han til.

– Kunne mer vært gjort for å hindre at situasjonen nå er satt på spissen?

– Det er ikke riktig å legge ensidig skylden på Trump og Pompeo, slik noen gjør. Men man kunne ønske at det amerikanske lederskap ikke hadde handlet så brått og brutalt, sier PRIO-sjefen.

les også

Ordkrig om atomraketter i Europa: Putin nekter å gi seg

Se på konsekvensene

NATO-sjef Jens Stoltenberg, som er på besøk i Romania torsdag, sier at han beklager situasjonen som har oppstått og at Russland ikke har rettet seg etter avtalen.

– NATOs militære myndigheter har begynt å se på konsekvensene. NATO må opprettholde troverdig og effektiv avskrekking, sa Stoltenberg etter et møte med Romanias president Klaus Iohannis.

Ifølge kilder i NATO vil forsvarsministermøtet i NATO 13.februar diskutere hvordan NATO skal svare på de russiske missilene:

– De kan bære atomvåpen, er vanskelige å oppdage, og de er i stand til å nå mål over hele Europa, sier Stoltenberg.

GLASNOST: Sovjetunionens Mikhail Gorbatsjov og USAs Ronald Reagan da de undertegnet INF-avtalen i 1987. Foto: Bob Daugherty / TT NYHETSBYRÅN

VG mener: Avtale i fare

Ikke bevist

Lodgaard legger til at det er vanskelig å forholde seg til USAs påstand om at Russland bryter avtalen:

– USA har ikke offentliggjort noen dokumentasjon for at Russland bryter INF-avtalen. Russland sier at de har testet missilet opp til 480 kilometers rekkevidde, som er innenfor avtalen, mens USA sier at missilene har kapasitet til over 500 kilometers rekkevidde. Partene har kjørt seg fast i denne uenigheten, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder