... og nei - det er ikke Norges nye forsvarsminister

I FRONT: Ine Eriksen Søreide haster mellom to møter under NATOs forsvarsministermøte i Brussel i går. Der var hun en populær kvinne. Hun er nemlig den eneste forsvarsministeren i alliansen som har økt forsvarsbudsjettet fra forrige møte. Foto: RUNE THOMAS EGE

Dette er Natos største fiende

BRUSSEL (VG) Den største trusselen mot NATO er hverken al-Qaida, Taliban, Iran eller kinesiske dataspioner. Det er finanskrisen.

  • Rune Thomas Ege

Artikkelen er over seks år gammel

Under NATO-møtet i Brussel denne uken skilte den ferske norske forsvarsministeren Ine Marie Eriksen seg kraftig ut blant sine kolleger:

Hun er den eneste av forsvarsministrene i NATO som i år har mer penger å rutte med enn i fjor.

- Det er en utfordring at svært mange land kutter i forsvarsbudsjettene. Den økonomiske situasjonen i flere land legger klare begrensninger for NATO, sier forsvarsministeren til VG.

De siste ti årene har NATO-landene brukt mesteparten av både krefter og penger på krigen i Afghanistan. Antallet utenlandske soldater i det krigsherjede landet er full fart på vei nedover. Men det er også forsvarsbudsjettene - og dermed også støtten til forsvarsalliansen.

Det har fått alarmene til å gå i gangene her i NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Mindre penger - mindre aktivitet

Mindre penger betyr nemlig mindre fornyelse, færre bidrag til kommende operasjoner og liten vilje til å bidra med dyre jagerfly og andre ressurser i planlagte øvelser.

Blir ikke øvelsene store og gode nok, vil NATO-landene mangle samtreningen den dagen det virkelig trengs.

- Akkurat nå er den økonomiske situasjonen en av NATOs største fiender, sier Eriksen Søreide.

Under den kalde krigen betalte USA rundt halvparten av utgiftene i NATO. I dag har tallet steget til over 75 prosent.

Den urettferdigheten har den amerikanske forsvarsministeren Chuck Hagel påpekt gang på gang overfor de europeiske NATO-landene de siste dagene.

Hvem skal betale?

SER ETTER MER PENGER: USAs forsvarsminister Chuck Hagel under en pressekonferanse i Brussel onsdag. Han mener at flere europeiske land bør ta en større del av spleiselaget i NATO. Foto: VIRGINIA MAYO/AP

- Det var ingen tvil om at byrdefordelingen i NATO ville bli et tema under møtene, særlig fra USAs side. De har et sterkt ønske om at europeiske land tar en større del av kostnaden i NATO, sier Eriksen Søreide.

Nå håper NATO at en rekke samarbeids- og samtreningsprosjekter - som blant annet går under navnene «Smart defence» og «Connected Forces Initiative» - skal dra med de små landene som sliter med budsjettkutt.

Og ikke minst: Sørge for at NATO har det de trenger, når de trenger det.

- Noen land har ikke ressurser til å opprettholde eller kjøpe nye kapasiteter som er viktig for hele NATO-alliansen. Derfor er samarbeidsprosjektene veldig viktige. De gjør at alle kan bidra, også med kutt i budsjettene, sier den norske forsvarsministeren.

Derfor var nettopp samarbeid og samtrening ett av de viktigste temaene som ble tatt opp på møtet, ifølge alliansen selv.

Vil ha Storbritannia-samarbeid

Selv hadde Eriksen Søreide flere samtaler om mulige samarbeidsprosjekter. Blant annet med den britiske forsvarsministeren Philip Hammond.

- Samarbeidet med Storbritannia har skutt litt fart de siste årene. Det er veldig interessant, og vi ser på hvordan vi kan utvikle samarbeidet og gjøre det enda tettere, sier hun.

- Vi har allerede en foreløpig avtale om samarbeid. I tillegg til øving og trening, er både Storbritannia og vi partnere i F-35-programmet. Der kan vi også se på ulike samarbeidsløsninger, sier forsvarsministeren.

Under NATO-møtet i Brussel diskuterte forsvarsministrene blant annet hva alliansen skal gjøre etter Afghanistan-krigen, hvordan den nye NATO-operasjonen i Afghanistan skal bli og Tyrkias svært omdiskuterte kjøp av kinesiske raketter.

Hva som skal skje med Syrias kjemiske våpen var også et tema under møtet.

NATO har i dag langt over 30 prosjekter der hele eller deler av medlemslandene bidrar.

Prosjekter Norge er med på:

  • Spleiselag på store C-17-transportfly.
  • Felles cyberkrig-ressurser.
  • Felles overvåknignsdroner.
  • Nye F-35 jagerfly.
  • Felles ammunisjon til kampfly.
  • Fjernstyrte roboter til bruk mot veibomber.
  • Dele kunnskaper og erfaringer blant medisinsk personell.
  • Nettbaserte utdanningsprogram.
  • Mobilt NATO-hovedkvarter.
  • Eget logistikkhovedkvarter.
  • Felles kart- og geografitjeneste.
  • Utvikling av analytiske måter å planlegge forsvaret.
  • Det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.
    Andre NATO-prosjekter er blant annet:
    Utvikle egenbeskyttelse av fly, patruljere luftrommet over Estland/Latvia/Litauen, maritime patruljefly, vedlikehold av pansrede kjøretøyer, utvikling av reservestyrker, beskyttelse av skip og havner, trening og øving av enheter som skal bekjempe kjemiske- og biologiske våpen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder