GYLDEN ANLEDNING: Angela Merkel og Tayyip Erdogan viser seg frem for sitt hjemlige publikum under fellesseansen, men ekspertene tror den nye flyktning-avtalen vanskelig kan realiseres. Foto: Handout , Reuters

– Tyrkias farlige gavepakke fra EU

BERLIN (VG) Europa ønsker å kjøpe seg fri fra flyktningkrisen, og gir Tyrkias president gode kort før helgens valg.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

EU har tilbudt Tyrkia økonomisk støtte, lettelser i visumreglene og fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap i bytte mot at landet tar større ansvar for den store mengden flyktninger fra Syria.

Hittil i år har 700.000 flyktninger ankommet Europa. UDI regner med at mer enn 30.000 vil nå Norge i løpet av 2015.

Etter kritikk fra søsterpartiet CSU om at Europa «står foran en kollaps om ikke immigrasjonen reduseres», reiste Angela Merkel til statsminister Ahmet Davutoglu i Istanbul for to uker siden. Her snakket hun om Tyrkias nøkkelrolle og ba om deres hjelp.

– Det fremstår som en gavepakke til regjeringspartiet AKP i forkant av valget. Erdogan kan vise at Tyrkia har et godt forhold til EU og besitter et sterkt forhandlingskort mot de mektigste landene i unionen, sier prosjekttilknyttet forsker Siri Neset ved Chr Michelsens institutt.

Postdoktor Maja Janmyr sier at Merkels besøk ga den tyrkiske AKP-regjeringen økt legitimitet inn i valgkampen.

– EU er altså villige til å ignorere de enorme menneskerettsutfordringene i Tyrkia for å sikre en avtale som holder flyktningene borte.

Terror i Tyrkia: De sto bak terrorangrepet som drepte 102

– Ingen konsentrasjonsleir

Siri Neset mener både Merkel og Erdogan snakket til sitt hjemlige publikum under besøket, men at «gavepakken fra EU» kan vise seg å være farlig for Tyrkia. Søndag holder Tyrkia nyvalg til parlamentet.

– Avtalen er en god idé i teorien, men vanskelig i praksis. Tyrkia grenser til åtte land, og flere havområder, det vil kreve store styrker av politi og militære for å kontrollere grensen. Tyrkia opplever allerede økte konflikter langs etniske, religiøse og politiske skillelinjer, og dersom de skal ta opp i seg flere millioner syrere, vil spenningene øke, sier Neset til VG.

SLITNE: Syriske flyktninger holder en «sitt-ned-protest» i Edirne i Tyrkia denne måneden for å få lov til å reise videre til Hellas eller Bulgaria. Foto: Yagiz Karahan , Reuters

Over to millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia i dag, og 90 prosent av dem lever utenfor offisielle flyktningleire. Over halvparten er under 18 år gamle.

– Mange ønsker å reise videre, og hvordan mener EU at Tyrkia skal stanse dem? Skal de interneres i leire eller holdes fengslet? spør forskeren.

Også Tyrkias statsminister har adressert problemet i samtalene med Merkel.

– Ingen kan forvente at Tyrkia blir Europas konsentrasjonsleir, sa Davutoglu i et intervju med den tyrkiske kanalen Ahaber TV.

Har overbevist Brussel

Tyrkia har fått løfter om tre milliarder euro i årlig flyktningbistand fra EU, men vil trolig trenge langt større summer i fremtiden, mener analytiker Amanda Paul ved European policy center i Brussel.

– I tillegg kommer risikoen det er å ta inn millioner av flyktninger i et land som for tiden sliter med store etniske spenninger, sier Paul til VG.

Les også: Slik vil EU styre flyktningstrømmen

Hun sier Merkel hadde en stor oppgave med å overbevise alle EU-land om at et flyktningsamarbeid med Tyrkia vil gagne dem, men hittil er det bare Kypros som har gitt klar beskjed om at de tar dissens.

– Forholdet mellom EU og Tyrkia har blitt dårligere det siste tiåret, og EU-søknaden har nærmest ligget i et vakuum. Avtalen kan være første skritt for å bygge opp igjen tilliten, sier Paul.

Les også: Tyrkia jakter på «den vakre terroristen»

FORSKER: Postdoktor Maja Janmyr ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen Foto: UiB ,

Lang vei inn i EU

Samtidig er det ingen av de utenrikspolitiske ekspertene VG har snakket med som ser for seg at EU vil inkludere Tyrkia i overskuelig fremtid. Med sine 77 millioner innbyggere ville landet blitt en stormakt i EU.

– Unionen har de siste ti årene jobbet for å lage avtaler som flytter ansvaret for asylsøkere, flyktninger og migranter til EUs naboland, og kobler sammen utviklingsbistand med migrasjonssamarbeid, skriver postdoktor Maja Janmyr i en epost til VG.

– Hvem har mest å tjene på en slik avtale?

– Mest interessant er det å spørre hvem som har minst å tjene på en slik avtale, og det er jo selvsagt asylsøkerne og migrantene. Kommer EU til å begynne en massedeportasjon til Tyrkia som allerede har to millioner flyktninger som ikke får sine rettigheter oppfylt? Det er ikke en holdbar og langsiktig løsning på en av de verste flyktningkrisene i moderne tid, skriver Janmyr.

Siri Neset sier EU og Merkel ønsker å fremstå som handlekraftige i flyktningkrisen, men at det er urealistisk å tro at Tyrkia kan være Europas buffersone.

– Russland, USA, Iran og Saudi-Arabia må komme til enighet. EU kan gjøre en viktig jobb for å oppmuntre til dialog mellom Iran og Saudi-Arabia. De bør legge all sin kraft i det å få til en politisk løsning i Syria som vil være eneste måte å stoppe flyktningene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder