Riksrettskaoset: Slik kan demokratene felle Trump

Demokratene vil stille Donald Trump for riksrett for andre gang, men trenger drahjelp fra så mange som 17 republikanske senatorer.

  • Amund Bakke Foss
  • Nilas Johnsen
Publisert:

Etter den dødelige stormingen av den amerikanske kongressen den 6. januar, anklager Demokratene nå Trump for å ha oppildnet til «voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger».

Den sittende presidenten anklages også for ha «undergravd og forsøkt å hindre godkjenningen av resultatet av presidentvalget» og partiet ønsker derfor å stille presidenten for riksrett.

Med kun få dager igjen av Trumps presidentperiode er det foreløpig et åpent spørsmål hva som vil skje videre. VG har snakket med USA-forskere om den høyst kaotiske veien videre.

Ikke skikket mentalt?

Professor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo har riksrett og forholdet mellom amerikansk rettsstat og demokrati som interessefelt.

Han mener Demokratene nå har fire klare alternativer:

Det første og minst kompliserte alternativet, sier Stenseth, er nå å vente til klokken er 12.00 den 20. januar, da Joe Biden innsettes som president. Da er Trump borte, men da finnes det heller ingen garantier for at Trump ikke kommer tilbake i politikken, som for eksempel presidentkandidat i 2024.

– Skjer det, settes det ingen begrensninger på Trumps politiske fremtid, sier han.

VED MUREN: Trump skryter av å ha bygget en mur mot Mexico, men det eller meste er gammel mur som er blitt rehabilitert. Her er en han på skrytetur til Texas i går. Foto: MANDEL NGAN / AFP

Det andre alternativet er at det mye omtalte 25. grunnlovstillegget iverksettes. Det ville ha krevd at visepresident Mike Pence og over halvparten av kabinettet er enige om å frata Trump makten og felle ham.

les også

Trump om mulig ny riksrett: – Det er veldig farlig og skaper et voldsomt sinne

Representantenes hus stemte natt til onsdag norsk tid for å be Pence iverksette tillegget. Men Pence sier nei.

– Jeg mener ikke at en slik handling er i vår nasjons beste interesser, og jeg mener heller ikke at det er i tråd med grunnloven, skriver visepresidenten i et brev til leder i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi.

Dette grunnlovstillegget er i utgangspunktet tenkt for tilfeller der en sittende president ikke er skikket mentalt eller fysisk for å beholde presidentvervet.

Grafikk: Det 25. grunnlovstillegget

Grunnloven er uklar

Det tredje alternativet er Riksrett: Det kan bli en rask behandling i Representantenes hus. Der har demokratene flertall, men selve riksrettssaken og dommen skjer i Senatet.

– Der ligger det tidsmessige problemet. Senatet skal etter planen samles først den 19. januar og det vil ikke være tid til å behandle anklagen før Trump avsettes den 20. januar, sier forskeren.

Alene mot mobben: Politimannen Eugene villedet rasende Trump-tilhengere

Hva som da vil skje er høyst uklart, fordi Grunnloven ikke sier noe om veien videre. Stenseth, som til daglig følger riksrettsspørsmål tett, sier at det finnes tre ulike tolkninger av hvordan man da skal løse situasjonen.

  • En skole sier at det ikke går an å dømme en president etter han har gått av, og at riksrettssaken må ferdigstilles mens presidenten fortsatt sitter ved makten.
  • Den andre skolen sier at så lenge behandlingen startet mens presidenten som er anklaget fortsatt var president, kan behandlingen og dommen komme selv om maktskiftet har funnet sted.
  • Den tredje skolen sier at man kan behandle saken mot presidenten uavhengig av om han har gått av eller ikke.

PENCE OG PELOSI: Visepresident Mike Pence og leder for Representantenes hus Nancy Pelosi har begge nøkkelroller i det politiske dramaet i USA. Foto: ERIN SCHAFF / POOL

Deretter blir det enda mer komplisert:

– Siden grunnloven ikke sier noe klart om dette, kan Trump i teorien motsette seg dommen og ta saken til Høyesterett. Høyesterett, som har som oppgave å fortolke Grunnloven, har på sin side gjort det klart at alle riksrettsspørsmål må avgjøres av Kongressen og at den har makten til å ta den endelige avgjørelsen, sier Stenseth.

Professoren ønsker ikke å spå hva som skjer videre, men ser at Demokratene foreløpig ikke har støtte fra nok republikanere til å felle Trump i en eventuell riksrettssak.

– Hvordan de republikanske senatorene vil se på saken etter at Trumps jerngrep forsvinner den 20. januar, er det jo foreløpig vanskelig å si noe om, sier han.

For å få flertall i Senatet trenger nemlig Demokratene støtte fra 17 republikanske senatorer.

Se grafikk: Veien til riksrett. Saken fortsetter etter grafikken

Republikanernes dilemma

Amerikanske Todd Landman, professor i statsvitenskap og instituttleder ved University of Nottingham, har forklart VG om den kompliserte prosessen.

– Leder for demokratenes hus, Nancy Pelosi, har formulert seg politisk smart, sier han.

– Når saken kommer opp i Representantenes hus har demokratene fortsatt stort nok flertall til å sette i gang prosessen. Og da blir det loggført hvem som stemmer mot, så hver representant, også de republikanske, får et politisk dilemma å ta stilling til. Mange republikanere var kritiske til gjennomføringen av valget, men samtidig kommer det stadig nye bevis for hvor alvorlig angrepet på Kongressen faktisk var, sier professoren til VG.

STATSVITER: Professor i statsvitenskap, Todd Landman. Foto: Privat

Landman påpeker at Pelosi har brukt usedvanlig sterke ordelag om «å oppildne til opprør», men at det utvilsomt vil bli en juridisk diskusjon rundt om Trumps tale til «Save America March» var retorikk eller en konkret oppfordring til å storme Kongressen.

– Når saken så skal opp i Senatet, så trenger demokratene to-tredjedels flertall. Altså må så mange som 17 republikanske senatorer stemme for å felle Trump, forklarer Landman.

– Det er en vanskelig sak for republikanerne, ettersom mange senatorer stiller til gjenvalg om to år. Det vil kunne koste dem velgere dersom de stemte for å felle Trump, mens det også vil koste velgere å unnlate å felle ham, utdyper han.

les også

Alle presidentens menn

Saken er heller ikke uproblematisk for Demokratene.

– På den ene siden ønsker de å kjøre denne prosessen, men de kan bli beskyldt for å drive en politisk heksejakt. Samtidig kommer en prosess med riksrett i veien for utnevning av Joe Bidens regjering.

Mandag kalte Donald Trump planene om nok en riksrett mot ham for «fullstendig latterlig», og nekter ta selvkritikk for talen han holdt som oppildnet hans tilhengere til å storme Kongressen.

– Det er en fortsettelse av den største heksejakten i politikkens historie, sa Trump.
Publisert:

Les også

  1. Trump kan gå fri

    Hvis ikke visepresident Mike Pence og regjeringen hurtig avsetter president Donald Trump vil han bli stilt for riksrett.
  2. Ordene som kan ta Trump til riksrett

    Trump anklages for å ha oppildnet til stormingen av Kongressen. Men er det nok til å få ham dømt i en riksrettssak?

Mer om

Presidentvalget i USA

Flere artikler

  1. Flertall for å be visepresidenten fjerne Trump – Pence sier nei

  2. Trump om mulig ny riksrett: – Det er veldig farlig og skaper et voldsomt sinne

  3. 210 har signert riksrettsutkast – dette skjer videre

  4. New York Times: McConnell fornøyd med at det går mot riksrett

  5. Trump kan gå fri

Fra andre aviser

  1. Riksrettskaoset: Slik kan demokratene felle Trump

    Bergens Tidende
  2. Flertall for å be visepresidenten fjerne Trump – Pence sier nei

    Bergens Tidende
  3. Trump om mulig ny riksrett: – Det er veldig farlig og skaper et voldsomt sinne

    Bergens Tidende
  4. CNN: Skal stemme over riksrett mot Trump denne uken

    Bergens Tidende
  5. Donald Trump historisk - første president som er stilt for riksrett to ganger

    Bergens Tidende
  6. Pelosi presser Pence: Avsett Trump, ellers blir det riksrett

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no