ARBEIDERNES DAG: Miguel Díaz-Canel og Raúl Castro overværer 1. mai-paraden i Havana i 2016. I motsetning til Castro, har  Díaz-Canel arbeiderbakgrunn.
ARBEIDERNES DAG: Miguel Díaz-Canel og Raúl Castro overværer 1. mai-paraden i Havana i 2016. I motsetning til Castro, har Díaz-Canel arbeiderbakgrunn. Foto: ADALBERTO ROQUE / AFP

Studiekamerat i Norge: – Slik er Cubas nye president

Publisert: Oppdatert: 19.04.18 18:21

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

Miguel Díaz-Canel spilte basket med Fidel Castro på videregående, og var en av de flinkeste elevene i klassen. Slik beskrives Cubas nye president av en gammel studiekamerat.

Onsdag valgte Cubas nasjonalforsamling ny president. Miguel Díaz-Canel er en kjent figur på Cuba, men utenfor den kommunistiske øya har arbeidersønnen fra Villa Clara fått lite oppmerksomhet. Til nå.

VG har snakket med en av den nye presidentens studiekamerater. Rafael Soriano-Rodríguez ble født på Cuba i 1959, samme år som Fidel Castro kom til makten. 59 år senere ser han en av sine gamle venner ta over som Cubas øverste leder.

Soriano-Rodríguez har kjent Díaz-Canel siden videregående, og på universitetet ble de to gode venner. Han beskriver Díaz-Canel som intelligent, hardtarbeidende, sosial og tro mot den politiske linjen til Cubas kommunistparti.

– Vi var alle politisk aktive. Vi var medlemmer av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen. Jeg og Miguel var aktive i de samme politiske gruppene, sier Soriano-Rodríguez.

De satt begge i styret i sitt lokallag av ungdomsorganisasjonen. Díaz-Canel hadde ikke politiske meninger som skilte seg ut fra resten av ungdommen på Cuba.

– På den tiden var vi, som generasjon, alle marxister og kommunister. Vi kjente ingen annen ideologi, sier Soriano-Rodríguez.

Cubaneren flyttet til Norge i 2004 år, og er gift med en nordmann.

Skoleflink

Soriano-Rodríguez og Díaz-Canel var begge begavede skoleelever, som deltok i konkurranser i forskjellige fag. De beste fra hver skole gikk videre i konkurransene, og møtte elever fra andre skoler.

Etter videregående begynte begge på elektroingeniørstudiet på Universidad Central de las Villas, der de studerte fra 1977 til 1982.

– Han var en fantastisk student. Han var ikke arrogant. Han var en av de beste i klassen, men veldig ydmyk, sier Soriano-Rodríguez.

Díaz-Canel ble født i Villa Clara, en provins på nordsiden av Cuba, og vokste opp i enkle kår. Soriano-Rodríguez ble invitert på besøk hos familien til studiekameraten.

– Moren hans var lærer. Faren var arbeider. De var fattige, men de var begge kjempehyggelige mennesker, forteller han.

1 av 10 SANTA CLARA: I disse gatene i provinshovedstaden Santa Clara i Villa Clara vokste Miguel Díaz-Canel opp. DESMOND BOYLAN / TT NYHETSBYRÅN / SCANPIX

Musikkinteressert

Soriano-Rodríguez sier at Díaz-Canel var opptatt av mer enn politikk. Som lærersønn vokste han opp i et hjem fylt med kultur, og han var interessert i litteratur, film og musikk.

– Vi diskuterte mye. Vi kunne snakke om en bok av Gabriel Garcia Márquez, en film av Antonioni eller en plate av Beatles.

Soriano-Rodríguez husker spesielt godt en dag de satt og leste til en eksamen dagen etter. Plutselig kom nyheten om at John Lennon var drept. De fire studentene som hadde kollokvie sammen la umiddelbart fra seg bøkene for å høre på Beatles-plater.

Díaz-Canel var var også opptatt av idrett, og spilte basketball. Da han gikk på videregående, var Fidel Castro selv på besøk på skolen. Castro var også glad i basketball, og spilte en kamp sammen med Díaz-Canel og de andre elevene.

Soriano-Rodríguez beskriver Díaz-Canel som sosial, og opptatt av hvordan andre hadde det. Han var omgjengelig og godt likt blant medstudentene.

– Han hadde en kjæreste på denne tiden. De gikk på kino sammen, og på fest sammen med venner. Han var moderat i måten å kle seg på, og hadde halvlangt hår. Han var ikke konservativ i stilen, men ikke provoserende, heller, forteller Soriano-Rodríguez.

Jobbet for militæret

Da studiene nærmet seg slutten, ble de flinkeste studentene plukket ut for å ta det siste halvåret av utdanningen i militæret. Díaz-Canel var blant dem. Etterpå måtte han jobbe i tre år for det cubanske forsvaret.

Da han var ferdig i militæret, fikk Díaz-Canel jobb på universitetet han hadde studert på. Samtidig fortsatte han sitt politiske arbeid ved siden av. Soriano-Rodríguez hadde da mindre kontakt med sin gamle studiekamerat.

Díaz-Canel fikk verv i lokaladministrasjonen. Det store gjennombruddet kom da han ble førstesekretær i det regionale kommunistpartiet i Holguin, den høyeste administrative stillingen i regionen.

– Da ble han lagt merke til over hele landet. Regionen hadde store økonomiske problemer. Díaz-Canel ble sendt dit for å fikse dem. Det betyr at myndighetene hadde stor tillit til ham, sier Soriano-Rodríguez.

– Lojal mot partiet

Soriano-Rodríguez og studiekameratene hans har fulgt den politiske karrieren til Díaz-Canel med interesse. Etter at han var leder i Holguin, steg han raskt i gradene.

I 2003 ble Díaz-Canel medlem av politbyrået, og i 2009 ble han minister for høyere utdanning. I 2012 ble han visepresident, den første under kommunistregimet i denne posisjonen som var født etter revolusjonen.

Siden har studiekameratene sett på ham som en kommende president. Selv om Díaz-Canel ikke har fått mye internasjonal oppmerksomhet, er han godt kjent på Cuba. Soriano-Rodríguez understreker at mange høytstående politikere har måttet gå av på grunn av korrupsjon, men Díaz-Canel aldri har vært involvert i skandaler.

– Vi som kjenner han fra før, som kjenner ferdighetene hans som leder, og vet at han er lojal mot den politiske linjen til kommunistpartiet, vi har tenkte at han ville bli en god president, sier han.

Soriano-Rodríguez tror ikke Díaz-Canel vil gjøre dype endringer i det politiske systemet på Cuba. Nå som Raúl Castro trekker seg som president, vil makten i større grad fordeles mellom flere personer.

– Han er ingen ny Gorbatsjov. Det er ikke samme tid eller samme kontekst. Det er en politisk linje som skal fortsettes, sier han.

Denne artikkelen handler om