TROR PÅ SEIER: President Recep Tayyip Erdogan fremstår svært seierssikker på sine massemønstringer for å få tyrkiske velgere til å stemme ja til omfattende endringer av grunnloven. Foto: Ozan Kose AFP

Folkeavstemningen i Tyrkia: Derfor har Erdogan grunn til å smile

ISTANBUL (VG) En analyse av tidligere folkeavstemninger om grunnlovsendringer, kan tyde på at president Recep Tayyip Erdogan vil få oppfylt ønsket om utvidet makt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det blir omtalt som et skjebnevalg for Tyrkia både fra ja-siden og fra nei-siden: Søndag skal tyrkerne stemme for eller mot å endre grunnloven slik at den utøvende makten overføres til presidentembetet.

Europarådet har advart mot at endringene vil føre Tyrkia i en «farlig retning», og den tyrkiske opposisjonens valgkamp har også det som hovedtema: Endrer man grunnloven åpner man for et én-manns styre, argumenteres det.

Erdogan bryr seg ikke om kritikk fra Vesten, og hans AKP-parti argumenterer med at Tyrkia må endre det politiske systemet for å kunne sikre en sterkere og mer effektiv stat.

Troverdige meningsmålinger er ikke til å oppdrive, for i stor grad blir de lagt lokk på.

De siste to ukene har det kommet målinger som viser så mye som 60 prosent for ja-siden, mens andre målinger tyder på at det er helt jevnt.

Mer om det tyrkiske valget:

• Nei-siden i Tyrkia føler seg truet

• Erdogan trenger kurdernes stemmer

Analyse av tidligere valg

En interessant analyse gjengitt i den tyrkiske storavisen Hürriyet, tar et tilbakeblikk på tidligere folkeavstemninger for å endre grunnloven.

• Etter et militærkupp den 27. mai 1961, ble det tegnet opp en grunnlov og avholdt valg i juli. 61,3 prosent stemte ja til de foreslåtte endringene, 38,7 prosent stemte nei.

• I september 1980 var det nytt militærkupp, og grunnloven militæret selv hadde skrevet ble stemt over i november 1982. Over nitti prosent stemte ja.

• I 1987 ble det foreslått endringer til den militære grunnloven, som åpnet for at politikere utestengt i 1980-kuppet kunne få stille til valg igjen. Dette ble det jevneste valget, de som sa ja vant med 51 mot 49 prosent.

• I september 2010 ble det igjen folkeavstemning om endring av grunnloven. 58 prosent stemte ja til endringer som medførte mer politisk kontroll over justisvesenet.

På innsiden av valgkampen: Slik bygger Erdogan makt

Viser splittet Tyrkia

Det mest spennende i denne analysen er muligens hvor det ble stemt hva, for bak tallene skjuler det seg et splittet Tyrkia:

I tre av de fire valgene som er analysert, valgte velgerne i de europeiske delene av Tyrkia og langs kysten mot Egeerhavet og Middelhavet, å si nei til grunnlovsendringer som medførte politiske innstramminger, å stemme ja til å fjerne politiske utestengelser, og nei til å åpne for et mer politisk styrt rettsvesen.

I det tyrkiske innlandet, der Erdogans AKP-parti har sine kjernevelgere, ble det i stor grad stemt ja til foreslåtte innstramminger, man ønsket ikke å la utestengte politikere få komme tilbake, og man stemte ja til å underlegge domstolene økt politisk kontroll.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder