ANGREPET: Mandag sørget kurdere under en begravelse for ofre etter tyrkiske angrep i den kurdiskkontrollerte byen Derek, på grensen mellom Syria, Irak og Tyrkia

Nå bombes kurdere av både Tyrkia og Iran: − En krigserklæring

NATO-medlemmet Tyrkia og det sterkt pressede iranske regimet har funnet en felles fiende: Nå angripes kurdere i flere land på samme tid av de to regionale stormaktene.

Publisert:

Under krigen mot IS var kurdiske geriljasoldater Vestens viktigste allierte.

I årene etter at IS ble beseiret i 2019, mener kurderne at de ble sviktet da USA trakk seg ut av Syria, og Tyrkia umiddelbart gikk til angrep.

Nå angripes de kurdiske krigerne igjen.

Tyrkia angriper kurdiskdominerte byer, politiske organisasjoner og militære baser i nordlige Syria og nordlige Irak. Fra øst angriper styrkene til det iranske regimet kurdere internt i landet, men også over grensen til Irak.

Den siste uken har dette skjedd:

  • Sent søndag kveld angrep iranske styrker kurdiske opposisjonsgrupper med base i irakiske Kurdistan. Bakke-til- bakke-raketter og droner ble tatt i bruk, da flyktningleirene samt et sykehus skal ha blitt rammet. Leirene ligger i nærheten av Erbil, som er hovedstad i irakisk Kurdistan.
  • Gjennom helgen skal Tyrkia ha utført til sammen 25 luftangrep mot kurdiske mål i den selvstyrte kurdiskkontrollerte regionen av nordlige Syria. Minst 31 personer er drept og minst 40 såret.

Hvorfor skjer dette nå?

RUINER: Den iranske revolusjonsgarden har stått bak en rekke angrep i nordlige Iran gjennom høsten. Bildet er fra 28. september ved Suleimania.

Tyrkias angrep

I nordlige Syria startet Tyrkias massive angrep sent lørdag kveld i landsbyer i Aleppo-provinsen og området ved byen Kobani, på grensen til Tyrkia. Kobani der byen der kurdiske styrker i 2015 nedkjempet IS, et øyeblikk som ble starten på slutten for terrororganisasjonens grep om regionen.

De tyrkiske angrepene fortsatte søndag.

Luftangrepene skjedde samtidig som Tyrkias forsvarsminister kunngjorde at Tyrkia har iverksatt en ny militæroperasjon mot kurdiskkontrollerte områder nord i Syria og Irak.

Tirsdag varslet president Recep Tayyip Erdogan at operasjonen ville også innebære bakkestyrker.

Det tyrkiske forsvarsdepartementet meldte søndag morgen at angrepene er rettet mot Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) og den syriskkurdiske militsen YPG.

Tyrkia anser den syriskkurdiske militsen YPG som en forlengelse av den forbudte PKK.

Nylig hevdet Tyrkia at PKK sto bak bombeangrepet som tok livet av seks personer og såret rundt 80 i sentrum av Istanbul. Kort tid etter angrepet pågrep de en syrisk kvinne som de hevder etterlot en bombe på stedet.

Tyrkia har også hevdet at kvinnen fikk ordren fra Kobani, men både PKK og YPG nekter for å ha noe med angrepet å gjøre.

Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar sier onsdag at tyrkiske angrep har rammet 471 kurdiske mål i Syria og Irak siden landet innledet en ny militæroperasjon i helgen. Han oppgir også at 254 personer, som han omtaler som «terrorister», er drept.

BAKGRUNN: 100 år med svik

LUFTANGREP: I landsbyen Taql Baql i Hasaka i nordlige Syria angrep Tyrkia søndag.

Irans angrep

De iranske angrepene mot de kurdiske områdene i Nord-Irak i helgen kommer bare én uke etter det sjiamuslimske prestestyret i Teheran gjennomførte forrige runde med angrep mot de kurdiske eksilgruppene.

Angrepene settes i sammenheng med protestene i Iran, som har vært ekstra kraftige i de kurdiskbefolkede områdene. Iran anklager eksilgruppene for å ha oppildnet til protestene som brøt ut etter at kurdiskiranske Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt i september.

Så sent som i forrige uke truet en iransk militærtopp med å invadere Nord-Irak med bakkestyrker hvis ikke den irakiske regjeringshæren øker vaktholdet langs grensen mellom Nord-Irak og Iran, skriver NTB.

Ifølge NTB uttalte PDKI, det eldste kurdiske partiet i Iran nylig:

– Disse vilkårlige angrepene skjer på et tidspunkt da terrorregimet i Iran ikke er i stand til å stoppe de pågående demonstrasjonene i (iransk) Kurdistan.

Partiet har i flere tiår kjempet for kurdisk selvstyre, og har helt siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979 ligget i en lavintensiv konflikt med prestestyret. Mange av medlemmene lever i eksil i irakiske Kurdistan, som er det eneste stedet i regionen der kurderne har oppnådd selvstyre som er anerkjent av landets myndigheter.

DREPT: Syriske kurdere begraver ofre for tyrkiske flyangrep mandag denne uken.

«Et voldsomt sinne»

I Norge følger mange kurdere situasjonen tett.

Talsperson for Kurdiske demokratisk samfunnssenter, Andam Aziz, er opprørt over angrepene i de kurdiske områdene i Irak, Syria og Iran.

– Disse to regionalmaktene, Iran og Tyrkia, har kommet sammen om å knuse kurderne. Det er en krigserklæring på mange nivåer, både politisk, sosialt og militært.

Aziz mener Tyrkia og Irans mål er å gjøre kurderne handlingslammet.

– Jeg føler på et voldsomt sinne. Vi som er kurdere i Norge, føler på en avmakt. Disse angrepene pågår hver dag, det gjør meg forbannet og trist, sier han.

Lite reaksjoner fra NATO-land

Få vestlige land har foreløpig reagert offentlig påTyrkias luftangrep mot kurdiske og syriske mål i Nord-Syria.

– Det skyldes nok at Tyrkia har et visst tak på Nato, sa Midtøsten-eksperten Aras Lindh ved Utenrikspolitiska institutt i Stockholm til Expressen i helgen.

Han kaller mangelen på reaksjoner for oppsiktsvekkende.

Da Tyrkia gikk til offensiv mot kurdisk milits i Nord-Syria i 2019, var de internasjonale reaksjonene sterke. Sverige var blant landene som reagerte med å stanse våpeneksport til Tyrkia.

Den er nå gjenopptatt i forbindelse med Sveriges Nato-søknad og Tyrkias krav for å slippe Sverige inn.

NTB skriver at Expressen har forsøkt å få en kommentar fra Sveriges utenriksminister Tobias Billström. I en e-post til avisen skriver han at han følger utviklingen nøye.

– Sverige kommer til å rådføre seg i EU om linjen når det gjelder synet på Tyrkias bombinger av Syria, skriver han.

UD: – Bekymret

Partiet Rødt har nå stilt et skriftlig spørsmål til utenriksministeren der de ber om en avklaring overfor Stortinget.

Rødt krever at den norske regjeringen fordømmer «den tyrkiske invasjonen», og at utenriksministeren tar opp saken i FNs sikkerherhetsråd og på neste NATO-møte i Romania, der NATO-landet Tyrkia vil være representert.

– Norge kan ikke tie når NATOs nest største hær brukes til å knuse våre kurdiske allierte og andre demokratiske krefter som drev IS ut av store deler av Syria, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til VG, og legger til:

– Om Norge tier når vår NATO-allierte bryter FNs forbud mot angrepskrig, undergraves både folkeretten og Norges troverdighet som forsvarer av folkeretten.

VG har stilt Utenriksdepartementet to spørsmål om Tyrkernes angrep.

  • Hva er regjeringens reaksjon på Tyrkias angrep i nordlige Syria i helgen, der det antas at minst 30 mennesker skal ha mistet livet?
  • SDF, som var Norge og vestens allierte i kampen mot IS, er blant gruppene som nå angripes. Hvorfor er det nå så stille blant gruppens tidligere allierte?

Statssekretær i UD, Erling Rimestad, svarte tirsdag:

– Vi er bekymret over meldinger om at sivile er rammet. Situasjonen er uoversiktlig, men vi følger utviklingen og holder kontakt med nærstående land.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no