TILBAKE I SVERIGE: Patricio Galvez blir stort sett møtt med gratulasjoner på gaten i hjembyen Göteborg. Men han har også opplevd trusler. Foto: Mattis Sandblad

Han hentet hjem sine syv barnebarn – råder norsk morfar til å reise til Syria

GÖTEBORG (VG) De syv barna som vokste opp under IS våkner om natten og roper etter moren sin. Men morfar Patricio Galvez (50) vet at han trolig aldri ville kunnet ha reddet barnebarna, uten å miste sin datter først.

De syv små barna, alle under åtte år gamle, har opplevd krig på sitt aller mest brutale. Det er lett å glemme – siden IS førte en barbarisk terrorkrig – men for å beseire det såkalte kalifatet ble IS-områdene bokstavelig talt jevnet med jorden.

For barneflokken på syv var de siste månedene et levende mareritt. Deres svenske mor Amanda døde i et bombeangrep. Faren, den norske IS-krigeren Michael Skråmo, kjempet til det siste, ble fanget og drept. Hans eldste sønn, en åtte år gammel gutt, så sin far skutt i nakken.

– Han forteller at han så sin far bli drept, men jeg håper og tror at guttungen var inne i huset da det skjedde, og først så den døde kroppen etterpå. De siste ukene med krig var grusomme, og det kom etter en lang periode med flukt og kamper, som var et enormt stress for barna, forteller morfaren Patricio Galvez til VG.

les også

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

SYV BARN: Patricio Galvez med sine barnebarn. Den eldste gutten er åtte år, så følger en gutt på syv og to tvillingjenter på fem. De tre minste barna, en jente på fire, en jente på to, og en gutt på ett, ble født i Syria. Foto: PRIVAT

Skjult under jorden

I Baghouz, den siste byen som IS holdt, ble barna holdt i underjordiske tunneler mens kampene raste på bakken over dem. Det er et mirakel at barna overlevde. De er strekt preget, og vil trolig være det i veldig lang tid, forteller morfaren.

– Den tragiske sannheten er at den eneste redningen for barnebarna mine var at begge foreldrene døde. Som foreldreløse fikk de hjelp ut av området av to andre IS-kvinner.

– Men barna har ikke kunnet forstå hva som har skjedd. De minste barna innser ikke at foreldrene er døde, de tror at de er på sykehus. De våkner om natten, gråter og roper på sin mamma.

Barna tas nå hånd om av det svenske barnevernet, og de bor på et hemmelig sted. Patricio ble kjent verden rundt da han dro til Syria og Irak for å hente barna hjem, blant annet etter en reportasje i avisen Wall Street Journal. I slutten av april traff VG ham i Erbil i Nord-Irak, utmattet og fortvilet, men med en urokkelig tro på at det ville gå til slutt – slik det gjorde i midten av mai.

VG-SPESIAL: DETTE ER NORGES ARV ETTER IS

Trusler og gratulasjoner

Etter at han kom hjem, er Patricio blitt et kjent fjes i nabolaget sitt i Göteborg. Når den svarthårede 50-åringen kommer for å treffe VG, går forbipasserende bort for å gratulere ham. Men ikke alle har like gode hensikter. Galvez, opprinnelig fra Chile, har også opplevd å bli truet på gaten.

– Man frykter at barna skal bli utsatt for vold og trusler fra høyreekstreme, det er en belastning at vi er blitt så kjent, forteller Patricio.

Han har reflektert mye på dette etter at han kom hjem: Han brukte mediene for å få oppmerksomhet rundt sin desperate kamp for å redde barna, og trolig var det sterkt medvirkende til at den svenske regjeringen bestemte seg for å hente dem hjem.

– Jeg lurer på om barna ble for mye eksponert, men samtidig hadde jeg ikke noe annet valg. Svenske myndigheter ville ikke gjøre noe. Da jeg dro til Irak og Syria var det ingen land som hentet barn hjem fra leiren.

TUNGT: For Patricio Galvez er tankene om hvordan hans datter Amanda kunne ta med seg sine barn til IS vonde å forholde seg til. – Jeg kan tilgi, men aldri forstå, sier han. Foto: Mattis Sandblad

les også

Forsvaret hentet ut de norske barna fra Syria

Banet vei for de norske

De syv ukene Patricio tilbrakte i regionen var også med på å bane vei for andre barn. Norge sa at de ville lære av hvordan svenske myndigheter håndterte saken til de syv foreldreløse barna, og mandag denne uken kom nyheten om at fem foreldreløse, norske barn er blitt hentet hjem fra Syria.

– Det gjør meg glad å høre det. De norske barna, og mine barnebarn, utgjør ingen trussel mot våre samfunn. De er helt uskyldige og ofre for sine foreldres handlinger. Men dersom de hadde de blitt holdt igjen i leiren, og måtte vokse opp i Syria, så ville de kunne ha blitt radikalisert. Det ville vært mye mer farlig å la dem bli der.

Men hva så med de øvrige norske og svenske barna, de med mødre som fortsatt er i live.

– Norge har jo lover som betyr at man kan hente kvinnene hjem, og dømme dem til fengsel for det de har gjort. Det vil være bedre for kvinnene på sikt, for da kan man forsøke å rehabilitere dem.

– Barna må hentes uansett. Ingen av barna fortjener å fortsette å lide i den leiren. Forholdene er grusomme, det kommer til å bli en hard sommer. Det kan ende meget ille.

les også

Røde Kors om IS-kvinnenes barn: Norge bør gjøre mer for barna

Patricio er i kontakt med bestefedrene til to av de norske barna. Han er i tvil om hvilke råd han skal gi. Prosessen med å hente barna hjem er nå i gang, og det mest fornuftige er kanskje å overlate saken til myndighetene. Samtidig vet han at den norske regjeringen har sagt at mødrene må gi barna fra seg for å få hjelp.

– Mitt råd til den norske morfaren er å dra til Syria, bli kjent med situasjonen på bakken, forsøke å besøke leiren og få snakket med sin datter om hva hun vil at skal skje med barna.

– Det er slitsomt, men risikoen er overdrevet. Erbil i Nord-Irak er en trygg base, og jeg følte meg trygg i det kurdiske området i Syria også.

Det beste for norske besteforeldre er å håpe på et samarbeid med norske myndigheter, mener Patricio. Men selv opplevde han at det tok svært lang tid før han ble lyttet til. De norske besteforeldrene til to av barna har skrevet brev til UD, foreløpig uten å bli hørt.

les også

Faren til Bastian Vasquez: «Ikke la våre barnebarn straffes for foreldrenes feil»

EKSTREM: IS-kriger Michael Skråmo mistet livet da han kjempet for terrorkalifatet i Syria. Foto: VIDEOGRAB

Leter etter svar

Patricio har enda en ting til felles med norske besteforeldre til IS-krigere og IS-kvinner: Den umulige letingen etter et svar på hvordan deres barn kunne bli del av IS. Hvordan de kunne ta sine barn med til terrorkalifatet.

– Jeg tror hun var på leting etter en mening med livet, som hun trodde hun fant da hun konverterte til islam. Hun trodde de dro til en frigjøringskrig, men IS begikk grusomme handlinger.

Både Patricio og foreldrene til Skråmo forsøkte lenge å overtale sine barn til å rømme fra IS, før det ble for sent. Men de to konvertittene var så radikalisert at de ikke innså at de kjempet en tapt krig.

– Jeg kan tilgi min datter, men jeg kan aldri forstå hva hun har gjort. Hun og Michael har betalt med sine liv. Men barna har også betalt en altfor høy pris for sine foreldres synder. De var nære på å dø og et tøft liv venter dem. Men jeg tror de vil komme over sine traumer på sikt.

– Barnebarna mine gir meg trøst til å komme over sorgen over tapet av min datter. De er beviset på at den eneste metoden er kjærlighet. Med vold kan man aldri overvinne andre. Bare med kjærlighet.

PS: VG har snakket med morfaren til de to norske barna som er nevnt i denne saken. Han sier han er sjeleglad for at de fem foreldreløse norske barna, og de syv barnebarna til Patricio, har fått komme hjem.

– Jeg håper jo at både mine to barnebarn, og min datter, skal få samme mulighet. Jeg forsøkte å hente henne hjem fra Syria helt i begynnelsen, men jeg lyktes ikke. Jeg håper jo på Norges hjelp, men jeg vil tenke nøye på rådene fra Patricio. Om det ikke finnes annen hjelp, så må jeg kanskje gjøre noe selv. Men hvis jeg drar vil jeg ikke være i offentligheten selv, og jeg vil skjerme barna mest mulig, sier han til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder