Ett år med opprør i Libanon: Fra håpefull drøm til levende mareritt

BEIRUT (VG) På ettårsdagen for det folkelige opprøret i Libanon er befolkningen traumatiserte, skadet og mer sinte enn da de først tok til gatene.

  • Amund Bakke Foss

– Hvordan jeg har det? Det er et tungt spørsmål å besvare.

Det har gått ett år siden vi møtte libanesiske Dayna Ash (31) på Martyr-torget i Beirut. Hun gjorde da klar en løk som hun kunne sniffe hvis hun ble angrepet av tåregass. Hun hadde skrevet nummeret til en advokat med tusj på armen i tilfelle hun ble arrestert.

Det var en av de aller første dagene av det libanesiske opprøret, som startet for nøyaktig ett år siden, den 17. oktober 2019. Libaneserne selv kalte det en «revolusjon» og mente massedemonstrasjonene skulle bane vei for fremtidshåp og et nytt politisk system.

Se video av Dayna fra oktober i fjor:

Siden i fjor høst har alt gått galt for det lille, kompliserte landet ved Middelhavskysten. Flere analytikere sier de sjeldent har sett et land falle så raskt mot avgrunnen som det Libanon har gjort det siste året.

På vårt spørsmål til Dayna nå, om hvordan hun har det, svarer hun først.

– Jeg er i live og puster.

– Jeg vet at jeg skal være takknemlig for det. Jeg er takknemlig for at jeg ikke ble drept i eksplosjonen den 4. august, eller at jeg ikke har sultet i hjel som følge av den finansielle krisen eller er død etter covid 19-smitte.

Hun fortsetter:

– Men jeg bør heller kunne glede meg til den dagen vi kan slutte å være takknemlige for å være i live, og heller være takknemlige for at vi har politikere som behandler oss som medmennesker som fortjener å leve godt.

FORBEREDT: Dayna Ash (31) fotografert en av de aller første dagene av det folkelige opprøret i Libanon. Pepsi fungerer mot effekten av tåregass. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Avgiften som fikk alt til å renne over

På formiddagen 17. oktober i fjor høst, tok Libanons finansmyndigheter et valg de siden skulle komme til å angre på.

De offentliggjorde nok en ny avgift, denne gangen på alle telefonsamtaler gjennom den svært mye brukte appen WhatsApp.

Etter år med statlig korrupsjon og økonomisk mislighold var nemlig hele Libanons finanssystem i ferd med å kollapse, og nok en avgift på befolkningen kunne kanskje utsette forfallet noe.

Se bilder og les reportasje: Beiruts glemte nabolag

Politikerne i landet trodde de kunne gjøre som de ville, men avgiften ble dråpen som fikk alt til å renne over. En gnist av voldsomt sinne spredde seg den ettermiddagen.

Protestene startet i sentrum av Beirut og innen tre dager var flere hundre tusen mennesker ute i gatene, fra den sørlige grensen mot Israel til Syria-grensen i nord.

En til vanlig sekterisk splittet befolkning var samlet mot en felles fiende: Deres egne tiltaksløse politikere.

ALT FORSVANT: Et av Beirut luksusleilighetskomplekser, som etter eksplosjonen nå er en ruin. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Lei av å kalles motstandsdyktige

Nå, etter at den bunnløse økonomiske og politiske krisen i Libanon har endret vanlige folks liv til en kamp om å ha nok penger til mat, forsøker Danya å holde motet oppe.

– Jeg har fortsatt de samme drømmene som for ett år siden. Jeg har alltid visst at vi som libanesere lever med store utfordringer, men det har aldri endret mine ambisjoner og aspirasjoner, sier hun.

Eksplosjonen i august, som tok 200 menneskeliv og skadet 6000, og som var et direkte resultat av politisk og administrativ forsømmelse, har likevel satt dype spor.

– Jeg har blitt mer paranoid og jeg redd for å dø. Eksplosjonen, og årsakene til den, fyrte opp under sinnet som allerede fantes i befolkningen. Det viser bare at revolusjonen vi startet aldri døde. Den er pågående og vil fortsette.

les også

Fødte minutter før eksplosjonen: – Jeg ropte « få oss ut herfra!»

Etter eksplosjonen, mens mange unge libanesere var skadet og dypt traumatiserte, var det i stor grad de som ryddet opp gatene og hjalp overlevende ut av ruiner. Det engelske ordet «recilliance» (motstandsdyktighet) ble brukt i flere internasjonale medier for å beskrive de unge libanesernes pågangsmot og styrke, tross vanskelighetene de lever med.

– Vi er så lei av å bli kalt motstandsdyktige. Vi trenger ikke at noen romantiserer vår smerte. Det er ikke vår feil at vi går gjennom det vi har gjort.

En annen ung libaneser VG snakker med sier enkelt: «Jeg orker ikke lenger være sterk og flink, jeg vil bare få sørge i fred og ta vare på min egen psykiske helse».

DREPT: Et bilde av en Claudet, en libanesisk kvinne som døde i eksplosjonen i Beirut den 4. august. Foto: Amund Bakke Foss

Frankrikes håp i grus

Den dødelige trykkbølgen som ødela store deler av Beirut sentrum, har bare videreført det totale politiske kaoset som har utspilt seg det siste året:

  • 13 dager etter opptøyene startet i fjor høst gikk statsminister Saad Hariri av etter krav fra demonstrantene.
  • I januar, etter måneder uten regjering, ble det dannet en såkalt teknokratregjering, ledet av Hassan Diab. Regjeringen skulle forsøke å oppfylle demonstrantens krav og få Libanon på rett kjøl. Det motsatte skjedde, økonomien raste og folks sparepenger forsvant i inflasjon. Fattigdomsraten økte alarmerende raskt.
  • Få dager etter eksplosjonen 4. august gikk statsminister Hassan Diab av.
  • Frankrikes president Emmanuel Macron kom på to besøk etter eksplosjonen for å presse landets politiske elite til handling. Han har lovet bred økonomisk støtte til Libanon hvis de klarer å gjennomføre omfattende politiske reformer.
  • Statsministerkandidat Mustapha Adib, som Macron satset på, forsøkte å danne en ny regjering, men forsøket havarerte som følge av uenighet blant de ulike politiske blokkene.
  • Det er fremdeles ingen styringsdyktig regjering i sikte.

Den helt særegne sekteriske maktdelingen i Libanon, som ble opprettet som et ledd i fredsprosessen etter borgerkrigen, gjør at Libanons politikere stort sett må oppnå bred enighet for å få noe gjort. Enigheten må også innebære det mektige Iran-støttede partiet og militsen Hizbollah.

les også

Død og desperat fattigdom: Byen som har falt utfor stupet

Macron uttalte nylig at den politiske eliten i Libanon har «bestemt seg for å svikte» sine forpliktelser og at de har begått et «kollektivt forræderi» ved å mislykkes i å danne en ny regjering.

Jan Kubis, FNs spesialkoordinator for Libanon, uttrykte også frustrasjon over utviklingen.

– Politikere, har dere virkelig vraket denne unike muligheten som Frankrike har kommet med? Når vil dere slutte å spille de vanlige spillene deres, lytte til ropene og behovene til folket, prioritere Libanons fremtid?

OVERLEVDE: Georgette Assaf (75) fotografert hjemme i huset som har utsikt til havnen i Beirut. Foto: Amund Bakke Foss / VG

Georgette (75): «Alle politikerne er skyldige»

Det politiske kaoset har direkte innvirkning på vanlige folks liv.

I Beirut går VG opp trappene til Georgette Assaf (75). Da hun 4. august var hjemme i leiligheten sin med utsikt mot havnen i Beirut, var det bare flaks at hun overlevde. Datteren, som også var der, ble hardt skadet da trykkbølgen rev gjennom leiligheten deres.

– Det er det verste øyeblikket i livet mitt. Det er verre enn borgerkrigen, det er verre enn terror. Alle politikerne våre er skyldige, sier til VG.

Hun er, som landets unge, illsint.

– Politikerne bryr seg ikke om Libanons befolkning. De tenker kun på seg selv og sine egne. Jeg klandrer dem alle. De er alle tyver.

les også

Ødelagte Beirut vekker norsk givervilje

Nede på gaten, i et annet nabolag rett ved havnen, er pensjonisten Josef i ferd med å reparere familiehuset etter eksplosjonen, da vi inviteres inn til ham.

Han overlevde eksplosjonen ved en tilfeldighet.

– Hver gang jeg snakker om politikerne her blir jeg helt rød i ansiktet og føler at jeg skal koke over.

Han legger ansiktet i hendene.

– Først stjal de alt fra oss, ødela vår økonomi, og så dette.

Han peker på ødeleggelsene rundt seg.

– Tenk, dette var ikke et angrep fra en fiende fra utlandet, det var våre politikere som gjorde dette mot oss.

Han puster ut tungt.

– Vi er et stakkars folk.

BYGGER OPP HUSET: Pensjonisten Josef foran veggen han ble slengt inn i da eksplosjonen rev gjennom huset hans. Foto: Amund Bakke Foss/ VG

Les også

  1. Libanon: Å se et land kollapse på nært hold

    BEIRUT (VG) For hver eneste dag ser jeg folk rundt meg falle dypere og dypere ned i desperasjon.
  2. Fødte minutter før eksplosjonen: – Jeg ropte « få oss ut herfra!»

    BEIRUT (VG) Kun minutter etter at Nabil kom til verden, ble dører, vinduer og vegger på fødestua blåst inn av trykket…
  3. Solberg-regjeringen vil heller hente flere migranter fra Libanon enn Moria

    GARDERMOEN (VG) Statsminister Erna Solberg (H) står knallhardt på å stoppe på 50 personer som hentes til Norge fra den…

Mer om

  1. Libanon
  2. Beirut

Flere artikler

  1. Libanon, en måned etter: – Frykter å ikke ha mat

  2. Beiruts glemte nabolag

  3. Overlatt til frivillige etter tragedien

  4. Blir værende i rasfarlige hus: – Dette er inhumant

  5. Pamela (26) reddet tre nyfødte fra eksplosjonen

Fra andre aviser

  1. Avgrunnen mellom befolkningen og de politiske elitene blir stadig større

    Aftenposten
  2. Da eksplosjonen kastet henne gjennom rommet, forsto hun: – Jeg klarer det ikke lenger, jeg må dra.

    Aftenposten
  3. Libanon får ny statsminister i forkant av Macron-besøk

    Aftenposten
  4. Saad Hariri utpekt til å danne ny regjering i Libanon

    Aftenposten
  5. En måned etter eksplosjonen sliter libaneserne med å gjenoppbygge Beirut

    Aftenposten
  6. Macron: Libanons politiske ledelse lover kriseregjering innen to uker

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no