SJEFREDAKTØR: Lina Attalah (37) leder nettavisen Mada Masr. Foto: Privat

«Jeg er veldig redd, men har vi et annet valg?» Møt redaktøren i Egypts siste uavhengige avis

Lina Attalah vet at jobben hun gjør er farlig. Søndag ble hun pågrepet og satt i håndjern, etter at sikkerhetsstyrker stormet redaksjonen hun leder. Nå snakker sjefredaktøren til VG.

De ni mennene var kledd i sivilt da de brøt seg inn i redaksjonen med makt. Mens de gjennomsøkte avislokalet sentralt i Kairo nektet de å si hvem de var.

For sjefredaktør Lina Attalah og de andre journalistene i den uavhengige nettavisen Mada Masr, var det likevel aldri noen tvil: Det var sikkerhetsstyrkene til landets autoritære regime som hadde bestemt seg for å slå til mot dem.

En usensurert stemme i et sensurert land

Redaksjonen var fulltallig akkurat denne søndagen, fordi journalistene var samlet for å diskutere pågripelsen av en av deres redaktører, Shady Zalat, i hans hjem to dager i forveien.

Nå var regimet kommet for å slå enda hardere ned på nettavisen – som de siste årene har vunnet flere priser for sitt arbeid med kritisk og uavhengig journalistikk i ett av verdens farligste land for journalister.

FØR ARRESTASJONENE: Redaksjonen i Mada Masr. Organisasjonen «Reporters without borders» kaller Egypt et av verdens største fengsler for journalister og 25 journalister ble fengslet i 2018, ifølge «Committee to Protect Journalists». Foto: Roger Anis

Resten av landets aviser sensureres eller kontrolleres av regimet til president Abdel Fattah al-Sisi – som siden mindre protester fant sted i september har arrestert over 4000 mennesker. Bare de siste ukene har aktivister, universitetsprofessorer, advokater, journalister og politiske opposisjonelle blitt arrestert.

Da sikkerhetsstyrkene arbeidet seg gjennom redaksjonen på søndag, var journalistene på forhånd forberedt på at dette kunne skje når som helst.

Folk på utsiden ble varslet og nyheten spredde seg raskt. Advokater, venner, familiemedlemmer og diplomater fra den franske ambassaden samlet seg utenfor kontorene, men fikk ikke lov til å entre lokalet.

KORTVARIG DEMONSTRASJON: Etter kortvarige demonstrasjoner mot president Sisi i september er over 4000 mennesker fengslet i Egypt. Foto: MOHAMED ABD EL GHANY / X02738

Ført vekk og satt i håndjern

De ni mennene tok journalistenes laptoper og telefoner, og spurte om passord. De 16 journalistene som befant seg i lokalet ble bedt om å sitte i ro. Mennene begynte så å avhøre sjefredaktør Lina Atallah.

Etter tre timer ble Attalah ført ut, sammen med to andre journalister. De ble tatt med til en politistasjon og påført håndjern. Etter noen timer ble de løslatt og nesten samtidig ble også Shady Zalat, som tidligere var arrestert i sitt hjem, kjørt ut på en hovedvei utenfor Kairo og dumpet i veikanten.

Mada Masr publiserte så et bilde av de løslatte:

«Må vi sensurere oss, legger vi ned avisen»

Denne uken, etter løslatelsen, har VG intervjuet Mada Masrs sjefredaktør, Lina Attalah, over telefon fra Kairo.

Hun forteller at det som skjedde på søndag skremte dem alle.

– Vi var alltid forberedt, men det var virkelig skremmende likevel. Er jeg redd? Ja, jeg er veldig redd, men har vi et annet valg enn å fortsette?

Attalah forteller at journalistene kom tilbake til kontoret onsdag for å rydde opp og få tingene deres tilbake på plass.

De gjorde seg klare til å fortsette arbeidet med undersøkende og gravende journalistikk, men vet fortsatt ikke om det er mulig.

– Vi er ikke sikre på hvor lett det vil være å fortsette med det vi har gjort. Men hvis vi ser at vi sensurerer oss selv etter det som var en skremmende hendelse for oss alle, vil vi heller legge ned organisasjonen vår. Tanken har alltid vært at vi ikke bare er her for å overleve, vi er her for å gjøre den typen av journalistikk vi tror på.

LØSLATT: Sjefredaktør Lina Attalah sammen med Shady Zalat, som ble pågrepet i sitt eget hjem i forrige uke. Bildet er tatt i redaksjonen torsdag denne uken. Foto: Privat

Vil fortsette helt til det er umulig

Mada Masr ble opprettet i 2013, det samme året som hærsjefen al-Sisi tok makten i landet i et militærkupp. Undertrykkelsen av opposisjonelle, aktivister og menneskerettighetsforkjempere skjøt også i været det samme året.

I 2017 ble Mada Masr, sammen med en rekke andre sider, blokkert i Egypt, fordi myndighetene mente de «spredde løgner» og «støttet terrorisme», en vanlig anklage mot kritiske stemmer i Egypt. Nettstedet kan siden den gangen kun ses via VPN eller andre kompliserte tekniske løsninger.

Stormingen av avisens lokaler kom kort tid etter publiseringen av en artikkel som avslørte at president Sisis sønn hadde mistet en stilling i etterretningstjenesten som følge av at han hadde gjort en for dårlig jobb. Det ble torsdag kveld kjent at det var den utløsende årsaken til stormingen.

les også

Samtidig som Egypts president fengslet tusener, snakket Erna om økt samarbeid i møte

Ber Norge reagere

Søndagens aksjon mot den hardt prøvede nettavisen fikk mye oppmerksomhet internasjonalt.

– Mada har vist et stort mot ved å reportere nyheter mot alle odds og i møte med brutal undertrykkelse, sa Komiteen for beskyttelse av journalister.

USAs utenriksminister Mike Pompeo gikk ut og krevde at Egypt respekterer pressefrihet i landet.

Det tyske utenriksdepartementet uttalte: «Arrestasjonen og stormingen av redaksjonen til Mada Masr representerer, slik vi ser det, en svært bekymringsverdig forverring av pressefriheten i Egypt.»

En rekke andre lands myndigheter har også uttalt seg.

Fra norske myndigheter har det vært stille.

VG har tidligere omtalt hvordan Erna Solberg i et møte med president Sisi, som fant sted samme uke som egyptiske myndigheter arresterte tusener, ikke tok opp arrestasjonene. Møtet handlet blant annet om Norges kampanje for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd – der Norge trenger så mange stemmer som mulig.

les også

Norge ber om diktatur-støtte til plass i Sikkerhetsrådet

MØTE: Erna Solberg sammen med Abdel Fattah al-Sisi i møte under FNs generalforsamling i New York i september. Foto: Egyptiske myndigheter

Sjefredaktør Attalah omtaler Norges manglende uttalelser slik:

– Selvfølgelig er det en verdi i at stater holder hverandre til ansvar for brudd på ytringsfrihet og politiske- og sivile rettigheter. Ansvarliggjøring spiller en viktig rolle i den globale maktdynamikken. Dette gjelder også for Norge, særlig fordi landet tidligere har hatt en positiv rolle i beskyttelsen av menneskerettigheter.

Selv om Lina Attalah vet at hun og redaksjonen risikerer nye aksjoner mot dem, og kanskje også fengsel, er hun bestemt på at hun ikke vil gi opp:

– Vi må prøve å fortsette arbeidet helt til det er totalt umulig for oss, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder