STADIG VARMERE: Verdenshavene har nådd en ny varmetopp.

Verdens hav rekordvarme: − Mennesker er synderne

Temperaturrekorden for havområdene har nå blitt slått seks år på rad. Og temperaturen til jordkloden har de syv siste årene vært de varmeste registrert noensinne, viser nye målinger. – Alarmerende, sier norsk klimaforsker.

Av 

Sindre Camilo Lode

Publisert:

Nye data for 2021 viser at havtemperaturene nok en gang var de varmeste som har blitt målt.

Oppvarmingen av havene er i hovedsak drevet av menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere, og representerer en enkel indikator på global oppvarming, skriver britiske The Guardian.

De er blant mediene som har omtalt den ferske forskningsartikkelen om havtemperaturene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Atmospheric Sciences tirsdag.

Målingene har blitt gjort på minst 2000 meters dybde, over hele verden.

Resultatet?

Alle verdens hav satte rekord i fjor.

Det til tross for det pågående og periodiske værfenomenet La Niña som kjøler ned vannet i Stillehavet.

VARMES OPP: Stillehavet, sørøst for Japan, avbildet i september i fjor fra Den internasjonale romstasjonen.

Rekorden tegner et klart bilde, skriver en av forskerne bak artikkelen, John Abraham, i en kommentar i The Guardian:

– Jorden varmes opp, mennesker er synderne og oppvarmingen vil fortsette i det uendelige, frem til vi i fellesskap tar grep for å redusere klimagassutslipp.

– Du kan si at vi tok temperaturen til jorden – og jordens feber blir verre, skriver han videre.

Venter flere rekorder

De moderne temperaturmålingene av havene går tilbake til 1955. Det neste varmeste året registrert, var 2020, etterfulgt av 2019 på tredjeplass.

– Varmen stiger ubønnhørlig globalt, og dette er en klar indikator på menneskeskapte klimaendringer.

Det sier Kevin Trenberth, som er en annen av forskerne bak forskningsartikkelen.

Mens en tredje av de 23 artikkelforfatterne, klimaforsker Michael Mann ved Penn State University i USA, sier at flere rekorder vil bli slått i årene fremover:

– Inntil vi når netto nullutslipp, vil oppvarmingen fortsette, og vi vil fortsette å slå rekorder, slik vi gjorde i år.

REKORDVARMT: En surfer går langs en strand ved Stillehavet i California.

– Svaret ligger i havene

Måten forskerne måler oppvarmingen på i havene, er ved hjelp av å se på hvor mye varmeinnholdet endres.

Tore Furevik er direktør ved forskningsstiftelsen Nansensenteret og har bakgrunn som klimaforsker.

Overfor VG forteller han at drivhuseffekten gjør at jorden mottar mer varme enn den sender ut.

Ifølge Furevik ender rundt 90 prosent av den ekstra varmen som jorden mottar, opp i havet. Mens rundt fem prosent varmer opp landjorden, tre prosent smelter is og to prosent går til oppvarming av atmosfæren, altså oppvarming av luften. Dette er basert på målinger gjennom de siste tiårene.

– Derfor kan man si at å måle varmeinnholdet i havet er den aller beste måten å måle global oppvarming på, sier han.

FORSKER: Tore Furevik og direktør ved Nansensenteret.

Det er Abraham, en av forskerne bak artikkelen, enig i.

– Hvis du vil vite hvor kjapt klimaendringer skjer, ligger svaret i havene, skriver Abraham i The Guardian.

Furevik trekker frem en annen ting som vekker oppsikt ved målingene:

– De siste målingene er ganske alarmerende. Det er fordi de viser at det ikke bare er rekordvarmt i havet, men at oppvarmingen går raskere enn før.

Orkanområdet utvider seg

Konsekvensene er enorme, både for naturen og samfunnet. Varmere havvann truer livet i havet og påvirker også de store værsystemene, advarer forskerne. 

I tillegg vil stormer bli mer alvorlige.

– Men man ser egentlig endringer i hele systemet, fisken flytter på seg, og endringer i havtemperaturene påvirker også værsystemene, sier Furevik og fortsetter:

– En effekt vi ser, er at tropiske orkaner vil opptre over større områder og vil bli sterkere og bringe med seg mer nedbør enn før.

I tillegg er en av hovedårsakene til havnivåstiging at vannet i takt med at det varmes, utvider seg, og dermed tar mer plass, sier Furevik. Dette kommer i tillegg til smelting av is på land.

– Men den mest alvorlige konsekvensen vi ser, er oppvarmingen i tropene og påvirkningen den har på korallrevene. FNs klimarapport i 2018 sa at om vi får én grad til oppvarming av luften, vil varmen slå ut alle tropisk korallrev.

Korallrevene er hjem til rundt en fjerdedel av livet i havet og på verdensbasis er over 500 millioner mennesker avhengige av dem for å skaffe blant annet mat og inntekt.

Syv siste år varmeste registrert

De siste syv årene har også med klar margin vært de varmeste som er registrert for jordkloden som helhet, ifølge EUs klimaovervåkningstjeneste Copernicus, skriver NTB.

I sin årlige vurdering bekreftet Copernicus mandag at 2021 var det femte varmeste året som er registrert globalt.

Fjoråret var marginalt varmere enn 2015 og 2018.

Den årlige gjennomsnittstemperaturen var 1,1 til 1,2 grader høyere enn førindustrielt nivå, som er perioden mellom 1850 og 1900.

Også denne temperaturøkningen skjedde på tross av den kjølende effekten fra værfenomenet La Niña.

HETEBØLGE: En mann har søkt ly i skyggen langs vannkanten i den argentinske hovedstaden Buenos Aires. Sør-Amerika, spesielt Argentina og sørlige deler av Brasil er denne uken rammet av en sterk hetebølge. Det er ventet at flere varmerekorder kan stå for fall.

Ifølge The Guardian viser Copernicus-data at hele 21 av de 22 varmeste årene som er registrert, har kommet siden år 2000.

– Disse hendelsene er en krass påminnelse om behovet for å endre vår opptreden, ta besluttsomme og effektive skritt mot et bærekraftig samfunn, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo.

Ny Co₂-rekord i atmosfæren

Enda en rekord røk i 2021 – nemlig Co₂-nivået i atmosfæren. Nivået fortsetter å øke, til tross for at land har begynt å kutte utslipp.

Gjennomsnittsnivået av CO₂ i atmosfæren nådde forrige år et rekordnivå på 414 deler per million (ppm). Før den industrielle revolusjon var nivået på 280 ppm, ifølge avisen.

Også den kraftige klimagassen metan har de siste årene satt rekorder.

Nå slår forskere alarm om hvor kjapt mengden av den øker i atmosfæren:

I 2021 og 2020 økte mengden mer en dobbelt så raskt som den årlige gjennomsnittlige vekstraten de siste 17 årene.

Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO₂, men blir ikke værende i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene raskere redusere den globale oppvarmingen.

FN har tidligere anslått at verdens metanutslipp kan reduseres med hele 20 prosent uten at det trenger å koste mye penger.

I forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow i fjor sluttet nærmere 90 land seg til en innsats ledet av EU og USA for å kutte utslippene av metan med 30 prosent innen 2030.

Publisert:

Mer om

Global oppvarming

Klimaendringer

Flere artikler

  1. Paradisøya som sulter

  2. Klimakrisen tvinger mennesker på flukt: – Slutt på å behandle naturen som et toalett

  3. Pluss content

    Kampen om det sorte gullet

  4. Afghanistan: Verste tørke på ti år og økonomisk kollaps: – Blir verre for hver uke

  5. Pluss content

    Flukten fra flommen

Fra andre aviser

  1. EUs klimaovervåking: De siste syv årene er de varmeste som er registrert i verden

    Aftenposten
  2. Klimaendringens utfordringer er store nok som de er. Vi trenger ikke overdrive.

    Aftenposten
  3. Husker du når det regnet mer i Oslo enn i Bergen i fjor?

    Bergens Tidende
  4. Klimaforskere kjenner seg igjen. Det bør få andre til å grøsse.

    Aftenposten
  5. Husker du når det regnet mer i Oslo enn i Bergen i fjor?

    Aftenposten
  6. Ny arktisk varmerekord ringer alarmklokkene hos FN

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no