FØRSTE GANG: Det berømte bildet av hele jordkloden fullt opplyst, ble tatt 7. desember 1972. Hverken før eller senere har noen sett et lignende skue. Foto: NASA

Da vi endelig så oss selv

De tre astronautene på Apollo 17 var de første – og foreløpig siste – som har sett jorden på denne måten.

Historiens foreløpig siste måneferd hadde vart i fem timer og seks minutter. Det var den 7. desember 1972, og de tre astronautene om bord befant seg nå 45000 kilometer ute i rommet.

Alt fotoutstyret var pakket ned, med unntak av et av de svenske Hasselblad-kameraene. En av månefarerne grep det og tok en serie eksponeringer av jordkloden som nå raskt ble mindre bak dem.

Det var strenge regler for fotografering på romferdene. Film var et begrenset gode som var strikt rasjonert, og fotograferingen hadde et rent dokumentarisk formål. Et kunstnerisk aspekt fantes det intet rom for.

Lite ble sagt om bildene som ble tatt akkurat disse minuttene. Det var først etter at mannskapet hadde vendt trygt tilbake til jorden, og filmene var fremkalt, at det ble oppdaget hvilken skatt de rommet:

For første gang var hele jordkloden, fullt opplyst, fotografert fra verdensrommet.

Denne saken ble første gang publisert 15. januar 2012.

HVEM VAR FOTOGRAFEN: En av disse astronautene (Harrison Schmidt, Gene Cernan eller Ron Evans) tok det berømte bildet av «The Blue Marble». I dag tror de fleste at det var Schmidt. Foto: NASA

The Blue Marble

Gjennom et tynt skylag rundt ekvator var nesten hele Afrikas kystlinje synlig, helt fra Middelhavet i nord. Sahara og den arabiske halvøy sandfarget og tydelig avtegnet lengst oppe, i likhet med det skoggrønne Madagaskar utenfor Afrikas østkyst. Samt et drivende hvitt Antarktis, innhyllet i skyer og opplyst av et sørlig sommersolverv.

Astronautene hadde først problemer med å gjenkjenne kontinentene, de så nemlig Antarktis lengst oppe.

I vektløs tilstand er det ingen «nord» eller «sør», så månefarerne så kloden omvendt av slik vi tenker oss den. Derfor er også alle bildene dreiet 180 grader i ettertid.

Sjefingeniør Dick Underwood hadde ansvar for fotoopplæring av NASAs astronauter, og fikk filmene på sitt skrivebord etter en romferd.

Jeg var den første som fikk se bildet. Da jeg så det, sa jeg «Boy, that's it!», mintes Underwood i ettertid.

Av en serie bilder som astronautene tok i løpet av få minutter, var det kun fire relativt gode eksponeringer som viste kloden fullt opplyst, og av disse igjen var det ett som pekte seg ut.

Bildet havnet umiddelbart på forsider over hele verden.

Under tilnavnet «The Blue Marble» - Den blå klinkekulen - er bildet blitt et av verdens aller mest publiserte fotografier.

EARTHRISE: Bildet av Jorden som stiger opp over månens overflate, ble tatt julaften 1968 av mannskapet på Apollo 8. Foto: NASA

Earthrise

Første gang mennesket hadde sett vår egen klode utenfra, var under den aller første måneferden med Apollo 8.

Mannskapet, som aldri landet på månen, fikk se - og fotografere - en halv jord som steg opp bak månens horisont. Også et av verdens mest kjente fotografier, som har fått navnet «Earthrise». Men hele kloden fikk de aldri se.

Etter 1972 har ingen mennesker vært så langt ute i rommet.

Derfor er de tre astronautene på Apollo 17 ikke bare de første, men også de siste som fikk se jorden på denne måten.

Det skyldtes at Apollo 17 ble skutt opp om natten. Etter fem timers ferd befant den seg i eksakt riktig vinkel til både jorden og solen, slik at hele jordkloden et kort øyeblikk var opplyst av solen og synlig fra romfartøyet.

Hvem som tok bildet, er det fremdeles uklarhet om. Alle tre astronautene har hevdet at de gjorde det. I dag antar de fleste at det var Harrison «Jack» Schmidt som var den historiske fotografen. NASA krediterte hele mannskapet.

Paradoksalt nok - av all den kunnskap og ny viten som måneferdene brakte oss - så er det bildene av jorden vi husker best.

Kun 24 mennesker har vært i det ytre rom, 12 av dem spaserte på månen, og hver og en av dem fikk livet sitt endret. Er det noe alle sammen kan enes om, så er det at synet av den vakre, runde, fargerike kloden vår mot den store, svarte uendeligheten gjorde noe med dem. Så skjør, så sårbar, med en tynn livgivende hinne av en atmosfære.

Menneskeheten kom seg til månen, men det var det vi så i speilet som gjorde dypest inntrykk.

ETTERTRAKTET: En bleknende papirkopi av dette bildet av Buzz Aldrin ble solgt for 200 000 kroner på en auksjon i London i 2011. Foto: NASA

Auksjon

Franske Victor Martin-Malburet (28) vokste opp med foreldre som var kunstsamlere. Selv fattet han tidlig interesse for bildene fra romfartens første tiår. Nærmere bestemt for papirkopier og forstørrelser som NASA laget den gang. Etter hver romferd ble filmene duplisert. Originalene ble låst ned, mens det ble laget papirkopier fra duplikatene, stemplet og nummerert av NASA.

Under letingen ble han kjent med Felix Winkler (26). Sammen reiste de to unge franskmennene rundt og kjøpte opp originale papirkopier. Til slutt ble det verdens største fotosamling fra disse årene.

– Jeg skjønte at disse bildene hadde noe magisk ved seg, en poetisk dimensjon i tillegg til den historiske, politiske og forskningsmessige betydningen, uttalte Martin-Malburet da samlingen i 2011 ble lagt ut for salg på auksjon hos Bloomsbury i London.

De nær 300 bildene innkasserte til dels astronomiske summer. Den snart 50 år gamle svakt bleknende kopien på 20 x 25 cm av «The Blue Marble» ble solgt for 14 000 pund, eller 126 000 kroner.

BRUKT PÅ MÅNEN: Dette Hasselblad-kameraet ble brukt ombord på Apollo 15, ble solgt for 5,5 millioner kroner på en auksjon i Wien i 2014. Foto: Scanpix

Vintage

Originale vintage romfartsbilder fra 60- og 70-tallet dukker med jevne mellomrom opp på kunstauksjoner, til stadig stigende priser.
Enkelte av bildene ble opprinnelig valgt bort av NASA selv og ikke lagt inn i arkivene fordi de ansvarlige hos NASA mente at de hadde lignende bilder av bedre kvalitet. Derfor oppleves de som «nye» og ukjente fotografier når de plutselig dukker opp. Det bidrar selvsagt til å øke prisen.

Synes du selve motivene er fine, kan du skaffe deg dem selv, uten å ha en velfylt lommebok. NASA har en forbilledlig policy når det gjelder fotografier, alle NASAs bilder kan gratis lastes ned fra nettet til ikke-kommersiell bruk. Men da går du selvsagt glipp av vintagefølelsen av gammelt fotopapir ...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder