MENER NORGE GJØR NOK: Innvandringsminister Sylvi Listhaug sier Norge har ingen planer om å øke delkvoten for flyktninger med funksjonshemminger og helseutfordringer. Noor Oghli (innfelt) har en nervesykdom og er lam i beina.

MENER NORGE GJØR NOK: Innvandringsminister Sylvi Listhaug sier Norge har ingen planer om å øke delkvoten for flyktninger med funksjonshemminger og helseutfordringer. Noor Oghli (innfelt) har en nervesykdom og er lam i beina. Foto: Fredrik Solstad / Nilas Johnsen

Mener Norge er blant de som gjør mest for flyktningene

Norge har «helsekvote» for seksti flyktninger i 2016

ISTANBUL (VG) FN mener Norge kunne økt kvoten på flyktninger med helseutfordringer. Innvandringsminister Sylvi Listhaug ber dem henvende seg til andre land.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

VG har bedt innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) om et intervju om saken om den syriske flyktningkvinnen Noor, som har en nervesykdom og sitter i rullestol, og som sliter med å bli registrert som flyktning i Tyrkia.

Listhaug har svart skriftlig på VGs spørsmål, og sender en epost der hun uttrykker sympati med Noors situasjon, men avviser forespørselen fra FN om å gjøre mer for flyktninger med funksjonshemming og store helsebehov.


– Jeg har veldig stor forståelse for at Noor og andre personer med funksjonsnedsettelser og helseproblemer som må flykte fra krig, er i en svært vanskelig situasjon, skriver Listhaug til VG.

– På tross av kvoteordninger og en meget høy asyltilstrømming til Europa, vil de fleste flyktningene bli værende i nærområdet til krig og konflikt. Derfor er det avgjørende viktig at vi bidrar til å hjelpe landene i nærområdene til å kunne gi et best mulig tilbud til flest mulig, fortsetter statsråden.

Les også: Slik viste Tyrkia seg fram for Merkel

Noor: – Vet jeg kan dø på havet

Noor, som er lam i beina og har en nervesykdom som gjør henne stadig mer svekket, er ikke blant dem som vil bli i «nærområdene». Tre ganger har hun forsøkt å krysse havet til Europa, uten å lykkes, og har vært nær ved å drukne to av gangene.

– Jeg vet at jeg kan dø på havet, men jeg bare ett mål: Å forsøke igjen, sier Noor.

Én av årsakene til at hun er desperat etter å komme seg til Europa, er at det kan ta meget lang tid å bli registrert som flyktning i Tyrkia. Lykkes hun med det, så må hun igjen vurderes av FN.

– Mottakerland som Norge bør kunne gjøre mer for flyktninger som Noor. UNHCR kan sette opp lister over hvem som i størst grad trenger hjelp, men det er mottakerlandene som avgjør hvem og hvor mange som omlokaliseres, sier talskvinne for FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) Tyrkia, Selin Unal, om saken.

Listhaug mener utspillet er malplassert:

– For regjeringen er det ikke aktuelt å øke denne kvoten ytterligere nå. Det er andre land som står foran i køen når det gjelder å bidra, som FN burde henvende seg til, sier Listhaug.

– Vi bidrar også tungt inn i arbeidet til UNHCR og en rekke frivillige organisasjoner. Med kvoteflyktningene vi tar imot vil Norge samlet sett være blant landene i Europa som bidrar mest. Flyktningene som kommer gjennom kvoteordningen skal følges opp på en god måte, gjennom blant annet et godt helsetilbud, fortsetter hun.

Har egen kvote

Justisdepartementet forklarer VG at flyktninger med særskilte medisinske behov har en egen delkvote. Denne er økt fra 20 i 2014, til 60 i 2015, og det er også 60 plasser i 2016. Disse medisinske plassene skal benyttes for akutte, livstruende medisinske behov etter detaljerte kriterier fra FNs Høykomissær for flykninger (UNHCR).

Norge tar også imot personer på totalkvoten som har store medisinske oppfølgingsbehov, men som ikke faller innunder definisjonen for de medisinske plassene, forklarer departementet.

I 2015 utgjorde dette i overkant av 130 syriske flyktninger. Så langt i år har i overkant av 50 flyktninger med helseutfordringer som kommer utenom den medisinske delkvoten fått innreisetillatelse.

Les også: VG fulgte Norges valg av syriske kvoteflyktninger

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder