KANDIDATENE: Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson vil gjerne samarbeide, men Moderaternas leder Ulf Kristersson (på bildet) sier nei.
KANDIDATENE: Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson vil gjerne samarbeide, men Moderaternas leder Ulf Kristersson (på bildet) sier nei. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Valget som vil endre Sverige

UTENRIKS

Det blir en stillingskrig av historiske proporsjoner etter valget, mener svensk statsviter.

Publisert: Oppdatert: 09.09.18 16:30

Sverigedemokraterna kommer ikke i regjering etter dette valget. Det virker ganske sikkert, sier valgekspert Anders Sannerstedt ved Universitetet i Lund.

Søndag skal svenskene velge både lokale styresmakter og representanter til Riksdagen, det svenske parlamentet. Det store samtaleemnet under valgkampen har vært Sverigedemokraterna (SD).

Ved riksdagsvalget i 2014 fikk partiet 12,9 prosent oppslutning. Nå ligger SD an til å få rundt 20 prosent av stemmene, og kan med det bli Sveriges nest største parti. I enkelte målinger har SD blitt det største partiet.

Likevel blir ikke SD tatt inn i det gode selskap. Partiet har lenge ønsket seg et samarbeid med de andre partiene på høyresiden.

Det vil neppe skje etter valget i år.

– Halvparten av velgerne kan ikke fordra Sverigedemokraterna. Det er farlig for de andre partiene å forhandle med SD, sier Sannerstedt.

For små blokker

Nå leder statsminister Stefan Löfven en rødgrønn koalisjon av Socialdemokraterna (S) og Miljöpartiet (MP), med Vänstern (V), det svenske søsterpartiet til SV, som støtteparti.

Frem til 2014 satt Alliansen ved makten, en koalisjon av fire borgerlige partier: Moderaterna (M), Centerpartiet (C), Liberalerna (L) och Kristdemokraterna (KD). Moderaternas leder Ulf Kristersson er Alliansens statsministerkandidat.

Ingen av de tradisjonelle blokkene ligger an til å få flertall i Riksdagen. Begge ligger og vaker på rundt 40 prosent oppslutning.

– Dersom de rødgrønne blir større enn Alliansen, vil de nok forsøke å danne regjering. Om Alliansen blir størst, henger det på Sverigedemokraterna, sier Sannerstedt.

Men SD må overtales, om partiet skal støtte Alliansen, uten å få noe tilbake.

– Noen må endre standpunkt, men vi vet ennå ikke hvem det vil bli, sier Sannerstedt.

Stillingskrig

SD-leder Jimmie åkesson sa til VG i juli at det er merkelig om de andre partiene later som et så stort parti som det tyder på at Sverigedemokraterna blir, ikke fins.

– Vi er nødt til å kunne kommunisere direkte med de andre partiene. Det er ikke avgjørende for oss at vi sitter ved bordet, men at vi får gjennomført mest mulig av vår politikk, sa Åkesson i juli.

For at et parti eller en blokk skal danne regjering i Sverige, må statsministeren velges av Riksdagen.

Dersom ingen av blokkene får flertall for sin statsministerkandidat i Riksdagen, kan dagens regjering bli sittende som forretningsministerium.

Sannerstedt tror ikke et eventuelt forretningsministerium vil sitte lenge.

– Sverige har aldri hatt lange regjeringskriser, som Belgia eller Italia, sier han.

Ikke alle er like optimistiske.

– Det blir en stillingskrig av historiske proporsjoner etter valget. Det er et stort ansvar som hviler på våre politiske ledere. De må gjenoppfinne parlamentarismen i en ny tid, har Henrik Ekengren Oscarsson, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, uttalt til Sveriges Television.

Innvandring viktigst

Likevel er det Sverigedemokratenes kjernesak, innvandring, som har dominert valgkampen.

Tradisjonelt har andre områder vært viktigere ved valg i Sverige, som sysselsetting og velferdspolitikk.

Og innvandringspolitikken er det SD som eier.

– Halvparten av befolkningen vil ha mindre innvandring. Sverigedemokraterna er det eneste partiet som har mindre innvandring som hovedsak. Det er grunnen til oppslutningen, sier Sannerstedt.

Bilbranner, forsteder med svært høy andel innvandrerbefolkning, voksende gjengkriminalitet og mangel på integrering har bidratt til at innvandring er den største saken under valgkampen i år.

Økonomiske forskjeller

Tre svenske forskere har lansert en alternativ forklaring på SDs vekst. I en kronikk i Dagens Nyheter, skriver Olle Folke, Torsten Persson og Johanna Rickne at politikken til den tidligere statsministeren Fredrik Reinfeldt (M) førte til større økonomisk forskjeller.

Disse forskjellene ble forsterket av finanskrisen. Ifølge forskerne mangler enn større andel av både SDs politikere og velgere enn befolkningen generelt en fast forankring i arbeidsmarkedet.

Forskerne spekulerer i tre forklaringer på hvordan dette henger sammen med SDs oppslutning. Den første er at velgerne har mistet tillit til de tradisjonelle partiene, og velger en parti som i stor grad baserer seg på kritikk av etablerte partier.

En annen mulighet er at velgere som har fått trangere kår de siste årene, identifiserer seg sterkere med sin egen gruppe. Dermed er de mer tilbøyelige til å legge skylden på andre, som innvandrere.

Den tredje forklaringen til forskerne er at SDs velgere oppfatter SDs politikere som mer troverdige, fordi de tilhører deres egen gruppe, de som har kommet dårligst ut av Reinfeldt politikk.

Stor i kommunene

Sannerstedt tror ikke SD vil få stor innflytelse på rikspolitikken, til tross for oppslutningen.

– Forskjellene på innvandringspolitikken til Moderaterna og Socialdemokraterna er små. Sverige har allerede en ganske restriktiv innvandringspolitikk etter den store strømmen av flyktninger som kom i 2015, sier han.

Derimot tror Sannerstedt at SD kan få gjennomslag i lokalpolitikken.

– I kommunene blir SD store. Det er letter å få til samarbeid lokalt enn nasjonalt, sier han.

Anders Widfeldt, statsviter ved University of Aberdeen i Skottland, tror SD på sikt vil få regjeringsmakt.

– Det er ikke utenkelig at SD kommer i regjering om fire år, men SD kan nok også tenke seg en dansk løsning, der partiet har et samarbeid med regjeringen, uten selv å være regjeringsparti. Man kan ikke utelukke regjeringsdeltagelse, men det kan ta lengre tid, sier Widfeldt.

Her kan du lese mer om