GLOBAL OPPVARMING: Fortsetter den globale oppvarmingen som i dag, tror mange forskere at konsekvensene kan bli katastrofale. Denne isbjørnen klamrer seg fast til det som er igjen av et lite isfjell. Foto: Scanpix

GLOBAL OPPVARMING: Fortsetter den globale oppvarmingen som i dag, tror mange forskere at konsekvensene kan bli katastrofale. Denne isbjørnen klamrer seg fast til det som er igjen av et lite isfjell. Foto: Scanpix Foto: ,

Ny temperaturrekord i oktober

Den globale temperaturen forrige måned var den høyeste som noen gang er målt i oktober.

Anita Bakk Henriksen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Beregningen av gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten er gjort av den amerikanske statlige forskningsinstitusjonen NOAA, ifølge NTB.

– Denne nyheten bør ikke overraske noen. FNs klimapanel har siden starten advart om akkurat dette. Om ikke utslippene kuttes drastisk, så blir det varmere. Denne målingen føyer seg inn i en lang rekke av målinger som bekrefter det vi vet fra før, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft til VG.

Perioden fra begynnelsen av året fram til 1. november hadde den høyeste temperaturen som er registrert siden målinger begynte for over 130 år siden.

Skal global temperaturstigning begrenses til under to grader, mener Sundtoft at trenden med økende klimagassutslipp snus, og omfattende utslippsreduksjoner vil være nødvendige. Utslippene må kuttes betydelig mer enn det som ligger inne i landenes utslippsmål så langt.

Har 10 år på å snu temperaturøkningen

Den siste temperaturmålingen bekymrer også Kristin Halvorsen, direktør i senter for klimaforskning (CICERO). Alt tyder nemlig på at 2015 blir det året hvor den globale snittstemperaturen blir over 1 grad siden den industrieller revulosjonen startet.

– Vi ser allerede tydelige tegn på hvor stor påvirkning denne økningen har i form av mer ekstremvær. Det regner styrtregn oftere enn før, noe som igjen skaper større skader i form av blant annet flom og skred.

Les også: Busker gjør kloden varmere

I tillegg til den globale oppvarmingen har værfenomenet El Nino bidratt til svært høye temperaturer i år. El Nino fører blant annet til at deler av Stillehavet blir uvanlig varmt.

– Dette er et veldig klart utgangspunkt for utfordringene vi står ovenfor under det kommende klimatoppmøte i Paris. Nå kan vi ikke lenger holde på slik vi har gjort tidligere, understreker Halvorsen som ikke tror vi har mer enn 10 år før vi når den kritiske 2-graders grensen.

– Så hvilke grep må vi ta for å snu dette?

– Nøkkelen er å erstatte fossilt energi med fornybar energi. Uten det skifte har vi ingen sjanse, sier Halvorsen.

SE VIDEO AV KLIMAFORHANDLINGENE PÅ 83 SEKUNDER

Klodens temperatur står sentralt i alle klimaforhandlinger, og møtet i Paris blir intet unntak. Klimaavtalen som har gjeldt fram til nå, Kyoto-protokollen, er juridisk bindende. I den står det konkret hvor mye de rike landene i verden måtte kutte i klimagassutslipp.

Frivillige klimamål

Avtalen det forhandles om i Paris kommer til å bli annerledes. I stedet for at avtalen inneholder bindene mål, skal alle verdens land selv melde inn hvor mye de planlegger å kutte i klimagassutslipp. Landenes klimamål blir «frivillige», og ikke juridisk bindende.

I tillegg til dette er også utviklingslandene mer involvert i år enn noen gang tidligere, og hele 155 land har levert inn sine forslag.

Les også: G7-landene med skarp advarsel til Russland

– Jeg reiser til Paris for å bidra til at vi får en ambisiøs og forpliktende klimaavtale som omfatter alle verdens land. Denne avtalen må bli et verktøy for å sette verden på sporet av togradersmålet og øke innsatsen over tid, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

– Og hva håper dere å oppnå under klimatoppmøte i Paris?

– Jeg vil fokusere på tre ting: For det første vil vi jobbe for et tidsbestemt felles globalt utslippsmål om en klimanøytral verden, i andre halvdel av dette århundret. For det andre vil vi jobbe for en avtale der alle land skal legge fram oppjusterte utslippsmål med jevne mellomrom – helst hvert femte år. For det tredje ønsker vi et forpliktende og solid rapporteringssystem under den nye avtalen, slik at det går an å se at landene lever opp til klimamålene sine, sier Sundtoft.

(Finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H), og klima- og miljøminister Tine Sundtoft presenterer i videoen under regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 40 prosent fram mot 2030.)

I-landene må ta den største regningen

Nytt av året er også at industrilandene må se seg villig til å ta sin del av regningen for omstillingen som må utføres i utviklingslandene. Dette tror seniorforsker ved CICERO, Asbjørn Torvanger blir en ekstra stor utfordring.

– Nå har jeg ikke sett posisjonen til Russland angående dette, men de har tidligere vært svært tilbakeholdne med klimasatingene, og dette vil ikke kunne fungere dersom ikke alle de største og rikeste landene tar sin del av denne regningen, påpeker han.

En avtale er kun begynnelsen, og da klimaforslagene som nå legges på bordet i Paris, nettopp er kun forslag starter den virkelige jobben etter møtet.

– Vi er langt unna å nå 2-graders målet, da må målene strammes ytterligere inn og følges opp underveis, sier Torvanger.

– Og hvilken rolle har Norge i klimaspørsmålet?

– Vi har et ekstra ansvar av to grunner. Den ene er at vi er et rikt land med større kapasitet til å bidra til de nødvendige endringene, og den andre grunnen handler om det det etiske. Norge har et spesielt ansvar da nasjonen har tjent mye på eksport av olje og gass, som er en av hoveddrivkreftene bak global oppvarming, avslutter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder