STORBRITANNIA FØRST: Danyaal Raja i Glasgow er en politisk spire. 19-åringen støtter Brexit-partiet og vil at Skottland forblir i union med britene. Foto: Nina E. Rangøy

Etter brexit-avstemningen venter «scexit»: Danyaal (19) har bestemt seg

ABERDEEN/GLASGOW (VG) Kroner og mynter blir tungen på vektskålen når skotter avgjør om de vil løsrive seg fra Storbritannia. Innen et år kan det bli holdt en folkeavstemning. Folk kommer til å stemme med hjertet, men først og fremst ut ifra lommeboken.

Det er noen likheter mellom Norge og Skottland som er umulige ikke å legge merke til. Begge har kysten og likt klima, bratte fjell og dype daler, en befolkning som er spredt på hundrevis av øyer, og oljen, selvfølgelig.

Olje er mer enn penger, arbeidsplasser og velferd. For Skottland er olje også en mulig billett til uavhengighet fra Storbritannia, vel å merke hvis mange nok skotter blir overbevist om at oljepengene gjør det mulig for Skottland å stå på egne ben.

Ut av en union, inn igjen i annen

På grunn av oppstyret rundt brexit snakker nemlig skotter igjen om å løsrive seg fra Storbritannia. Førsteminister Nicola Sturgeon kommer stadig med små drypp for å forberede folk. Det uoffisielle navnet er «Scexit».

Sturgeon vil ut av unionen med britene og på sikt inn i EU igjen. Folkeavstemningen ja-siden tapte i 2014 hører fortiden til. Siden den gang har brexit skjedd – hele ligningen er forandret.

Forrige helg sto hun i regnet foran titusener av skotter i Glasgow, delte ut slengkyss og takket skotter for at de krever å bestemme sin fremtid, fri for engelsk styring fra London.

Det er imidlertid flere hinder i løypa før det kan skje. Det første er at førsteminister Nicola Sturgeon må søke om å få holde en folkeavstemning, og Boris Johnson og parlamentet i London må si ja. Enn så lenge har Johnson sagt han vil avvise en søknad, blant annet fordi han vil ha fullt fokus på brexit.

USIKKER: Sabrina Wyatt bor og studerer jus i Aberdeen. Hun sier økonomien til Skottland bestemmer hvem hun vil stemme på. Foto: Nina E. Rangøy

– Jeg er delt, sier Sabrina Wyatt. 19-åringen har akkurat sjekket ut fra jobben som hotellresepsjonist og inviterer til leiligheten i Aberdeen. I høstværet fremstår Skottlands oljeby kjølig og konform, nesten litt fremmed.

Bygg etter bygg er i granitt, også Sabrinas leilighet. Hun flyttet fra Sussex i England for å studere jus.

– Å løsrive seg betyr at Skottland får frihet til å begynne å snakke med EU igjen, men jeg lurer på hvor Skottland skal få pengene sine fra. Før vi kommer så langt må skotske myndigheter legge frem konkrete tall som viser hvordan vi skal finansiere velferden.

Sabrina nevner goder som gratis kontroll hos øyelegen og gratis busskort for dem over 60 med nedsatt funksjon. Disse godene vil hun beholde.

«NORGE»: Det er noen åpenbare kulturelle og geografiske likheter mellom Norge og Skottland. Dette er Edinburgh. Foto: Nina E. Rangøy

Bruker mer penger enn de får inn

Da hjelper det om juvelene i Nordsjøen, oljen, tilfaller Skottland etter en folkeavstemning. For uten solide oljeinntekter og støtte fra London kan skotsk økonomi få problemer. Regjeringens tall fra august viser at Skottland bruker opp mot 20.000 kroner mer på hver innbygger enn de henter inn i skatter og avgifter.

Skotske politikere leser statistikken forskjellig. Mens Sturgeons parti SNP sier det vil bli balanse når Skottland endelig får bestemme over pengesekken selv, sier hennes motstandere at dette er spikeren i kisten for løsrivelse.

«YES»: Valgkampen for å få Skottland ut av Storbritannia er smått i gang. Førsteminister Nicola Sturgeon var nylig i Glasgow. Foto: ROBERT PERRY / EPA

– Jeg har ikke bestemt meg. Hvis Skottland kan forsørge seg selv er jeg med. Hvis vi forlater unionen uten penger og må bli finansiert av EU vil jeg ikke det, sier Sabrina.

– Når du snakker med skotter hører du at de er patrioter, de er stolte av landet sitt. Vi briter er ikke det, sier hun.

– Vi er flaue over å være briter, og jeg har ikke tenkt meg tilbake, sier hun.

les også

Norske Toms familie i Skottland har fire ulike statsborgerskap. Etter brexit venter en ny hverdag

På fiskehavnen i Aberdeen vinker Vincent Groat på oss. Jobben hans er å sløye fisk som blir pakket og sendt sørover, til Frankrike.

– Jeg er skotsk og jeg er britisk, forteller han til VG. Å bli i unionen er det beste for vår fremtid, sier han. Løsriver vi oss blir Skottland ødelagt, sier han, og peker mot havet.

NEI: Vincent Groat fileterer fisk på havnen i Aberdeen. Han mener Skottland ikke har råd til å stå alene utenfor unionen. Foto: Nina E. Rangøy

– Oljepengene som finnes der ute er ikke våre, det er andre som eier dem.

Det er noe annet enn det Sturgeon og SNP sier. Frem til en folkeavstemning blir viktige for å overbevise sånne som Groat.

Han vil stemme ut ifra det han mener er best for sine fire barns fremtid. Akkurat nå betyr det nei til løsrivelse.

STORBRITANNIA FØRST: Danyaal Raja i Glasgow er en politisk spire. 19-åringen støtter Brexit-partiet og vil at Skottland blir i union med britene. Foto: Nina E. Rangøy

Bakeriet Heavenly Treats i Glasgow spiller Donna Summer og serverer brede og høye kakestykker. I en krok sitter Danyaal Raja. 19-åringen forteller at han er skotte, britisk, muslim og patriot på sin hals. Storbritannia først.

«Change politics for good» står det på sløyfen på brystet. Den lyseblå båndet ser ut som noe man får utdelt etter en amerikansk pai-spise-konkurranse, men er Brexit-partiets effekter. Raja forteller at han ikke alltid han turt å bære sløyfen ute blant folk.

Han har bestemt seg

Skotter stemte overveldende nei til brexit i 2016. Raja var ikke gammel nok til å stemme da – men i den kommende folkeavstemning vet han hva skal stemme.

– Det økonomiske argumentet overbeviser meg ikke, sier Raja, som studerer politikk på universitetet i Edinburgh. Derfor blir det nei.

– Det som bekymret meg mest under forrige folkeavstemning i 2014 var valutaen. Den gang sa politikerne at vi beholder pundet. Nå er det økonomiske argumentet enda mer svakere fordi skotsk uavhengighet kommer oppå usikkerheten rundt brexit.

19-åringen har et poeng. Til tross for et kaotisk brexit uten ende har ikke skottene flyttet seg mye i spørsmålet om løsrivelse.

I 2014 holdt skottene en folkeavstemning. Da ville 55 prosent bli i den britiske unionen. Seks år senere er det dødt løp på noen poller – andre viser at neisiden har en enda større ledelse.

Skottlands brexit-minister Michael Russell har sagt til VG at de vil holde en folkeavstemning mellom mai 2020 og mai 2021.

I intervjuet forteller Russell at han og SNP må overbevise de yngste velgerne om at det er økonomisk trygt å stå utenfor Storbritannia.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder