Norsk-russisk kvinne i al-Hol til VG: – Det dør mange barn her

AL-HOL/SYRIA (VG) Med to barn født i Norge på fanget, sier den norsk-russiske kvinnen (28) at hun forstår at nordmenn er sinte på kvinner som henne.

Kledd i en svart nikab kommer den norsk-russiske kvinnen inn porten. I hendene holder hun sine to yngste barn på fem og fire år.

Hun har kommet for å la seg intervjue, selv om hun egentlig ikke har noe håp igjen. Hun tror ikke at noe hun kan si, kan få henne ut av den desperate situasjonen hun nå er i.

VG var tirsdag i den svært overfylte og beryktede leiren al-Hol i nordøstlige Syria, der en rekke norske kvinner nå holdes fanget sammen med sine barn. Det er her kvinner og barn som har levd under IS i Syria holdes i arrest av militsgruppen SDF.

BARN FØDT I NORGE: Kvinnen går tilbake mot teltleiren der hun holdes sammen med sine tre barn. Foto: Harald Henden

Vi fikk tilgang til delen av leiren der de utenlandske kvinnene holdes, altså alle som ikke regnes som lokale – syriske eller irakiske. Bare her sier leirledelsen til VG at det nå befinner seg 10.000 kvinner og barn. Til sammen i leiren er det over 70.000 mennesker, 92 prosent av dem er kvinner og barn.

Se VGs omfattende oversikt over nordmenn som reiste til IS-områdene: Arven etter IS

De beveger seg fritt innenfor gjerdene og lever i telt utstedt av FNs flyktningorganisasjon. Tirsdag var det rundt 40 grader i denne delen av krigsherjede Syria, og det var lange køer for å få tilgang på vann.

Vi møtte kvinner fra alle deler av verden: Finland, Russland, Trinidad og Tobago, Marokko, Storbritannia og Canada. Det var barn over alt.

BARNDOM I FANGENSKAP: Al-Hol-leiren er fylt med barn fra alle deler av verden. Mange er foreldreløse, andre lever i teltene med sine mødre. Ingen av de norskfødte barna som omtales i saken er avbildet her. Foto: Harald Henden

Gjemte barna i hull i bakken

Den norsk-russiske kvinnen VG møtte kom til Norge i 2003, da hun var tolv år gammel. Hele hennes familie bor i Norge og er norske statsborgere. Hennes barn på ni, fem og fire år er også alle født i Norge og var norske statsborgere. Statusen deres er nå uklar.

Da kvinnen forlot Norge ventet hun på statsborgerskap, men siden hun dro ble prosessen aldri ferdigstilt. Hun er derfor russisk statsborger.

– Jeg reiste til Syria i 2016, men jeg ønsket aldri å bli med til IS. Mannen min tok et av barna og dro. Jeg måtte følge etter, sier hun.

les også

Han hentet hjem sine syv barnebarn – råder norsk morfar til å reise til Syria

Da hun reiste fra Norge var IS-kalifatet i oppløsning. Deres selverklærte hovedstad Raqqa var allerede falt. Til slutt endte hun opp i Baghouz, den aller siste landsbyen IS kontrollerte i Syria. En massiv kampanje for å nedkjempe de siste IS-krigerne, og evakuere kvinner og barn, ble satt i gang.

Den internasjonale koalisjonens bombefly angrep også det lille landområdet.

KLINIKK: Kvinner inne i den internasjonale delen av leiren, forsøker å få helsehjelp ved en feltklinikk. Den humanitære situasjonen i leiren er vanskelig. Foto: Harald Henden

Kvinnen VG møter kom seg ut av krigssonen rett før IS falt, den 5. mars.

– De siste dagene i Baghouz er det verste som skjedde i mitt liv. Jeg har aldri sett krig før. Barn ble brent, kroppsdeler lå overalt

Hun sier videre at hun så hvordan de angripende styrkene og bombefly drepte svært mange.

– En dag ble 78 mennesker rundt meg drept. Det var ikke bare IS-terrorister, men kvinner og barn. Jeg gravde et hull i bakken med en spade, la madrasser over hullet og gjemte de tre barna mine der.

– Hvorfor overga du deg ikke tidligere?

– Jeg forsøkte 33 ganger, men IS lot meg ikke dra, sier hun.

VANNKØ: Gjennom hele formiddagen VG besøkte leiren var mange av kvinnene i kø for å få vann. Foto: Harald Henden

les også

IS-kvinnenes ofre forteller: De torturerte og drepte. Nå lyver de

Forstår nordmenns sinne

– IS har stått bak massakre verden over, drept folk på konserter, filmet folk mens de drukner dem og skåret hodet av dem. Hva tenker du om IS nå?

– Jeg vet ikke, jeg er imot vold uansett hvor det er. Jeg liker ikke det de gjorde, at de drepte, kuttet hodet av folk. Jeg støttet dem ikke da jeg var i Norge heller.

les også

Forsvaret hentet ut de norske barna fra Syria

– Vi har akkurat snakket med jesidi-kvinner som var slaver hos IS, som beskrev forferdelige forhold. Holdt du slaver?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg liker ikke det IS gjorde og jeg var ikke i et hjem med slaver.

– Forstår du at mange nordmenn, mange lesere, er sinte og ikke ønsker kvinner som reiste ned tilbake til Norge?

– Ja, selvfølgelig skjønner jeg det, og jeg skjønner at de sier vi er terrorister. Men likevel, hvis de sier jeg er terrorist, så vet de ikke noe om meg. Hvis de ser på min bakgrunn kan de ikke finne noe om at jeg har vært ekstremist.

OVERFYLT: Al Hol var egentlig beregnet for 10.000 flyktninger. Nå bor over 70.000 mennesker der. Foto: Harald Henden

Usikker på om barna overlever sommeren

Kvinnen som nå har vært i al-Hol i tre måneder, beskriver forholdene i leiren som desperate.

– Det dør mange barn her, jeg har sett det med mine egne øyne, kvinnelige venner har også dødd fordi de ikke fikk medisinsk hjelp. Det er svært lite legehjelp her.

Kvinnen sier hun aldri lar barna være ute etter klokken 12, midt på dagen, fordi det er for varmt. Hun sier de også sliter med å spise og at de stort sett bare drikker vann hele dagen.

– Min største sønn gråter hver dag, og sier at han vil ut herfra. Han sier han ikke vil bo i fengsel. Han sier hver dag at han ikke vil leve her. De vil ikke overleve denne varmen gjennom sommeren.

En rekke norske politikere har foreslått at det kan være en løsning å hente hjem de norske barna i leiren, men la kvinnene være igjen.

– Ville du vært villig til å gjøre det?

– Nei, absolutt ikke.

– Du har mistet ditt norske statsborgerskap, men hele familien din er i Norge. Hva er din beskjed til norske myndigheter og familien?

– At de skal prøve å ta meg ut herfra og tilbake, så kan de finne ut om jeg er terrorist eller ikke. Jeg kan si at jeg ikke har gjort noe som helst de tre årene jeg var der.

Etter intervjuet blir kvinnen ført ut. Barna følger etter tilbake til teltleiren. Der blir de borte i mengden.

40 GRADER: Heten gjør livet i interneringsleiren svært vanskelig. Foto: Harald Henden

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder