STEDFORTREDERE: Johan Solberg (97) kommer ikke til å delta i retten selv, men sender sønnen Gunnar, datteren Ingrid og bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger. Foto: Gøran Bohlin

Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn

En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten.

97-åringen fra Vikersund er en av de aller siste fangene fra konsentrasjonsleiren Stutthof, som fremdeles er i live.

Dommer Anne Meier-Göring har nå besluttet at 97-åringens skriftlige vitneforklaring skal leses opp i retten 24. januar, opplyser Solbergs bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger overfor VG.

– Han har signert med sitt navn og fangenummer. Det er veldig sterkt, sier Lundevall-Unger.

Johan Solberg møter ikke selv i retten, på grunn av helsetilstanden, men representeres av bistandsadvokaten. Barna hans, Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud, skal etter planen også være til stede.

– Jeg hater nazismen, men jeg hater ingen enkeltmennesker. Jeg har aldri følt noe behov for hevn, har Johan Solberg tidligere uttalt til VG.

DOMMERPANEL: Ledende dommer Anne Meier-Göring og hennes meddommere Tino Frieling (t.v.) og Christopher Daniels (t.h.) fotografert da rettssaken startet opp igjen mandag etter flere ukers jule- og nyttårsfri. Foto: AXEL HEIMKEN / AFP

Rettferdighet

– På vegne av min klient og hans familiemedlemmer vil jeg si at dette er en stor og viktig sak, ikke bare for dem, men også for den norske befolkningen. Her vil man få noe av den rettferdigheten som man har ventet på siden 1945, sier Lundevall-Unger.

FANGE NR. 63069: På side 237 i fangeprotokollen fra konsentrasjonsleiren Stutthof finner vi Johan Solberg oppført blant de andre norske fangene han kom sammen med 13. august 1944. Foto: ARKIVET STUTTHOF MUSEUM

Etter at han i fjor høst gikk ut i VG med en etterlysning etter pårørende til Stutthof-fanger, har han mottatt et ras av henvendelser. Advokaten forteller at det er ingen som ønsker hevn, men at pårørende gjerne sitter igjen med mange spørsmål om hva deres kjære egentlig gikk igjennom: Mange tidligere fanger snakket aldri om sine opplevelser i nazistenes fangenskap.

les også

Stutthof-prosessen: Vitne (92) fortalte om tvunget fadermord, hundebitt og elektrosjokk

– Responsen har vært overveldende. Jeg har i alt blitt kontaktet av minst 160 etterlatte og pårørende til nordmennene som satt fanget i Stutthof under krigen. Dette berører så mange mennesker som har aldri fått svar på hva som skjedde. Denne saken er viktig for mange nordmenn, sier Lundevall-Unger.

– Johan gjør ikke dette for sin egen del, men for sine kamerater. Han bruker aldri ordet «jeg», han snakket bare om «vi», sier advokat Lundevall-Unger.

ENGASJERT: Før jul signerte Johan Solberg (97) fullmakten som gjør at bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger kan representere ham i retten i Hamburg. Advokaten fortalte at hans egen bestefar ble drept i en av nazistenes konsentrasjonsleirer under krigen. Foto: Gøran Bohlin

Må ikke glemme

Da VG kontaktet statsadvokaten i Hamburg før rettssaken mot Bruno Dey startet i fjor, var de tilsynelatende ikke klar over gruppen med de norske fangene som satt i Stutthof.

Mer enn 270 norske politifolk ble sendt til Stutthof i desember 1943, og i august 1944 ankom ytterligere 44 menn og 18 kvinner i en fangetransport med politiske fanger fra Grini – deriblant Johan Solberg.

Til sammen 26 nordmenn døde, de fleste under eller rett etter den forferdelige dødsmarsjen fra slutten av januar 1945. Mange av dem som kom hjem etter krigen var preget for livet, og slet med senskader.

MAGER: 23 år gamle Johan Solberg fotografert sammen med sin forlovede Walborg, tre uker etter hjemkomsten sommeren 1945. Foto: PRIVAT

Advokat Lundevall-Unger mener Stutthof er en «glemt» konsentrasjonsleir.

– Min klient ønsker ikke å fremstå som noen helt, men han er veldig opptatt av at hans falne kamerater og det de gjennomgikk, både fra leiren og dødsmarsjen, ikke skal glemmes. Han snakker hele tiden om sine kamerater – sine nordmenn, forteller Lundevall-Unger.

les også

Jakten på Tysklands siste naziforbrytere

Pluss content

Han trekker også frem den gode dialogen han har hatt med rettens leder, dommer Anne Meier-Göring.

– Hun er enig i at det er veldig viktig at vi får min klient inn fortest mulig i saken, slik at han kan oppleve at vi har vært i retten og fremmet hans syn mens han fremdeles er i live, sier advokat Lundevall-Unger.

Nekter straffskyld

Rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey startet i Hamburg i Tyskland i fjor høst. 93-åringen er tiltalt for medvirkning til at 5230 mennesker ble drept da han var SS-medlem og vakt i konsentrasjonsleiren Stutthof utenfor dagens Gdansk i Polen under andre verdenskrig.

les også

Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust

Dey er ikke tiltalt for konkrete drap, men påtalemyndigheten argumenterer med at han var et lite tannhjul i nazistenes utryddelsesmaskineri. Den unge SS-soldaten sto med gevær i vakttårnet og sørget for at ingen kunne flykte. Så mange som 80.000 av de 120.000 menneskene som ble deportert til Stutthof, døde.

SKJULER ANSIKTET: 93 år gamle Bruno Dey er innhentet av fortiden som SS-vakt i konsentrasjonsleiren Stutthof. Her sammen med sin forsvarer Stefan Waterkamp. Foto: AXEL HEIMKEN / AFP

Dey har selv uttalt at han husker enkelte drap.

«Jeg hørte noen ganger disse skrikene i det fjerne», har han fortalt om mordene i gasskamrene, hvor fangene skrek og kjempet for livet i opptil 30 minutter før de døde.

Tiltalte har ikke erkjent straffskyld. Hans forsvarer Stefan Waterkamp hevder at han ikke gikk frivillig inn i SS, men at han ble forflyttet fra Wehrmacht fordi han ikke var stridsdyktig.

Stutthof-prosessen skulle i utgangspunktet vært avsluttet før jul, men antallet rettsdager er blitt doblet fordi saken er blitt mer tidkrevende enn planlagt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder