OVERLEVDE: Arne Strand har sine første arbeidsdager tilbake på Christian Michelsens Institutt i Bergen, etter terrorangrepet han gjennomlevde i Kabul i januar.
OVERLEVDE: Arne Strand har sine første arbeidsdager tilbake på Christian Michelsens Institutt i Bergen, etter terrorangrepet han gjennomlevde i Kabul i januar. Foto: Harald Henden

Arne Strand i terror-drama i Kabul: Slik holdt han seg i live mens hotellet brant rundt ham

UTENRIKS

BERGEN (VG) Arne Strand overlevde terrorangrepet mot Intercontinental i Kabul, ved å barrikadere seg inne på rom 309 i seks lange timer. Imens gikk angriperne fra rom til rom og drepte gjester. Etterpå har han lurt på hvorfor hans liv ble spart.

Publisert: Oppdatert: 16.04.18 20:07

– Jeg hadde flaks, sier fredsforskeren Strand (59) til VG.

Redningen kom med de norske marinejegerne fra Forsvarets Spesialstyrker, som veileder og jobber sammen med CRU, kriserespons-enheten til afghansk spesialpoliti.

Når Arne Strand nå snakker offentlig om dramaet for første gang, er det ett spørsmål som han ikke finner svar på:

– Hvorfor tok de ikke meg? De må ha visst at jeg var der. Min egen teori er at noen var blinket ut til å bli tatt. Så var det mer enn bare flaks? Hadde de sett at jeg hadde mange afghanske kontakter?

1 av 2EVAKUERER: Kamphandlinger har vedvart i mange timer, CRU 222 og marinejegere bistår med evakuering av sivile ut fra hotellet.

Dager på krykker

Siden påsken har Arne Strand vært tilbake på jobb, Han humper rundt på krykker på Christian Michelsens Institutt, CMI, i Bergen, hvor han er assisterende direktør og forsker med Afghanistan som spesialområde.

Foreløpig jobber han kortere dager. Høyre hofte er full av skruer og metall, men fullt brukbar. Høyre hæl er smertefri, men noe deformert, og skal muligens opereres på nytt. Røyken han pustet inn gjennom det nattlige dramaet på rom 309 i Kabul, har neppe gjort varig skade.

– Haukeland sykehus sendte ut pressemelding i februar om at jeg kom til å bli helt frisk. Det stoler jeg på, sier han.

Angrepet

Om kvelden lørdag 20. januar i år ble Intercontinental-hotellet i Kabul, Afghanistans hovedstad, angrepet av seks eller syv menn med håndvåpen og granater. Taliban tok raskt på seg skylden. 22 personer ble drept, ifølge offisielle tall. De aller fleste var utlendinger.

Flere rapporter tyder på at gjerningsmennene hadde hjelp innenfra.

Nordmannen Arne Strand hadde sjekket inn på rom 309 fire dager tidligere. Han var i Kabul i arbeidet med en oppdatert strategi for en afghansk hjelpeorganisasjon i en endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Strand har 30 års erfaring fra Afghanistan. Han har bodd i regionen i lange perioder og har mange venner og kontakter i landet.

Tryggest på hotellet

– Som alltid hadde jeg vurdert trusselbildet og min egen sikkerhet nøye på forhånd, og hadde informert den norske ambassaden. Jeg hadde kommet til at hotellet, som drives av innenriksministeriet, hadde et omfattende sikkerhetsarrangement, og fremstod som trygt. Jeg ville unngå sonen i Kabul sentrum etter mange angrep fra selvmordsbombere den siste tiden, forteller han.

Denne lørdagskvelden på hotellet i Kabul hadde Strand fått en tekstmelding fra ambassaden om en uspesifisert trussel mot et ikke navngitt hotell. En samtale med ambassaden hadde ikke gitt noen detaljer om mulige mål.

Senere husket han også at det siste sjekkpunktet av fem inn til hotellet, gjennomlysningen av folk og bagasje, hadde vært ubemannet den ettermiddagen.

Men han gikk likevel ned til middag i hotellets store restaurant. Det var mye folk der, et lokalt orkester spilte og Strand fant seg et bord bak i lokalet.

Så smalt det:

– Lyden av to-tre pistolskudd fikk folk til å trekke innover i restauranten. Jeg gikk med strømmen av folk mot en bakutgang, og tok meg opp til rommet mitt i tredje etasje. Der barrikaderte jeg døra med det som var av møbler. Så ringte jeg den norske ambassaden og slo alarm, ba dem varsle kriseenheten med de norske spesialsoldatene, forteller han.

Fra rommet hørte han store og små smell og eksplosjoner, også ute fra korridoren i hans etasje.

Røyklagt

Så kom røyken, og kort tid etter, varmen. Og strømmen forsvant.

– Det kom ganske mye røyk inn på rommet, under døra og gjennom ventilasjonen. Da jeg senere forsøkte å åpne døren til balkongen, sprakk glasset som følge av varmen. Men på badet jeg fant jeg en ventil med et trekk av frisk luft. Så drakk jeg så mye vann som jeg kunne, fra vasken og fra toalettet. Jeg fikk også fuktet noen håndklær som jeg kunne holde foran nese og munn for å skjerme soten ute, sier Strand.

Spesialstyrkene tok kontakt på mobilen. En norsk stemme presenterte seg fra Forsvaret og ville vite hvor på hotellet Strand hadde søkt tilflukt.

Han fikk også varslet kjente, som informerte familien hjemme om situasjonen, kona Bente og døtrene Guri (25) og Hanna (20). Og sjefen på instituttet i Bergen. Ektefellen er også godt kjent med Afghanistan hvor hun har jobbet for frivillige organisasjoner.

Etter hvert mistet han bevisstheten i varmen.

– Da jeg kom til meg selv igjen, hadde det sikkert gått en time til. Det første jeg tenkte var hvor det ble av spesialsoldatene og redningen, sier han.

Fikk telefonkontakt

Strand ringte opp igjen til spesialstyrken, ble bedt om å gå ut på balkongen, holde seg lavt, og blinke med lommelykten i mobilen. Etter hver fikk han svar på norsk nedenfra.

– De fikk kastet eller skutt et tau opp til balkongen utenfor rommet. Jeg festet tauet og begynte å klatre ned, ni meter, mot et betongutspring over restauranten.

Så falt jeg.

Og jeg vet ikke om jeg mistet taket, om rekkverket ga etter, eller om min knute på tauet var for dårlig. Jeg husker hva jeg tenkte da jeg traff betongen: At den høyre foten ikke var grei, sier Strand.

Lagt i koma

Han ble hjulpet ned med en stige fra betongtaket, lagt på en båre og undersøkt av en sykepleier i ambulansen, før han ble evakuert til det amerikanske militærsykehuset på Kabuls internasjonale flyplass.

Der ble han tatt hånd om av amerikansk personell. En norsk sykepleier tok imot informasjon om pårørende. Han forteller at han ble lagt i kunstig koma og hoften ble midlertidig operert.

Det neste han husker, er på Haukeland sykehus i Bergen, vage minner om kontakt med leger. Det var blitt onsdag. Neste dag fikk han møte familien, kona Bente og døtrene.

Gjennom sykehusoppholdet, noen uker på opptrening og tiden etterpå, har Arne Strand jobbet med å rekonstruere hva som skjedde, både med ham selv og under angrepet, som skulle vare i 17 timer før alt var over og angriperne uskadeliggjort. Han har også møtt igjen personell fra Marinejegerkommandoen som deltok i aksjonen.

– Jeg ser nå etterpå hvor heldig jeg var, sier han.

– Det var flaks at angriperne ikke umiddelbart kom inn i restauranten. Flaks at jeg hadde vann, flaks at jeg våknet igjen. Det var flaks at jeg ikke fikk større skader, og at det var amerikanske kirurger på plass.

VG+: På innsiden av verdens mest prøvede kontraterrorenhet

Taliban sto bak

Taliban har etterpå uttalt at hotellet var en base for militær etterretning og dermed et legitimt mål for dem.

Den forklaringen kjøper ikke Arne Strand uten videre:

– Dette var ikke et hvilket som helst selvmordsangrep. Det må ha vært planlagt over lang tid, og åpenbart med tilgang til detaljert informasjon om hotellet og hvem som bodde der. Og  mye tyder på at det også hadde andre formål enn det Taliban sa offentlig, sier han.

Blant de drepte var minst ni utlendinger ansatt i flyselskapet Kam Air. Strand sier at fly-personalet trolig ble systematisk oppsøkt, og viser til at tidligere angrep er blitt satt i sammenheng med strid mellom business-interesser, men også med interne politiske konflikter i Afghanistan.

– Jeg tror ingenting var tilfeldig. Blant annet ble det satt av en stor eksplosjon søndag formiddag. Den kan ha vært ment å ramme soldatene som kom til unnsetning, antyder Strand.

En del av løsningen

Likevel, etter å ha overlevd et terrorangrep signert Taliban, mener Strand at opprørsbevegelsen må bli en del av Afghanistans politiske løsning:

– Jeg har alltid ment at Taliban må bli en del av en fremforhandlet løsning i Afghanistan, for å få slutt på volden som tar stadig flere sivile liv. Nå har regjeringen i Kabul strakt ut en hånd til Taliban. Invitten er ikke offisielt besvart, men jeg har merket meg at Taliban ikke har gjennomført terrorangrep i Kabul siden, sier CMI-forskeren.

Komplekst

Generalmajor Torgeir Gråtrud er sjef for Forsvarets spesialstyrker, og dermed også for marinejegerne som jobber sammen med den afghanske CRU-en.

På VGs spørsmål om dette hotellangrepet var spesielt heftig for de norske soldatene, svarer han:

– Det var mest sannsynlig planlagt over tid, men det fulgte et kjent mønster: Slike store angrep er ofte komplekse og i dette tilfellet mot et hotell med mange rom og mange gjester. Det var åpenbart et mål for angriperne å drepe flest mulig av de utenlandske gjestene.

Spesielt utsatt

– Kan de norske spesialsoldatene og deres afghanske kolleger ha vært et eget mål for angriperne?

– Når opprørerne forskanser seg, prøver de jo å holde kontrollen så lenge de kan. Da blir de som kommer til unnsetning, utsatt for det som måtte komme av motangrep. Afghanske sikkerhetsstyrker som representerer lovlig valgte myndigheter vil  selvfølgelig være spesielt utsatt, sier han.

– Prioriterte styrken å finne og få ut Arne Strand fordi han er norsk?

– I en slik aksjon må vi gå systematisk til verks. Risikoen for eget personell er vesentlig. Våre styrker etablerte telefonkontakt med Strand, dermed visste vi hvor han var. Men vi gjennomførte aksjonen som planlagt. CRU-en er trent for systematikk og aldri å forskjellsbehandle noen, Men så raskt det var praktisk mulig, var både CRU-en og vårt personell innstilt på å få han ut raskest mulig. Hovedoppgaven deres er jo å redde flest mulig mennesker, sier Gråtrud.

– Hvor mange reddet dere ut av hotellet?

– Jeg vil si at vi i lys av tiden det tok å gjennomsøke hotellet og slå angrepet tilbake, reddet mange mennesker som ellers ville bli drept, sier spesialstyrkesjefen.

Sprengte seg inn

Ifølge Arne Strand klarte et antall av angriperne å forskanse seg i hotellets største suite, i den øverste etasjen, et halvt døgn etter at angrepet startet.

CRU-en og spesialsoldatene sprengte seg gjennom taket og kom inn i denne suiten. Da var det gått 17 timer siden angrepet startet.

– Ja, for å komme fram til de som hadde forskanset seg, måtte vi bruke eksplosiver, bekrefter Torgeir Gråtrud.

Avtalen

Arne Strand har lovet familien å ikke reise tilbake til Afghanistan med det første.

– Avtalen med kona er at om det blir en fredsavtale med Taliban, så skal vi reise tilbake til Kabul sammen, sier forskeren.

Her kan du lese mer om