UNIK TEMPERATURMÅLING: Oftest bruker forskere modeller og beregninger for å finne temperaturer langt tilbake i tid. Men det finnes en utrolig serie som går helt tilbake til 1659. Her en vinternatt med nordlys på Hurtigruten Midnatsol i desember 2012.

UNIK TEMPERATURMÅLING: Oftest bruker forskere modeller og beregninger for å finne temperaturer langt tilbake i tid. Men det finnes en utrolig serie som går helt tilbake til 1659. Her en vinternatt med nordlys på Hurtigruten Midnatsol i desember 2012. Foto:Gøran Bohlin,VG

Her er verdens lengste temperatur-måling

Viser temperatur-svingningene helt tilbake til 1659!

Vær glad du ikke var fattig bonde eller fisker på slutten av 1600-tallet, eller opplevde ekstremvinteren 1881. Sjekk verdens
lengste temperatur-serie!

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Lar du deg imponere av at Norge har temperaturmålinger helt tilbake til 1800-tallet? Her har du verdens lengste sammenhengende temperaturmåling foretatt med instrumenter. Den starter i 1659!

Ekte målinger

Du har ofte hørt klimaforskere snakke om «varmeste periode på flere tusen år».

Men de støtter seg da til avanserte modellberegninger av hvordan temperaturen har vært – og bygger gjerne på ting som forekomst av planter og andre organismer, isens utbredelse i istiden, og så videre.

Men ekte temperaturmålinger – foretatt med et instrument for å måle temperatur – det ble først utviklet av det italienske multigeniet Galileo Galilei på slutten av 1500-tallet.

Han var fysiker og astronom, og er mest kjent for å ha åpnet samtidens øyne for at det er solen som er i sentrum av solsystemet – med jorden og planetene sirklende rundt.

Men hans store og nokså lite mobile termometre ble i løpet av 1600-tallet tatt i i bruk av forskere, blant annet flere i Sør-England.

VERDENS LENGSTE MÅLING: Her er den – verdens lengste sammenhengende temperaturliste. Sjekk kulden på 1600-tallet, og ekstremvintrene både på 1700- og 1800-tallet. De forsvinner på 1900-tallet, og erstattes av en vedvarende oppvarming. Ill: Hadley Centre/UiB Foto:,

Termoskop

Her ble det også utviklet et rent vannbasert termoskop, som brukte vann i et tynt

glassrør, om lag på samme måte som vi kjenner kvikksølv- og alkoholtermometer i dag.

Professor og temperaturekspert Phil Jones ved University of East Anglia forklarer i e-post til VG:

STORT OG ENKELT: Termometerne på 1600-tallet var gjerne en videreutvikling av barometeret. De var svært innretninger av glassrør, gjerne fylt med flere ulike væsker. Ved å lukke den åpne enden, ble dette barometeret gjort om til et stort termometer. Illustrasjonen er fra Middleton WEK. 1966. A History of the Thermometer and its Use in Meteorology Foto: ,

– Slike termoskop ble satt opp flere steder i Sør-England, ett ved Cambridge nord for London, ett ved Manchester og ett i Worcester sør for Birmingham. Det var datidens forskere og fysikere som sto bak dette, og de hadde flere ulike skalaer. De viser ikke hele serier, men ble samlet og systematisert for hånd av forskeren Gordon Manley på 50- og 60-tallet. Han måtte da også overføre disse registreringene til moderne skalaer: Svenske Anders Celsius kom først med sin skala i 1740-årene og tyske Fahrenheit var enda senere.

Rom uten oppvarming

I starten ble målingene gjort inne ventilerte rom uten oppvarming, og viser dårlig de raske temperatursvingningene gjennom døgnet eller fra døgn til døgn.

Så fram til 1720-tallet er målingene bare godkjent som kilde til månedsmiddel-temperatur, og da med en feilmargin på inntil 0,5 grader Celsius.

Men fra 1720 er feilmarginen nede på nokså presise 0,1 grader.

– Dette er den lengste tidsserien av temperaturer som finnes. Lengste i Norge er fra Oslo – fra 1837. Rett nok er denne engelske serien usikker i starten, men det tar ikke bort dens kuriositet, sier klimaprofessor Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

Serien viser at det var beinkaldt på slutten av 1600-tallet. Foruten den velkjente temperaturstigningen etter 1980, ser vi blant annet det ekstremt kalde året 1881:

– Dette året kom polisen helt ned til Finnmarkskysten, det snødde i Texas, og det var tre meter snø på Isle of Wight i Den engelske kanal, sier Drange.

2014 – ny varmerekord

Denne unike temperaturlisten ligger an til å sette nok en rekord i år, ifølge Phil Jones.

– De 11 første månedene av 2014 har vært så varme at dersom desember nå er varmere enn 0,7 grader under normalen, setter vi årsrekord. Hittil har desember vært bare 0,2 grader under den kalde normalen, og værmeldingene fremover er litt usikre. Men i neste uke vet vi med sikkerhet om vi har et nytt rekordår på denne temperaturlisten, sier Jones.

Den gamle varmerekorden er heller ikke så gammel- den ble satt i 2006.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder