ÅRETS TOPPER: Bildene viser kvinner verden over som fikk toppjobber i 2018. Øverst f.v.: Georgias president Salome Zurabishvili, Malaysias visestatsminister Wan Azizah, SPD-leder Andrea Nahles, FN-ambassadør Mona Juul, Etiopias president Sahle-Work Zewde, Mexico by-borgermester Claudia Sheinbaum, Arizona-senator Kyrsten Sinema, New Zealands statsminister Jacinda Ardern, CIA-sjef Gina Hapsel, Romanias statsminister Viorica Dancila og Colombias visepresident Marta Lucia Ramirez. Foto: Bildekollasj VG

Verdens kvinner får mer makt

ISTANBUL (VG) Flere kvinner blir statsledere og parlamentarikere. Det påvirker hvilken politikk som prioriteres og skaper rollemodeller, viser forskning.

– Vi skaper historie når vi danner en regjering med tre kvinnelige partiledere, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun holdt sin første pressekonferanse i ny regjering i januar, flankert av Frp-leder Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande.

I Norge innehar tre kvinner landets viktigste posisjoner; statsminister, finansminister og utenriksminister.

Norge er ett av verdens mest likestilte land. Men det er ikke bare hjemme at det går fremover for kvinner.

Hvert år får verden flere kvinnelige politikere. Det betyr ganske enkelt: Kvinner får mer makt.

Kvinner opp og frem

Stadig flere kvinner blir statsledere, regjeringsmedlemmer og representanter i parlamentene.

Kvinneandelen i verdens parlamenter har økt sakte, men sikkert med gjennomsnittlig 0,6 prosentpoeng hvert år siden 1995.

Den gang var 11,3 prosent av de folkevalgte politikerne kvinner, i dag er antallet 23,4 prosent. Det viser en rapport fra Den interparlamentariske union (IPU).

Den samme positive utviklingen ser vi i alle kontinenter; Europa som Midtøsten, Amerika som Afrika. Kvoteordninger for kvinner fungerer i praksis, slår IPU fast i rapporten.

Målet er 50/50 kvinner og menn i politikken, og der er vi altså ikke ennå. Men verden går definitivt riktig vei.

LEDESTJERNE: Rwanda er det landet i verden med flest kvinner i parlamentet, med to av tre kvinner. President Paul Kagame (i front) presenterte det nye parlamentet i september 2018 i Kigali. Foto: CYRIL NDEGEYA / AFP

Mange tror kanskje Norge er verdensmestere på likestilling. Men ett av de virkelige foregangslandene er Rwanda. Hit valfarter politikere for å lære om likestilling og hvordan få flere kvinner i maktens korridorer.

Landet har verdensrekord for kvinnerepresentasjon i parlamentet: To av tre er kvinner. Og ikke nok med det: I 2008 ble Rwanda det første landet i verdenshistorien med en overvekt av kvinner (64 prosent) i nasjonalforsamlingen.

Utgjør en forskjell

Så hva betyr det egentlig at vi får flere kvinner i politikken? En hel del, skal vi tro nyere forskning.

Høyere kvinneandel på regjeringsnivå betyr at sosiale spørsmål som helse, utdanning og matsikkerhet blir prioritert enda mer, har indiske forskere konkludert. Dessuten skaper det rollemodeller for jenter og kvinner verden over.

– Flere kvinner i ledelsen er bra for alle, fastslår Malawis ekspresident Joyce Banda overfor Bistandsaktuelt.

Hun ble i 2012 landets første kvinnelige statsleder og den andre demokratisk valgte kvinnelige presidenten i Afrika (etter fredsprisvinner Ellen Sirleaf Johnson i Liberia).

AFRIKAS MAKTKVINNE: Malawis ekspresident Joyce Banda var den andre kvinnelige statslederen i Afrika. Her er hun avbildet byen Blantyre i Malawi i august i år. Foto: AMOS GUMULIRA / AFP

VG har lagd en liten kavalkade om kvinner som har fått makt i året vi legger bak oss:

2018 var året da:

  • Georgia fikk sin første kvinnelige president; den tidligere utenriksministeren og franske diplomaten Salome Zurabishvili (66).
  • Romania fikk sin første kvinnelige statsminister; sosialdemokraten og EU-parlamentarikeren Viorica Dancila (54).
  • Delstaten Arizona fikk sin første kvinnelige senator (og sin første demokrat som vant senatsvalget siden 1994); den tidligere fredsaktivisten Kyrsten Sinema (42).
  • Etiopia fikk sin første kvinnelige president; diplomaten Sahle-Work Zewde (68).

ETIOPIAS PRESIDENT: Sahle-Work Zewde (68) ble valg til Etiopias første kvinnelige president i 2018. Her under et besøk til Sør-Sudan i oktober. Foto: AKUOT CHOL / AFP

  • Norge fikk sin første kvinnelige FN-ambassadør; diplomaten og statssekretæren Mona Juul, som ble Norges nye FN-ambassadør i New York og har fått jobben med å prøve å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. (2018 var for øvrig også året da FN fikk 50/50 kvinner og menn inn i sentrale ledelsesorganer.)
  • New Zealands statsminister Jacinda Ardern satte sin andre verdensrekord. Året etter at Labour-lederen ble verdens yngste kvinnelige statsleder i en alder av 37 år, fødte hun en datter og ble nummer to i kvinnehistorien til å være nybakt mor og statsleder samtidig.
  • Colombia fikk sin første kvinnelige visepresident; Marta Lucia Ramirez. Regjeringen består av åtte kvinner og åtte menn.
  • Tunisia fikk sin første kvinnelige ordfører; Ennahdas Souad Abderrahim (53) fra islamistpartiet ble ordfører i hovedstaden Tunis.
  • Mexico by fikk sin første kvinnelige borgermester; Claudia Sheinbaum.
  • Malaysia fikk sin første kvinnelige visestatsminister; Wan Azizah (65), kona til den fengslede politikerveteranen Anwar Ibrahim.
  • Den amerikanske etterretningstjenesten CIA fikk sin første kvinnelige direktør; etterretningsoffiseren Gina Haspel (62).
  • Tysklands sosialdemokrater SPD fikk sin første kvinnelige leder etter 155 år som politisk parti; Andrea Nahles (47), tidligere arbeidsminister og ungdomspartileder.

CIA-SJEF: Gina Hapsel ble i 2018 den amerikanske etterretningstjenesten CIAs første kvinnelige toppsjef. Foto: J. Scott Applewhite / AP

PS! Vil du få med deg flere gode nyheter fra verden? Følg nettstedet Verdens beste nyheter, som lages i samarbeid med SAIH, Spire, Changemaker og flere andre norske organisasjoner og bedrifter.

PPS! Det finnes dessverre mange eksempler på at vi har en lang vei å gå for å oppnå full likestilling:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder