ANGRIPER: Khalifa Haftar, som levde 20 år i eksil i USA, forsøker nå å ta full militær kontroll over Libya. Foto: ABDULLAH DOMA / AFP

Kupp, eksil og et ønske om makt: Dette er krigsherren som angriper Libyas hovedstad

BEIRUT (VG) Siden Libya kollapset etter diktatoren Muammar Gaddafis død, har landets befolkning lett etter en vei ut av kaoset. Den tidligere CIA-tilknyttede Khalifa Haftar mener han er redningen, men flere frykter han er landets neste autoritære leder.

Torsdag i forrige uke sendte den 75 år gamle krigsherren Khalifa Haftar ut en dramatisk lydmelding.

– Tiden er inne, sa han.

I dagene før hadde den svært bekymrede António Guterres, generalsekretæren i FN, selv reist til Libya for å få Haftar til å stanse sine planer. Han mislyktes.

Khalifa Haftar ga sine flere tusen lojale opprørskrigere ordre om å gå til angrep på Libyas hovedstad.

Siste: Den eneste fungerende flyplassen i Libyas hovedstad Tripoli ble mandag rammet av et luftangrep. Søndag kunngjorde LNA-militsen at den hadde gjennomført de første luftangrepene nær Tripoli.

Hvem er mannen som nå tror han kan ta militær kontroll over hele Libya?

les også

Frykter full bykrig i Libyas hovedstad: Slik opplever innbyggerne angrepet

Kupp med Gaddafi

Haftar er ingen ny mann på den libyske militære og politiske scenen.

I 20-årene var han kadett i det libyske militæret, da han deltok i militærkuppet mot det libyske monarkiet og Kong Idris i 1969. Kuppet var ledet av den 27 år gamle obersten Muammar al-Gaddafi.

Haftar ble raskt en av den offensive Gaddafis mest populære offiserer. I et intervju sa Gaddafi en gang: «Han var min sønn, og jeg var hans spirituelle far».

I 1987 var Libya i krig Tsjad, om et landområde i Sahara inne på Tsjads territorier. Gaddafi ga Haftar ansvaret å lede sin soldater i kampen. Krigen ble døpt «Toyota-krigen» på grunn av pickup-bilene det tsjadiske militæret brukte i et lynangrep på de libyske soldatene.

Angrepet førte til et sviende nederlag for Haftar og hans menn. Flere tusen libyske soldater ble drept og Haftar og 400 andre ble tatt til fange.

ØNSKER INTERNASJONAL STØTTE: Haftar i et møte med den franske presidenten Emmanuel Macron i 2017. Foto: JACQUES DEMARTHON / AFP Foto: JACQUES DEMARTHON / AFP

les også

USA trekker styrker ut av Libya

CIA-samarbeid og eksil i USA

Diktatoren i Tsjad, Hissène Habré, var tungt støttet av CIA, som så Habre som en militær motvekt mot Gaddafis økende makt i Nord-Afrika.

Gaddafi, som nektet for å ha invadert Tsjad, sto ikke opp for Haftar og hans libyske soldater som var tatt til fange. Det gjorde Haftar rasende, og fra fengsel begynte han å planlegge et angrep mot hans tidligere sjef, Gaddafi.

Fra 1988 var han alliert med en libysk opposisjonsgruppe med base i Tsjad, og med støtte fra CIA, som ønsket Gaddafis død, planla de et kuppforsøk.

les også

Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn

Kuppforsøket lyktes aldri, og endte med at CIA, med fly og helikopter, evakuerte Haftar og 350 andre libyske kuppmakere ut av landet.

Haftar fikk hjelp av amerikanerne til å flykte til USA, der han startet et liv i eksil i Virginia. Han fikk statsborgerskap og bodde ikke langt fra CIAs hovedkontorer. Han skal ha samarbeidet med CIA som flere attentatplaner på Gaddafi.

STYRKEFORHOLD: Dette oppdaterte kartet over styrkeforholdene til de krigende gruppene i Libya viser Khalifa Haftars LNA i rødt. Den FN-støttede regjeringen og deres allierte i blått. Ulike opprørsgrupper i sør i grønt. Foto: Liveumap

Returnerte under opprøret

Haftars ønske om å ta knekken på Muammar al-Gaddafi forble en fjern drøm, men i 2011, så han en mulighet. Som et ledd i folkeopprørene i store deler av den arabiske verden i 2011, reiste libyere seg også mot Muammar al-Gaddafi.

Demonstrasjonene som startet fredelig, ble møtt med militær motstand, og opposisjonen tok derfor til våpen. Gaddafi mistet rask makten i Libyas nest største by, Benghazi, der demonstrasjonene hadde startet. Benghazi, som ligger i øst, ble sett på som revolusjonsbyen, og fra her startet en frontlinjekrig langs Middelhavskysten. Etter en FN-resolusjon om å beskytte sivile liv fra Gaddafis styrker i Benghazi, fikk opprørerne flystøtte fra en rekke NATO-land, deriblant Norge. Med massiv folkelig støtte mot Gaddafi, en tungt bevæpnet og relativt samlet opprørsgruppe på bakken og med bombing fra NATO, klarte ikke Gaddafis hær å stå imot.

Det var på dette tidspunktet Khalifa Haftar returnerte fra eksil i USA.

Han satte opp base i Benghazi, og ble leder for en egen opprørsgruppe, men forble ganske anonym de neste årene, frem til 2014.

les også

ICC: Gaddafis sønn kan tiltales for forbrytelser mot menneskeheten

Hevdet å kjempe mot terror – ble populær

2014 var et svært dårlig år for Libya, og situasjonen øst i landet var dramatisk. Islamistgruppen Anshar al Sharia – med bånd til al-Qaida – var i kontroll kystbyen Derna – og gruppen utførte en rekke henrettelser og angrep mot politi, advokater og menneskerettighetsaktivister i Benghazi.

I en dramatisk TV-tale oppfordret Haftar til å reise seg opp mot det folkevalgte parlamentet i Tripoli, som han mente hadde mislyktes i «kampen mot terror». Samtidig annonserte Haftar en egen plan for å drive islamister og jihadister ut av Benghazi og de østlige delene av landet.

Talen gjorde Haftar raskt populær. Han kalte offensiven for «Operasjon verdighet», men målet hans ble ikke nådd før to år senere, i 2016, da kampene i både Benghazi og nabobyen Derna roet seg.

Haftar ble i øst sett på som en mann som kunne rydde opp, og hans popularitet økte til nye høyder.

Da VG snakket med folk i Benghazi på det tidspunktet, var hans popularitet tydelig. En unge lege sa det slik:

«Jeg og min familie har det bra nå her i øst. I vest (der hovedstaden Tripoli ligger) er det som et helvete. Alle elsker Haftar her, han bekjemper terrorisme og bygger opp landet igjen».

FORSØK PÅ Å OVERTALE HAM: FNs generalsekretær Antonio Guteterres møtte Khalifa Haftar i forrige uke for å overtale ham til ikke å angripe Tripoli. Foto: Reuters

Vil ta hele landet

Siden dette har Haftar og hans opprørsgruppe «Den libyske nasjonale hæren» (LNA) befestet sin makt over hele øst-Libya, og den siste tiden har de sakte, men sikkert, rykket mot vest og hovedstaden Tripoli.

I Tripoli sitter en FN-støttet og internasjonalt anerkjent regjering, som kontrollerer byen i samarbeid med en rekke ulike militsgrupper.

På torsdag ga Haftar en ordre han har planlagt lenge: Han ba sine flere tusen krigere om å angripe Tripoli.

Gjennom helgen har kampene rast i utkanten av hovedstaden. Spørsmålet er nå om han har nok militærkraft og nok folkelig støtte til å klare å ta makten i Tripoli og de andre restene av landet.

Innbyggere i Tripoli som VG snakket med i helgen, beskriver hamstring av bensin og matvarer. Flere tror kampene vil bli langvarig.

Ifølge AFP skal minst 32 mennesker være drept i kamper siden angrepserklæringen på torsdag.

MØTER MOTSTAND: Styrker som forsøker å forsvare Tripoli fra Haftars LNA fotografert søndag utenfor Tripoli. Foto: STRINGER / EPA

Vil han ha demokrati?

Hva vil Haftar? Angrepet på Tripoli kommer rett i forkant av en kommende FN-støttet konferanse sørvest i landet, der det var meningen at de krigende partene skulle finne en enighet og planlegge et mulig valg, som lenge har vært utsatt.

Men Haftar valgte å angripe før konferansen, mulig for å bedre sin forhandlingsposisjon.

Med uttalt støtte fra Russland, Egypt og flere mektige og rike land i Gulfen blir han ofte beskrevet som den «sterke mannen» som kan ende Libyas mange år med kaos og anarki.

Likevel er mange også usikre på hans holdninger til demokrati.

I et intervju i 2018 sa han at Libya ennå ikke er «klar for demokrati»

Libyas innenriksminister, Fathi Bashagha, som sitter i Tripoli, sa nylig til al-Jazeera:

– Hvorfor bruke våpen og makt for å terrorisere og drepe det libyske folket? Og hvorfor tvinge dem til å akseptere bare en ting, nemlig å bli styrt av en militærdiktator? Hva gjør Mr. Haftar til en bedre kandidat enn andre libyere?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder