I PROTEST: Tusenvis tok til gatene for å markere motstand mot valget av en grunnlovsforsamling i Venezuela. Foto: paul white ap/ntb scanpix

Forsker om Venezuela-valg: – Fører til mer splid, konflikt og vold

Venezuelas president Nicolás Maduro kaller søndagens folkeavstemning en seier for revolusjonen. Opposisjonen raser og betegner valget som svindel.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Venezuelas president Nicolás Maduro arrangerte søndag et valg om en grunnslovsforsamling med det uttalte mål å sikre fred i det konfliktherjede landet. Men i kjølvannet av søndagens valg er det lite som tyder på forsoning mellom regjeringen og opposisjonen.

– Dette er den største valgseieren i revolusjonens 18 år lange historie, sa Maduro i en tale til tilhengere i sentrum av Caracas natt til mandag.

Opposisjonen MUD, som har boikottet valget, mener Maduro forsøker å samle mer makt i egne hender og var ikke nådige:

– Vi anerkjenner ikke denne svindelen, sa opposisjonsleder Henrique Capriles.

Les mer: Politiker og tenåringer blant de drepte

– Mer konflikt, splid og vold

Grunnlovsforsamlingen som ble valgt fram får blant annet makt til å oppløse nasjonalforsamlingen og endre lover.

– Den vil ikke løse noen av landets problemer. Det betyr bare mer krise, tordnet Capriles videre.

Den statlige valgkommisjonen hevder at 8,1 millioner venezuelanere brukte stemmeretten sin i det omstridte valget. Opposisjonen mener at oppslutningen var langt lavere.

Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, UiO. Foto: ingrid hvidsten PRESSEBILDE/UNIVERSITETET I OSLO

– Dette valget gikk akkurat som forventet. Det man oppnår er å skape mer konflikt, splid og vold. Landet er i en dypere politisk krise enn noen gang. En betydelig del av befolkningen i Venezuela tror ikke på den offisielle historien, sier forsker Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

Alle de 545 som har blitt valgt inn til grunnlovsforsamlingen er chavister, ettersom opposisjonen boikotter valget.

– Selv om alle er chavister, er de ikke nødvendigvis for Maduro. Men grunnlovsforsamlingen er veldig ensidig sammensatt. Ingen tilhører opposisjonen, sier Bull.

Valget har blitt møtt med massiv kritikk, blant annet fordi Maduro ikke har uttalt at han vil ha en folkeavstemning om den nye grunnloven forsamlingen skal utforme, slik hans forgjenger Hugo Chávez gjorde i 1999 med dagens gjeldende grunnlov.

I tillegg til være preget av dyp politisk uro, er også landets økonomi inne i en dyp krise. Det svært oljeavhengige landet har tålt den fallende oljeprisen svært dårlig. I en uoffisiell folkeavstemning arrangert av opposisjonen i midten av juli stemte 98 prosent mot valget av grunnlovsforsamlingen.

Før avstemningen: USA evakuerte diplomatfamilier

I KØ: Venezulanere står i kø for å avgi stemme i valget om en grunnslovsforsamling. Foto: Ariana Cubillos ap/ntb scanpix

Splid mellom opposisjonen og regjeringen

Opposisjonen overtok flertallet i landets nasjonalforsamling i 2015. Det har vært steile fronter og liten samarbeidsvilje på begge sider.

– Dette er en konflikt som har vart i mange år. Da opposisjonen vant flertallet i nasjonalforsamlingen i 2015, oppnevnte Maduro høyesterettsdommere som har blokkert de fleste avgjørelser de har tatt, sier Bull.

Hun legger til at nasjonalforsamlingen på samme måte har satt en stopper for det de mener er feilslått politikk fra regjeringens side.

– Konflikten er fullstendig fastlåst, slår hun fast.

VG mener: Skjebnedag for Venezuela

BRENNER: Myndighetene og opposisjonen er uenige om ti eller 15 ble drept som følge av opptøyer etter søndagens valg. Foto: Ariana Cubillos AP

Av grunnlovsforsamlingens 545 medlemmer, ble 364 av medlemmene valgt av stemmeberrettigede borgere, mens de resterende 181 medlemmene ble valgt av syv forskjellige sosiale grupper, som inkluderer sosialhjelpsmottakere, arbeidere, bønder, studenter, urfolksgrupper, forretningspersoner og pensjonister.

Bull tror tiden framover vil bli preget av et massivt internasjonalt press mot Venezuela.

– Mange anerkjenner ikke grunnlovsforsamlingen. Da anerkjenner de på en måte ikke venezuelansk myndigheter heller. USA har truet med å innføre sanksjoner og stoppe oljeimporten. Det blir mer steile fronter og den eneste veien videre er dialog med internasjonal tilstedeværelse, sier hun.

Les også: Tenåring drept under det omstridte valget

Flere drept

Maduro hadde i forkant av helgens valg tatt til orde for et «protestforbud», etter at landet de siste månedene har vært herjet av tøffe gatekamper. Presidenten truet blant annet med å straffe de som bryter protestforbudet med ti års fengsel.

De voldelige opptøyene og gatekampene startet for alvor i mars da landets høyesterett gikk inn for å gi seg selv makt på bekostning av nasjonalforsamlingen. Tiltakene hindret ikke tusenvis av demonstranter fra å angripe valglokaler og sette fyr på bygninger.

Myndighetene hevder at ti personer ble drept i sammenstøt søndag. Opposisjonen hevder på sin side at tallet er på 15. Maduro beordret 200.000 soldater ut i gatene for å sikre ro og orden.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder