MOTSTAND: Da Mashrou Leilas konsert ble avlyst, samlet 4000 mennesker seg i Beirut for å vise motstand mot sekterisk fanatisme og undertrykkelse. VG var tilstede. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Drapstrusler og homofobi: Slik ble et av Midtøstens største band tvunget i kne av ekstreme kristne

BEIRUT (VG) På fredag i forrige uke skulle stjernene i bandet Mashrou Leila gått på scenen nord i Libanon, men arrangøren avlyste «for å unngå blodutgytelse». Her er historien om trusler, kristen ekstremisme, homofobi og om ungdom som nekter å gi opp kampen for ytringsfrihet.

Det startet med trusler om vold.

Og i et land med så blodig historie som Libanon, er trusler aldri noe du kan overse.

Det progressive libanesiske rockpop-bandet Mashrou Leila er et av Midtøstens største og mest internasjonalt anerkjente band. Sangene deres om politisk korrupsjon, om homofil kjærlighet og om religiøs fanatisme i Midtøsten, har skapt enorm entusiasme blant yngre generasjoner i regionen - en generasjon lei av konflikt, hatretorikk og dysfunksjonelle autoritære regimer.

Bandet, som har en åpent homofil vokalist, er vant til kontroverser. Da de spilte i Kairo i 2017, ble syv publikummere fengslet for å ha veivet med regnbueflagget under konserten, og bandet ble siden forbudt i Egypt.

Men denne sommeren ble alt enda mørkere.

Den 9. august, i forrige uke, skulle de nemlig spille i hjemlandet, under en musikkfestival i den historiske byen Byblos.

BRØYTER VEI: Mashrou Leila har skapt kontroverser i Midtøsten i mange år. For to år siden spilte de også for et fullsatt Sentrum Scene i Oslo. Bandet var ikke tilstede på støttekonserten, men musikken deres og en ny musikkvideo ble vist. Foto: Tarek Moukaddem

Truet med å «ødelegge alle på konserten»

Truslene mot konserten var alvorlige fra starten:

Kristne aktivister fra ytre høyre i Libanon, startet med å beskylde bandet for blasfemi, og hevdet at de ville stoppe konserten «med makt». En hatefull kampanje i sosiale medier gikk viralt. I en Whatsapp-gruppe, som ble brukt til å organisere motstanden mot konserten, ble det sagt at de «skulle ødelegge alle som skulle på konserten», og det ble delt bilder av våpen blant gruppens medlemmer.

les også

Brann, sinne og oppbygd hat: Slik ble 600 flyktninger angrepet av lokale landsbyboere

Flere kalte bandets låter for «djeveltilbedelse», og en Facebook-gruppe kalt «Herres soldater» forsøkte å få med seg prester og politikere i kampen for å få stoppet konserten.

Libanon er som en vulkan av sekterisk spenning, sammensatt av en befolkning av maronitter, greskortodokse, greskkatolitikker, drusere, sunnimuslimer og shiamuslimer. På 70- og 80-tallet eksploderte vulkanen i en brutal borgerkrig, som fortsatt preger landets befolkning.

FANS: Arrangørene tror at så mye om 4000 mennesker var innom støttekonserten forrige fredag. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Aktivistene bak hatkampanjen mot Mashrou Leila fikk til slutt flere kirkesamfunn med på laget.

Den Maronittiske katolske kirken i Byblos krevde at konserten skulle stanses på grunn av brudd på «religiøse verdier». Et katolsk informasjonssenter kalte bandet «en fare for samfunnet». En rekke beskyldinger ble rettet mot bandmedlemmene, og til slutt ble de også avhørt av politiet for å «ha fornærmet kristne helligdommer».

Presset økte på festivalarrangørene, og til slutt bestemte de seg: De avlyste konserten med bandet for å «unngå blodutgyltelse og for å bevare fred og sikkerhet».

les også

Trumps trusler: Møt mennene som er klare for krig, hvis Iran trenger dem

Mens fundamentalistene som startet kampanjen så på avgjørelsen som en seier, begynte kritikken å boble: Avlysningen ble sett på som et bevis på religionens seier mot ytringsfriheten i Libanon.

Saken var derfor heller ikke over. I Beirut gikk en gruppe venner sammen med en idé. 9. august ble raskt til noe mye større enn en avlyst enkeltkonsert. Det ble til en kveld da Libanons unge ønsket å si nei til undertrykkelse og forfølgelse.

Motstandskonserten

På fredag den 9. august, på samme tidspunkt som konserten i Byblos opprinnelig skulle holdes, strømmet opprørte libanesere til en stor konsertsal sentralt i hovedstaden Beirut. VG var til stede. Gratiskonserten fikk navnet «The sound of music speaks louder».

I den lange køen utenfor sto venninnene Karen Zeibak, Reem Maroun og Yara Sabloumy, alle i starten av 20-årene.

– Jeg var sjokkert over truslene mot bandet. Dette er ikke kristendom slik jeg kjenner det. Det er vold og det hører ikke hjemme i religion, sier Reem.

Venninnen fortsetter:

– Da konserten ble avlyst, trodde fanatikerne at de hadde vunnet. Men vi er her idag for å vise at det finnes motstand. Vi er her for å støtte kampen for frihet til å leve slik man ønsker, og å si hva man mener, sier Karen.

Inne i salen, mens mennesker strømmet inn med regnbueflagg, snakket VG også med arrangør Jean Kassir. På forhånd hadde arrangørene oppfordret alle puber og barer i byen til å spille Mashrou Leilas kontroversielle sanger høyt gjennom hele kvelden.

– Det vi ser i denne saken er en farlig trend der religiøse krefter klarer å stoppe en konsert, og samtidig få støtte av staten til å gjøre det. Selvfølgelig kunne politiet ha gjort festivalen i Byblos trygg og gjennomført konserten, hvis de ville, sier han.

Kassir sier at støttekonserten også har mottatt alvorlige trusler.

– Vi er her for å vise at vi ikke er redde, og at vi står opp mot hat, sier han.

«Konsert for landet vi drømmer om»

Da konsertsalen var full med dansene og kampvillige libanesere, ble arrangørenes tale lest opp til øredøvende jubel:

«Denne konserten står for det landet vi drømmer om. Et land som har rom for alle. Et land som har rom for Mashrou Leila. Vi har kommet sammen for å vise at vi nekter å være undertrykt og for å vise at musikk taler mer høylytt enn undertrykkelse. Vi har kommet sammen fordi et helt regime har konspirert mot et band. Sekterisk fanatisme ble sluppet løs, sikkerhetsstyrker ble satt i sving og hat ble sluppet fri.»

Videre:

«Vi er ikke her i solidaritet med Mashrou Leila. Vi her i solidaritet med friheten vår og friheten til Mashrou Leila.»

UNDER PRESS: Homofile i Libanon er under konstant press. På fredag veivet regnbueflagget hyppig i solidaritet med bandet og landets homofile. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Forfulgt og jaget

Tre timer ut i konserten, på bakrommet, møter VG en svett metal-vokalist.

Bassem Deaibess i bandet Blaakyum er vant til å bli forfulgt. I det dypt religiøse Libanon har hardrock blitt sett på som noe djevelsk.

– Vi har blitt undertrykt av religiøse krefter i så mange år. Hardrock har blitt sammenliknet med ondskap, våre undergrunnskonserter har blitt raidet av politiet.

Bandets sanger på fredag, fikk publikum til å eksplodere, og synge i takt det mest brukte anti-autoritære slagordet brukt gjennom hele den såkalte arabiske våren, men også i Sudan senest i år: «Folket ønsker regimets fall», «Folket ønsker regimets fall».

Deaibess skrek også til publikum: «Vi ønsker ikke fascisme i den libanesiske republikken»!

Beaibess har selv vært fengslet for sin musikk og blitt jaget på gaten for å gå kledd i svart. Han mener det er avgjørende for bandet hans å vise støtte til Mashrou Leila nå.

– Det som skjer med Mashrou Leila er et bevis på at ingen ting har forandret seg. Vi må bekjempe religiøs fanatisme, uansett hvilken religion fanatikerne tilhører, uansett om de er kristne, muslimer eller jøder.

Deaibess tørker svetten fra pannen.

– Dette kan ikke fortsette og vi må stå imot.

KJÆRLIGHET: Publikum VG snakket med gjennom kvelden sa hele tiden: Dette er noe større enn en konsert, dette er noe større en Mashrou Leila. Det er begynnelsen på en langvarig protest. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder