DOKUMENTERER: En samling av bilder som viser rester av Raytheon-bomber brukt mot sivile mål i Jemen.
DOKUMENTERER: En samling av bilder som viser rester av Raytheon-bomber brukt mot sivile mål i Jemen. Foto: Mwatana

Nye bevis avslører massedrap med Raytheon-bomber

UTENRIKS

Radhya Almutawakel og hennes team har samlet rester av bomber mot boliger, en skole, en fabrikk, et bryllup og et kjøretøy der 12 barn ble drept. Nye avsløringer fra CNN viser hvordan selskapet Oljefondet er tungt investert i, lagde bombene.

Publisert: Oppdatert: 20.09.18 14:20

I 2014, da volden i Jemen ble mer ekstrem, tok den lokale menneskerettighetsorganisasjonen Mwatana et valg.

De ville bruke trente feltetterforskere i landets 18 distrikter for å dokumentere voldsbruk fra alle sider i konflikten. De ønsket å holde angripere ansvarlige for volden de utførte, uansett hvem de var.

I år fikk organisasjonen en internasjonal menneskerettighetspris for sitt arbeid.

Peker særlig mot en produsent

Tirsdag publiserte den amerikanske TV-giganten CNN en omfattende reportasje der de har fått tilgang til dokumenter og billedmateriale som Mwatana har samlet etter angrep på sivile i Jemen, gjennom flere år.

Med hjelp fra ulike serienumre funnet på bombene og fra våpeneksperter, slår CNN fast at våpenselskapet Raytheon har produsert syv av de elleve angrepene som er analysert.

– Vi samlet sammen dokumentasjon fra alle angrep der vi har funnet tydelige bomberester, og har fått de analysert, sier en av sjefetterforskerne, jemenitten Ali Mohammed Jameel, til VG onsdag.

Tilbyr hjelp til norske myndigheter

VG har den siste tiden skrevet en rekke saker om hvordan det norske oljefondet i 2016 investerte tungt i den amerikanske bombeprodusenten Raytheon. I 2017 var verdien av investeringen 4,2 milliarder kroner.

Avdekningen av investeringen førte til at en rekke partier på Stortinget og organisasjoner har krevd at Norge trekker seg ut av selskapet. Finansminister Siv Jensen har avvist kravet og vist til at retningslinjene gjør investeringen legitim.

Organisasjonen Mwatana har gitt VG tilgang til billedmateriale som er brukt i undersøkelsene.

– Hvorfor er dette arbeidet viktig for dere?

– Fordi vi mener at Arms Trade Treaty (ATT) ble opprettet med den hensikten å sikre at våpen ikke skader eller dreper sivile, og vi mener at stater må gjøre mer for å sikre dette, sier Jameel.

ATT er et internasjonal regelverk opprettet i 2014 for å regulere handel med konvensjonelle våpen.

Etterforskeren sier også at organisasjonen kan være villig til å sende over den dokumentasjonen de har samlet til norske myndigheter, hvis de trenger mer bevis til sin vurdering av investeringen til Oljefondet.

– De kan bare ta kontakt, sier han til VG.

Til CNN sier leder for organisasjonen Radhya al-Mutawakel at USAs salg av våpen til Saudi-Arabia, som bruker bombene i Jemen, gjør konflikten verre.

– Det er skam at finansielle interesser er mer verdt enn blodet til uskyldige mennesker, sier hun.

Disse angrepene er analysert

Få oversikt over alle de kjente tilfellene ved å sveipe i galleriet under:

1 av 730 april, 2013, Aden: En død og seks andre skadet, inkludert en ung jente. Ifølge CNN er «GBU-12 Paveway» produsert av Raytheon. Mwatana

I angrepene som er analysert, er det to angrep som skiller seg ut.

Den 20. september 2016 angrep Saudi-koalisjonen et kjøretøy nord i Jemen. 15 personer i en familie døde, inkludert 12 barn. Ifølge organisasjonen var det yngste barnet ett år gammelt.

– Kroppene deres var revet opp. Kroppsrester hang fra planter og trær, sier et øyenvitne til organisasjonen.

Bomben var produsert av Raytheon.

I en et angrep som skjedde i år, den 22. april, angrep koalisjonen et bryllup. 21 sivile ble drept, inkludert 11 barn. 97 andre ble skadet, inkludert 47 barn.

Nok en gang brukte Saudi-Arabia Raytheons bomber til å utføre angrepet.

Disse undersøkelsene kommer i tillegg andre kjente tilfeller der Raytheon-bomber er brukt.

VG har tidligere intervjuet en overlevende fra det verste enkeltstående angrepet i Jemen-krigen, der 155 mennesker døde.

– Selskaper som Raytheon investerer i det norske folks suverene økonomiske verdier for å drepe uskyldige mennesker og barn. Jeg er et av ofrene fra bombene Raytheon lager, sa tobarnsfaren Sami Abadan, som mistet et ben, til VG.

Talsmannen til den Saudi-ledede koalisjonen sier til CNN at de skal etterforske funnene kanalen har gjort. Raytheon har ikke ønsket å kommentere saken.

Etikkrådet: – Følger med på saken

Det er Etikkrådet som vurderer Oljefondet investeringer, og har ansvaret for å utelukke selskap de mener det er feil og uetisk å investere i.

Etikkrådet tillot Norges investering i Raytheon fra 22. august 2016. Angrepene beskrevet i denne saken har funnet sted både før og etter denne datoen.

VG har tidligere intervjuet Etikkrådet, Oljefondet og Finansministeren om investeringen i Raytheon, men har stilt nye spørsmål til rådsmedlem Cecilie Hellestveit, etter at reaksjonene på investeringen har blitt flere.

– Vil Etikkrådet vurdere investeringen i Raytheon på nytt som følge av all tilgjengelig informasjon om hvordan deres bomber brukes i Jemen-krigen?

– Etikkrådet følger med på situasjonen og vurderer all ny relevant informasjon om selskaper som leverer våpen til koalisjonen som er involvert i krigføring i Jemen.

– Er informasjonen som ligger åpent tilgjengelig nå, nok til at dere skal gjøre en ny vurdering?

– At barn eller sivile omkommer som følge av bombeangrep er i seg selv ikke tilstrekkelig for at et folkerettsbrudd foreligger, heller ikke når antall drepte blir høyt. Her har ikke Etikkrådet den informasjonstilgangen som kreves for å gjøre en selvstendig vurdering. Derfor lener vi oss på autoritative vurderinger av FNs menneskerettighetsråd og deres granskningskommisjon, vurderingene til andre lands eksportkontrollorganer, rettsprosesser og liknende.

Kontakter selskaper

– Vil dere stille spørsmål til selskapet om hvordan deres produkter brukes i Jemen-krigen?

– Jeg kan ikke kommentere hvor vi står i en gitt sak, men vi kontakter ofte selskapet tidlig når vi lurer på hvordan et selskap forholder seg til et problemkompleks. Våpen og krig blir her behandlet på lik linje med andre temaer.

– Hvis dette ikke er nok til en ny vurdering, hva må eventuelt til for at Etikkrådet ser på saken?

– Etikkrådet har som oppgave å overvåke porteføljen. Vi følger altså løpende med på hva som skjer, men tar gjerne imot informasjon fra publikum, NGOer, presse og liknende. Ofte gir dette foranledning til å ta en særlig titt på hvor saken står. Etikkrådet « lukker» ikke saker. Vi gir heller ikke godkjenningsstempel.

Hun legger til:

– Men visse saker følger vi nærmere med på enn andre i perioder. Dette er en av de sakene.

Her kan du lese mer om